INVASJON PÅ DØRMATTA: «Seksten år etter at USA invaderte Irak i håp om å innsette en vennligsinnet regjering, klarer landet knapt å holde sin egen ambassade trygg», påpeker The Economist etter at den amerikanske ambassaden i Bagdad nyttårsaften ble stormet av bråkmakere med brannbomber som er tilknyttet den Iran-støttede sjiamilitsen Kataib Hizbollah. Ambassadeansatte ble sittende i bomberom mens tusenvis av pro-iranske demonstranter ropte «død over Amerika», og President Trump sendte i går over hundre nye soldater for å sikre ambassadekomplekset. (Selve demonstrasjonen ble oppløst etter nesten to hele dager, på ordre fra militslederne.)
Opptakten til eskaleringen i Irak/Usa/Iran-krisen er at et rakettangrep på en irakisk militærbase 27. desember – det ellevte på to måneder – endte med at en amerikansk konsulent ble drept og fire amerikanske soldater skadd. USA svarte to dager senere med et luftangrep mot Kataib Hezbollahs baser der minst 25 militskrigere ble drept, uten at det amerikanske bombetoktet inne i Irak var godkjent av irakiske myndigheter. Militsen har vært brukt av irakerne til å bekjempe IS, og er delvis underlagt irakiske styrker, som i praksis lot ambassade-opptøyene skje nyttårsaften. New York Times beskriver dette som «den nye virkeligheten» i konflikten. Avisa mener både USA og Iran feilberegnet hverandres respons etter de ulike angrepene, og at den tilspissede situasjonen i Bagdad bare vil være den første av flere lignende konfrontasjoner – i en svært komplisert situasjon der irakiske myndigheter forsøker å manøvrere i en stor folkelig motstand mot USAs militære tilstedeværelse som Teheran vil utnytte.

EKSTREMVÆR 2020: Australia er et land vel kjent med skogbranner. Men storbrannen som herjer landet nå er helt utenom det vanlige. Aldri før har så store områder stått i flammer: Fra det sørlige Queensland, gjennom det folkerike New South Wales i vest hvor Sidney ligger, samt inn i Gippsland, ved Perth i øst og på øya Tasmania. Det totale areal brent siden 1. juli er seks ganger så stort som det flammene tok i Amazonas i sommer, og tre ganger større enn California-brannene i 2018.
Situasjonen er så alvorlig at delstaten New South Wales har erklært unntakstilstand. 17 personer er så langt døde som følge av brannene. En frivillig brannmann døde mandag da en brannvind løftet brannbilen fra bakken og knuste ham. En halv milliard dyr er anslått døde. Ifølge enkelte beregninger er de økonomiske konsekvensene i hundremillionersklassen per dag, bare i tapt verdiskapning i Sidney. Skadekostnadene kommer i tillegg, med nåværende anslag på 1300 hus brent ned, og 500 skadet. Flere hundre tusen planlegges evakuert. Myndighetene har satt inn forsvarsstyrker i brannbekjempelsen, og er lovet internasjonal hjelp.
Sommersesongen er fortsatt i startgropa i Australia. Til helga skal forholdene bli verre: Hetebølgen fortsetter på andre uka med rekordhøye temperaturer over 40 grader enkelte steder, tørr luft og kraftige vinder som bærer glør med seg over lange avstander. Dette følger en vårsesong som gikk inn i bøkene som den tørreste hittil målt.
Australia er et av de landene i den rike delen av verden som er mest sårbare for klimaendringer. Forskere har advart myndighetene om hyppigere og mer intense skogbranner etter hvert som oppvarmingen skrider frem.

HABILITETS-STRID OM NAV-GRANSKERNE: Justisdepartementets lovavdeling konkluderte i romjula med at det bare foreligger en «avgrenset inhabilitet» for de tidligere høyesterettsdommerne Finn Arnesen og Jens Edvin Skoghøy, som henholdsvis leder og er medlem i det forsøksvis uavhengige utvalget som skal granske hvordan flere titalls personer er blitt uskyldig dømt for trygdesvindel.
Det var jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo som i desember mente Arnesen og Skoghøy kunne ha «et klart insentiv til å vinkle granskningen til sin fordel». Bakgrunnen var at begge i 2012 var med på å dømme en mann for å ha tatt med seg sykepenger til Spania. (Andre jurister mener utenlandsoppholdet har for liten betydning i dommen til å kunne utløse inhabilitet og at hele saken er kraftig overdrevet). Før nyttår konkluderte departementet med at Arnesen og Skoghøy ikke bør delta i utvalgets vurdering av den konkrete høyesterettsdommen og en tilsvarende dom fra 2017, som Skoghøy uttalte seg om i et intervju før utvalget ble nedsatt. Men inhabiliteten ble likevel vurdert som «så avgrenset og klart definert at det ikke er aktuelt å endre utvalgets sammensetning».
Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen mener likevel at de to bør fratre utvalget: «Spørsmålet er om det foreligger forhold som, sett fra utsida, kan være egnet til å svekke tilliten til dem», påpeker han overfor Klassekampen.

LYSPUNKT: For første gang i trafikkdød-statistikken i Norge var det i 2019 ingen barn under 16 år som døde i ulykker på veiene. Til sammenligning døde 101 barn i trafikken i 1970.

TORSK TIL TOSK: Om du i år bare skal lese ett tabloidavisintervju med en rasistisk politiker som innebærer klein utdeling av en nysløyd fisk, få med deg Ekstrabladets seanse med Rasmus Paludan.

  • Dette nyhetsbrevet kan du enkelt få rett i innboksen din, gratis og reklamefritt
  • PS: Har du lyst til å støtte vårt arbeid med kritisk og faktabasert journalistikk, kan du sende Filter-redaksjonen et engangsbeløp via Vipps. Velg «Betal» (den med handlekurven) og tast inn nummeret 514053 (eller søk opp Filter Media). Mer enn 498 kr skaffer deg også en Filter-t-skjorte, men da må du huske å oppgi postadresse og størrelse.