Verden holder pusten og sivil flytrafikk «utviser forsiktighet» i den østligste delen av Middelhavet, mens Donald Trump fortsatt funderer på hvordan USA skal respondere på Assad-regimets nervegassangrep mot den siste opprørskontrollerte lommen i Øst-Ghouta i Syria (når han ikke funderer på å sparke visejustisministeren som har ansvar for etterforskningen av Russland-samrøret, da).

Nervegassangrepet skal ha kostet mellom 40 og 60 mennesker livet, og ifølge den uavhengige hjelpeorganisasjonen Syrian American Medical Society skal over 500 ha vist symptomer på å ha blitt eksponert for gassen: Pustevansker, lukt av klor, blålig hud, skum i munnen og svidde hornhinner.

Trumps tre primære muligheter begrenser seg til et missilangrep (som tidligere har vist seg å ha begrenset eller ingen avskrekkende effekt på Assad), våpenbistand til opprørerne (som bare kontres med økt bistand til Assad fra hans allierte i Moskva og Teheran), eller en full intervensjon eller missilangrep av en slik skala at det utgjør en eksistensiell trussel for Assad-regimet (med uante konsekvenser, inkludert risiko for en direkte militær konfrontasjon med Russland).

Med Trumps valgkampløfter om ikke å engasjere seg i noe syrisk regimeskifte eller dra landet inn i nye kriger, er det første alternativet kanskje mest sannsynlig, sier analytikere til New York Times: Det endrer ingenting i Syria, men gir den amerikanske opinionen et inntrykk av at presidenten hvertfall prøver.