BENSINPROTEST MED BRANNBOMBER: Frankrikes president Emmanuel Macron kalte inn til krisemøter i dag etter eskaleringer av opptøyene i Paris i kjølvannet av demonstrasjonene arrangert av «De gule vestene» (Gilets jaunes). Markeringene startet som en protest mot drivstoffpriser begrunnet med klimatiltak, men har for lengst utviklet seg til mer generell motstand mot regjeringen, der flere enn 130 000 franskmenn deltok gjennom helga. Noen av demonstrantene – mange av dem trolig tilreisende bråkmakere – har slåss med opprørspoliti og satt fyr på barrikader, biler, banker og andre bygninger i flere timer lange gateslag midt i den franske hovedstaden. Minst hundre personer er så langt skadd og nærmere 400 arrestert. Minst 75 bensinstasjoner har så langt gått tomme for drivstoff fordi aktivistene blokkerer utkjøringer fra sentrale depoter, og utstrakt drivstoffmangel kan bli resultatet om aksjonene fortsetter og utvides. Macron har nå bedt statsminister Édouard Philippe møte den ikke-voldelige delen av protestbevegelsen og opposisjonspolitikere i et forsøk på å roe gemyttene, men situasjonene beskrives som den største krisen for Macron siden han tiltrådte for halvannet år siden.

SPLITTET OM HÅNDHILSING: Den muslimske skoleassistenten i Oslo som nektet å håndhilse på kvinner, ble ikke diskriminert av kommunen da dette ledet til at han ikke fikk forlenget arbeidskontrakt, slår Diskrimineringsnemnda fast, i en avgjørelse der to av fem medlemmer tok dissens.  (Les hele vedtaket her).  «Bakgrunnen for at likestilling mellom kjønnene som ideal står såpass sterkt i Norge, er blant annet at religiøs konservatisme har måttet vike ved konflikt», skriver nemndas flertall.

WALK THE WALK: Å gå fra store ord til konkret politikk – et er kort sagt hva klimakonferansen i Polen handler om. Parisavtalen fra 2015 forteller om verdens mål for klimautslipp, men ikke hvordan vi skal få det til. Delegater fra 200 land skal forhandle om dette i to uker fra i dag av. Hvordan vi 14. desember kan vite om forhandlingene lyktes? I så fall har forhandlerne laget et tydelig regelverk: Det er lett å forstå hva Norge skal gjøre, hva alle andre skal gjøre – og det er lett å kontrollere hvem som gjennomfører det. Reglene gjelder fra 2020, så vi har dårlig tid. Blir dette utydelig eller viktige beslutninger utsettes, har delegatene mislyktes.
 Den største humpen i veien er at store utviklingsland som Kina, India og Saudi-Arabia (ja, kongefamilien der hevder å være i den kategorien) insisterer på at de og flere andre skal regnes som «fattige», og derfor ha mildere kuttkrav enn rike land. Parisavtalen sier at fattige land i sør skal ha muligheten til å utvikle og modernisere seg. Problemet er bare at noen på «fattig-lista» står for så store andeler av verdens totale energikonsum at spesialbehandling blir håpløst. Problem nummer to er at «fattiglista» er 26 år gammel, og ikke akkurat presis: Sør-Korea er med, for eksempel.