Nyhetsbrev mandag 11. oktober: Slik kan den nye regjeringen se ut

REGJERINGSKABALEN: Etter at Solberg-regjeringen i morgen har lagt fram sitt siste forslag til statsbudsjett, kommer statsministeren til å kunngjøre at regjeringen søker avskjed. Dermed kan Ap og Sp legge fram sin regjeringsplattform på onsdag, danne regjering på torsdag og presentere selve statsrådkabalen. Tradisjonen tro blir mye lekket før den tid.

Det virker som de fleste går ut fra at Trygve Slagsvold Vedum blir kommunalminister i Støre-regjeringen. Sps finanspolitiske talsperson Sigbjørn Gjelsvik blir finansminister, ifølge TV2, mens nestleder Ola Borten Moe ligger an til å bli forsvarsminister. Også andre nestleder Anne Beathe Tvinnereim i Sp er inne ifølge TV 2, trolig som bistandsminister.

På Ap-hold slår VG fast at nestleder Bjørnar Skjæran blir statsråd, og antyder at fiskeriminister er mest sannsynlig, samtidig som Geir Pollestad i Sp er nevnt som mulig næringsminister av TV 2. Både arbeids- og sosialminister og justisminister blir ennå nevnt når det gjelder Hadia Tajik. Anniken Huitfeldt (Ap) blir hyppigst nevnt som utenriksminister, og Dagbladet nevnte ikke engang Espen Barth Eide i sin oppsummering før helga. Marit Arnstad (Sp) (av mange spådd som finansminister mens SV ennå var i sonderinger) skal ikke inn i regjeringen, men fortsette som partiets parlamentariske leder og holde i de viktige forhandlingene på Stortinget for mindretallsregjeringen.

UTGIFTSSMELL: Staten må belage seg på å betale nær 70 milliarder kroner i såkalt CO2-kompensasjon til norsk industri de neste ti årene. Til sammenligning ble det i årene 2013-2020 utbetalt 6,7 milliarder totalt. De ferske anslagene presenteres i Miljødirektoratets høringsnotat til en ny forskrift for CO2-kompensasjon – som den rødgrønne regjeringen nå får i fanget. Arbeiderpartiets energi- og klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide bekreftet overfor DN før helga at han er kjent med problemstillingen, men uten at han ville gå inn på «mulige løsninger her og nå».

CO2-kompensasjonen er en økonomisk støtteordning fra staten til kraftkrevende industri. Tanken er å kompensere industrien for at kraftprisene øker grunnet EUs kvotesystem for CO2-utslipp. Målet er å hindre at europeisk industri flagger ut til land som ikke har like ambisiøs klimapolitikk.

Statens årlige utgifter til CO2-kompensasjonen er direkte knyttet til kvoteprisen, påpeker Miljødirektoratet i høringsnotatet. Årsaken til den varslede utgiftsøkningen (som riktignok er usikker), er at kvoteprisene forventes å vokse videre i takt med «innstramminger av EUs klimekvotesystem og høyere klimaambisjoner».

PANDEMIEN RAMMET SKJEVT: En ny FHI-kartlegging (pdf) viser hvordan pandemien rammet skjevt i Norge, både når det gjelder smitte, sykdom og død av covid-19, og i konsekvenser av tiltakene. FHI mener mye tyder på at de negative konsekvensene av stengte skoler gikk spesielt utover sårbare barn og unge. De skriver også at selv om det ikke ser ut til å ha vært en alvorlig forverring av psykisk helse i befolkningen generelt, så kan pandemien spesielt ha rammet dem som allerede sliter med en alvorlig psykisk lidelse, de som har mistet jobben, samt unge, aleneboende og studenter. I fjor var antall dødsfall av overdose (324) den høyeste siden 2001.

Oslo og Viken har stått for 61 prosent av alle tilfellene så langt og har utvilsom hatt den høyeste tiltaksbyrden i landet. Utenlandsfødte stod for rundt 40 prosent av alle sykehusinnleggelser.

Rapporten fastslår at pandemien likevel har hatt noen positive konsekvenser: Blant annet gjelder det nedgang i influensa og andre infeksjonssykdommer, nedgang i innleggelser knyttet til lungebetennelse og kols, færre som har oppsøkt akutthjelp for hjerte- og karsykdommer og mindre luftforurensning.

I Norge er 871 personer døde av eller med koronaviruset. Det anslås at 332.000 nordmenn (seks prosent av befolkningen) har blitt smittet. FHI påpeker at Norge er blant landene med lavest antall døde og innlagte på sykehus som følge av pandemien, sammenlignet med størrelsen på befolkningen: «Med samme antall dødsfall per million innbyggere som Storbritannia, ville Norge hatt over 10 000 dødsfall med covid-19», står det i rapporten.

ABORT-FORBUD: En føderal ankedomstol gjenopprettet fredag Texas’ nye abortlov som gjør abort ulovlig etter at hjerteaktivitet hos fosteret er oppdaget, dvs. rundt svangerskapets sjette uke. Ankedomstolens avgjørelse kom etter at Biden-administrasjonen gikk til sak mot abortforbudet i en lavere domstol og fikk forbudet midlertidig stanset onsdag forrige uke. Høyesterett har motsatt seg å ta side i saken.

Loven, også kjent som «Senate Bill 8», har en spesiell innretning der håndhevingen av abortforbudet overlates til private innbyggere som kan saksøke enhver som utfører abort på kvinner utenfor lovens rammer. Siden forbudet trådte i kraft i begynnelsen av september, har kvinner i delstaten måttet krysse grensene til andre delstater som Oklahoma for å få gjennomført inngrepet etter sjette uke. Sjefen for Center for Reproductive Rights, Nancy Northup, sa i en uttalelse at «Høyesterett må gripe inn og stoppe denne galskapen.»