TOPP BREXIT-STEMNING: Mandag kveld publiserte tidsskriftet The Spectator et notat fra en Downing Street-kilde som i aggressive ordelag gjorde rede for den britiske regjeringens syn på hva som kommer til å skje videre. Kort oppsummert:

  • Samtalene med EU bryter sammen i løpet av få dager, dersom britene ikke får aksept for sitt forslag.
  • Boris Johnson vil aktivt forsøke å undergrave «Benn Act», parlamentets vedtak om at regjeringen må søke EU om en utsettelse dersom en avtale ikke er på plass innen 19. oktober.
  • Regjeringen kommer til å «straffe» EU-land som eventuelt stemmer for en utsettelse når det kommer til inngåelse av nye handels- og samarbeidsavtaler.
  • Og tvinge gjennom et snarlig parlamentsvalg, der de konservative kun fokuserer på at landet må forlate EU umiddelbart.

Selv om flere av disse idéene ikke er praktisk gjennomførbare eller bygger på misforståelser av hvordan både Storbritannia og EU fungerer (utskriving av valg krever støtte fra Labour i parlamentet, mens EU-landene må være enstemmige dersom en utsettelse skal bli en realitet – i så fall må Storbritannia straffe dem alle), sier det mye om den litt pressede stemningen internt i regjeringen.

Tirsdag morgen briefet en anonym Downing Street-kilde flere journalister på innholdet i Boris Johnsons siste telefonsamtale med Angela Merkel, som ble tillagt uttalelser om at Nord-Irland må bli værende i tollunionen og følge EU-regler til evig tid. Dette ble brukt som påskudd for å signalisere at Johnson har gitt opp hele avtalen.

Nå er siste nytt at parlamentet skal samles til en ekstraordinær sesjon lørdag 19. oktober, dagen etter at EU-toppmøtet er over og knappe to uker før Storbritannia etter planen skal forlate unionen. Bare fire ganger tidligere de siste 80 årene har parlamentet vært samlet på en lørdag – det skjedde blant annet dagen før andre verdenskrig brøt ut.

RIKSRETT-NYTT – KONSTITUSJONELL KRISE?

  • Det hvite hus ga i går fingern til Demokratenes komitéledere i Kongressen én gang for alle, i et åtte sider langt brev (les hele her) som slår fast at presidenten og hans stab ikke vil føye seg etter noen av stevningene om utspørringer og dokumenter i riksrettforberedelsene«Herr President, du er ikke hevet over loven», uttalte Nancy Pelosi i går kveld.
  • Det skjedde etter at Donald Trump hadde stanset vitnemålet til EU-ambassadør og Trump-støttespiller Gordon Sondland samme dag som han skulle møte i Kongressen. Sondland sitter blant annet på på nøkkelinformasjon om hvilke ordre Trump ga til diplomatiet i Ukraina-skandalen.
  • Meningsmålingene om riksrett er stadig dårligere nytt for presidenten. Demokratene har et flertall av amerikanere i ryggen når det kommer til granskingen som kan lede til riksrett, og andelen som mener Trump skal avsettes før neste års valg, ser ut til å være voksende.

KLEDELIG OLJEDEBATT: I mandagens Klassekampen (budsjettdagen, altså) åpnet sentrale Høyre-politikere opp for en diskusjon om oljepolitikken i nord – nærmere bestemt de sårbare havområdene i Barentshavet helt opp mot Svalbard og den såkalte iskanten.

Nå har regjeringspartner Frp rukket å sette kaffen i halsen: Finanspolitisk talsperson Sivert Bjørnstadsier i dag at det er «urovekkende hvor fort debatten om norsk olje- og gass skifter», og lover at han vil så «knallhardt» på gode vilkår for oljeindustrien i fremtiden. Klima- og energipolitisk talsperson Terje Halleland  i Frp er overrasket over at Høyre nå er i samme situasjon som Ap, med soloutspill fra enkeltpolitikere om oljebransjen. Venstre, på sin side, fryder seg.

Finanspolitisk talsperson og nestleder i Høyres programkomité, Henrik Asheim, var mandag blant dem startet debatten – som han mener vil «kle» partiet. Han argumenterer med naturvernhensyn framfor klima. Unge Høyre-leder Daniel Skjevik-Aasberg sier ungdomspartiet vil ta opp sitt krav om ti prosent havvern, og dropper eksempler i fleng: Lofoten, Vesterålen og Senja, Mørebankene, Eggakanten og Svalbard. Partiets klimapolitiske talsperson og medlem i programrådet, Lene Westgaard-Halle, vil også diskutere oljebransjens subsidie- og særegne skatteordninger.

DØDELIG IDRETTSKOMMERS: I skyggen av Friidretts-VM i Doha har den prisbelønte journalisten Pete Pattison i The Guardian kommet med nye avsløringer om utnyttelsen av fremmedarbeiderne som bygger sportsareanene i Qatar. I forrige uke skrev avisa at mange arbeidere (hovedsaklig fra Nepal og India) har jobbet seg i hjel i temperaturer opp mot 45 grader i opptil ti timer av gangen i den intensive innspurten av konstruksjonsarbeidet til Fotball-VM i 2022. Dagens artikkel fokuserer på at det oftest ikke blir gjennomført obduksjon eller andre reelle undersøkelser etter at fremmedarbeidere dør, på tross av en klar anbefaling i en granskingsrapport fra 2014 om å gjøre det. Hundrevis av fremmedarbeidere blir bare en del av statistikk over «naturlige» dødsfall, mens eksperter påpeker at det ikke er vanlig at arbeidsføre menn i 20-50-årsalderen dør i søvne.

SVELGER KAMELER: Som støtteparti til regjeringen i fjor, fikk KrF flere politiske gjennomslag i statsbudsjettet. Men som regjeringsparti er uttellingen mye lavere, skriver Vårt Land. I tillegg til kuttet i støtten til organisasjonene som jobber mot atomvåpen (slik Filter Nyheter omtalte mandag), har partiet måttet akseptere at flere millioner til ulike kjernesaker forsvinner i forslaget til statsbudsjett for 2020: Regjeringen vil kutte 93 millioner kroner i støtten til glutenallergikere, legge ned 227 skattekontorer, senke minstesatsen for arbeidsavklaringspenger for unge under 25 år, fjerne flyktningers rett til pensjon og erstatte den med en behovsprøvd stønad og la kommunene ta en større del av regningen for ressurskrevende tjenester til sterkt pleietrengende pasienter som multihandikappede eller trafikkskadde.

– KrF får ikke gjennomslag for alt vi kjemper for. Slik vil det være i et ethvert politisk samarbeid – med mindre KrF har rent flertall i Stortinget, sier finanspolitisk talsperson Tore Storehaug.