SISTE: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har tatt ut siktelse for deltagelse i en terrororganisasjon mot moren til den syke fireåringen i al-Hol-leiren i Syria. Kvinnen har tidligere uttalt at hun er klar til å la seg varetektsfengsle dersom hun hentes hjem til Norge sammen med sønnen. Men justisminister Jøran Kallmyr (Frp) mener IS-kvinner slipper for billig unna dersom de ender i norske fengsel: – Da vil de maksimalt kunne bli dømt for deltagelse i en terrorgruppe, og få seks års fengsel. Mens IS er skyldige i folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, som ville kunne gi en straff på 30 år, uttalte han til VG i forrige uke.

«UNMATCHED WISDOM»: Det eneste forutsigbare med Donald Trumps utenrikspolitikk er at han egentlig ikke har noen, og at et standpunkt med enorme internasjonale ringvirkninger kan endre seg fra dag til dag. Søndag kveld sendte presidenten sjokkbølger gjennom Midt-Østen og sitt eget forsvarsdepartement da han i en samtale med Recep Tayyip Erdogan så ut til å ha latt USAs kurdiske allierte i Syria i stikken gjennom tilbaketrekning av amerikanske styrker fra grenseområdene i nordøst og et klarsignal til Tyrkia for invasjon.

Så kom reaksjonene fra Trumps egne partifeller, inkludert den lojale senatoren Lindsey Graham, som omtalte beslutningen som «kortsiktig og uansvarlig» og «en stor seier for Iran og Assad. En stor seier for IS» i et intervju med Fox News. I møte med kritikken tok Trump til Twitter, der han lovet å «totalt ødelegge og utslette» den tyriske økonomien dersom de gjør noe han – i sin «great and unmatched wisdom» – mener er «over grensen» (men uten at presiserte hvor grensen går). Samtidig har Det hvite hus benektet at Trump har gitt Erdogan noe grønt lys for invasjon.

BLOGGMILLIONER: Stiftelsen Human Rights Service, som driver det islamfiendtlige nettstedet Rights.no, kunne i går juble over støtte på 1,8 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020. Pengene skal komme over en post for «Overføringer til private» under Justis- og beredskapsdepartementet.

I fjor førte et kuttforslag fra Jan Tore Sanner (H) til massivt bråk internt i regjeringen. Frp-profiler som Sylvi Listhaug og Siv Jensen kritiserte kuttet, mens Abid Raja mente det var et bevis for Venstres politiske gjennomslag. Resultatet ble et kompromiss – der kuttet på 500 000 ble reversert gjennom en ekstrabevilgning mot at 16,9 millioner ble bevilget til organisasjoner som Venstre ivret for. Begge deler ble fremstilt som engangsforeteelser.

Men i går kom fasiten på hvordan det egentlig gikk med «HRS-dealen»: Stiftelsen er tilbake på sitt gamle støttenivå, mens 5,6 av millionene til de andre organisasjonene er borte, viser Filter Nyheters gjennomgang.

MILJØVERNERE ADVARER: Fremskrivinger som er gjort i forbindelse med statsbudsjettet viser at regjeringen tror Norge kommer til å miste enorme mengder skog til utbygging de kommende tiåra. Selv om nesten all skogen vi mister «erstattes» i form av utmark som gror igjen, vil det gå hardt ut over det biologiske mangfoldet, advarer miljøvernere. Se hva miljøvernminister Ola Elvestuen svarer i artikkelen vi publiserte nå i ettermiddag.

HAR VISST GITT OPP: Etter en telefonsamtale med Angela Merkel tirsdag morgen, skal britenes statsminister Boris Johnson – ifølge en kilde i Downing Street – fullstendig ha mistet troen på at en avtale med EU er mulig. Ifølge kilden skal Merkel ha avvist Johnsons forslag til løsning på hodepinen som er Nord-Irland og uttalt at Storbritannia på ingen måte kan forlate EU uten at Nord-Irland blir værende i tollunionen og tilpasser seg alt av EU-regler.

Utspillet fra Downing Street er selvfølgelig også en del av forhandlingene – og Merkels apparat har ikke presentert sin versjon av historien, men heller sagt at de ikke kommenterer innholdet i konfidensielle samtaler. Men signalene om at Johnson har mistet troen, blir også tolket som at regjeringen mer åpent enn før styrer bevisst mot en «no deal-brexit», noe opposisjonen i flere måneder har hevdet er den virkelige, men skjulte planen.

I så fall gjenstår det å se om Johnson vil føye seg etter parlamentets vedtak om å søke EU om en utsettelse på tre måneder dersom en avtale ikke er fremforhandlet innen 19. oktober – antakelig kan dette bli nok en sak for det britiske rettssystemet.

TJENER INN BOMPENGEKRISEN: Norge har vært med i kvotesystemet siden 2008, og tildeles årlig i underkant av én prosent av den totale mengden utslippskvoter som EU utsteder hvert år. De fem siste årene har vi imidlertid ikke hatt mulighet til å selge kvotene på børsen, på grunn av at EØS-rettslige teknikaliteter ikke har vært på plass. Da vi endelig fikk lov til dette i juni i år, hadde det «hopet seg opp» med kvoter for Norges del: 41,4 millioner stykker. Det er det samme som drøyt 41 millioner tonn CO2 (noe som tilsvarer 80 prosent av Norges utslipp i løpet av hele fjoråret). Det er god butikk: Staten anslår å tjene rundt 8,3 milliarder kroner på salget – artig nok omtrent det samme som bompengeavtalen kostet. EU ønsker at medlemmene bruker kvoteinntekter på klimapolitikk, men det gjør ikke regjeringen: De putter pengene i det store sluket. Les mer om dette i vår ferske artikkel.