PUMPE-PANIKK: Drivstoff-situasjonen i Storbritannia har så smått begynt å bedre seg, ifølge statsminister Boris Johnson, som tirsdag satte 150 militære tankbilsjåfører i stand by – det vil ta omtrent tre dager før de eventuelt frakter bensin og diesel fra britiske raffinerier og lager til bensinstasjoner, der køene har vokst seg lange i en selvforsterkende «panikk ved pumpene» (dette til tross for at regjeringsmedlemmer har insistert på at det egentlig ikke er noen drivstoffkrise). Bakgrunnen for hele misæren er prekær mangel på tungtransport-sjåfører, noe som også rammer næringsmiddelindustrien. Men havnet britene her utelukkende på grunn av brexit? Vel, årsakene er sammensatte. Les vår oppsummering i denne artikkelen.

VIL TRENERE: «De tre partiene må stoppe alt som stoppes kan når det gjelder konkurranseutsetting innenfor jernbanen. Det er mulig å trenere gjennomføringen i minst ti år hvis politikerne vil». Det sier forbundsleder Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund til Aftenposten. Presset fra tunge LO-forbund gjør at de rødgrønne partiene med Ap i spissen planlegger å bruke et smutthull for å unngå flere anbud etter at EUs kontroversielle jernbanepakke nylig ble innlemmet i EØS-avtalen og slik en del av norsk lov. Solberg-regjeringen avviste etter valget en henstilling fra det nye stortingsflertallet om å utsette den formelle beslutningen om dette til det nye Stortinget tiltrådte. «Smutthullet» er imidlertid at pakken åpner for overgangsordninger der konkurranseutsetting kan skyves ut i tid – frem til årsskiftet 2023 kan norske myndigheter tildele direkte kontrakter med en varighet i inntil ti år.

TAR TELENOR-KLAGE VIDERE: 474 sivilrettslige organisasjoner med base i Myanmar klaget i sommer inn Telenor til OECD for sistnevntes salg av virksomheten til det libanesiske teleselskapet M1 Group. Nå har OECD bestemt seg for å ta klagen til behandlingskriver DN.

Telenor, som er 53 prosent norsk-statlig eid, har i sommer redegjort for at de ikke kan fortsette i Myanmar på grunn av pålegg fra myndighetene om å aktivere overvåkningsutstyr som militærjuntaen i Myanmar ønsker å bruke. M1 Group er et firma som på den annen side har blitt beskyldt for å bryte en rekke etiske kjøreregler, og har forretningsvirksomhet gående i Syria, Jemen, Liberia og Sudan. Juntaen i Myanmar har ennå ikke godkjent salget.