STRENGERE STRAFFER I VISSE OMRÅDER: Det bør være dobbel straff for forbrytelser som trusler, hærverk og tagging i belastede områder, mener Sylvi Listhaug, som leder Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringsutvalg. Sammen med innvandringspolitisk talsmann Jon Helgheim presenterer hun i dag flere av utvalgets forslag i Aftenposten. Inspirasjonen er i hovedsak hentet fra Danmark, der myndighetene i en årrekke har definert ulike områder som «ghettoer».

Kriteriene for å havne på «ghettolisten» handler om gjennomsnittlig bruttoinntekt, tilknytning til arbeidsmarkedet og andelen av straffedømte personer. Samtidig har danske myndigheter gitt politiet mulighet til å peke ut områder som skal være «skjerpede straffesoner» i tidsbegrensede perioder. Dette lovverket trådte i kraft ved nyttår og ble første gang tatt i bruk etter to skuddepisoder i Odense-bydelen Vollsmose i februar. I dagens intervju snakker ikke Listhaug om tidsbegrensede perioder - og sier at områdene for hardere straffer må «utredes og defineres ut fra omfanget av kriminalitet, SSBs kriminalitetsstatistikk og hva slags kriminalitet som begås». Partiet vil for øvrig at personer som begår kriminalitet i belastede områder og tillegg viser seg å være medlem av en gjeng, bør straffes firedobbelt.

Flere er kritiske. Anine Kierulf, som er fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, sier at «hvis fyllekjøring i Holmenkollåsen bare gir bøter, mens fyllekjøring på Grønland gir fengsel for ellers fredelige folk som ikke har råd til å bo et annet sted, så blir det klassebetinget og kan også virke diskriminerende». Filip Rygg, leder i den kristne tankesmien Skaperkraft, reagerte hardt på Twitter i går: «De rikeste skal altså få lavere straff enn andre i samme by dersom de slår ned noen. Er det 1. april? Er vi tilbake i middelalderen? Bor jeg i Saudi-Arabia?». Også byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, har tidligere uttrykt seg kritisk til den danske metoden.

GÅR AV: Som ventet - nå som Mueller-rapporten er ferdig, går USAs visejustisminister Rod Rosenstein av. Det var Rosenstein som i sin tid satte igang spesialetterforskningen, som endte med å ikke anbefale rettslige skritt mot Trump for valgkamp-samrøre med Russland.