STORM MOT VINDKRAFT: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la i dag fram rammeplanen for vindkraftutbygging i Norge – en faglig gjennomgang av områdene i Norge med tanke på miljø og lønnsomhet. NVE utpeker 13 av 43 vurderte områder som «mest egnet». Flere av områdene har søknader om konsesjon til behandling (eller klagebehandling):

  • I Trøndelag: Brungfjellet i Klæbu, Svarthammaren i Snillfjord
  • På Vestlandet: Dalsbotnfjellet i Gulen (Sogn og Fjordane)
  • Måsøy i Vest-Finnmark
  • Larvik i Vestfold

NVE understreker at disse anleggene fortsatt vurderes etter like strenge kriterier som alle andre steder. Vindkraftutbygging har allerede skapt sterk konflikt på Vestlandet, i Trøndelag og i Finnmark. Spesielt de to siste regionene har flere søknader om store prosjekter til behandling hos myndighetene, særlig Gamvik og Lebesby i Øst-Finnmark, som havnet i NVEs kategori for «nesten utpekt» som mest egnet. Myndighetene definerer også store soner med «harde og myke eksklusjoner», områder hvor det blir langt vanskeligere å få konsesjon.

En klassisk konflikt mellom klimatiltak og naturødeleggelser (samt negative konsekvenser for reindriftsnæringa) blusser uansett opp igjen: – Vi sitter fortsatt i sjokktilstand. Dette er kritisk for Trøndelag. Vi hadde ikke i vår villeste fantasi sett for oss dette, sier Jonny Remmereit i Trondhjems Turistforening til NRK om rammeplanen.

På grunn av lav lønnsomhet er det stort sett utenlandske investorer som står bak utbyggingsplanene. Noen kommuner omtaler vindkraftutbygging som en økonomisk livbøye for dem, mens motstandere innvender at det skaper minimalt med arbeidsplasser, og stiller spørsmål ved hvor mye skatteinntekter flere av anleggene egentlig vil generere.

Debatten om hvorvidt vinden bør forvaltes som en naturressurs som tilhører folket, på linje med vannkraften og oljen, med hjemfallsrett og stor grad av offentlig eierskap, kommer også.

MER REALISTISK: SV tok «ytterligere noen steg inn i norsk politisk realisme»i løpet av helgas landsmøte, skriver Dagbladet på lederplass: Den «jordnære»delen av partiet er styrket med valget av næringspolitisk talsmann Torgeir Knag Fylkesnes (43) som nestleder (han vant med svært knapp margin foran Kari Elisabeth Kaski) og den bredere «folkeparti»-modellen kommer til syne i flere av vedtakene (det finnes en grei oversikt over de viktigste her). Den nye strategien bygger på tre elementer som skal flettes sammen, skriver avisa: «Kamp mot økonomisk ulikhet, en dyp og aggressiv klimapolitikk og en plan for omstilling av næringslivet som følge av et grønt skifte».

MINDRE REALISTISK: Men ikke alle er like imponert. Partiet ble angrepet fra minst to hold samtidig i helga: Frp-nestleder Sylvi Listhaug mener SV gjør deg fattigere (i motsetning til dagens regjering, som har gitt 39 000 kroner i skattelette til «folk flest», ifølge Listhaug. Overfor VG poengterer hun for øvrig at «SV skal avvikle oljenæringen. Da er det greit å fortelle det norske folk om konsekvensene»), mens Norsk Industri-leder Stein Lier-Hansen irriterer seg kraftig over kritikken mot redermilliardæren Torstein Hagen, som blant annet er bedt om å ta regningen etter «Viking Sky»-forliset («Hagen bidrar med mer verdiskapning i Norge enn alle delegatene på SV-landsmøtet – til sammen»).

INGEN OVERSIKT OVER HATKRIMINALITET: Myndighetene på New Zealand, der en høyreekstrem terrorist drepte 50 mennesker for to uker siden, har ikke hatt noe formelt system for å registrere hatkriminalitet, til tross for gjentatte oppfordringer fra FN og den nasjonale kommisjonen for menneskerettigheter. Den manglende registreringenhar ført til at verken politi eller politikere har kunnet identifisere om hatkriminaliteten i landet har vært økende, noe representanter for religiøse minoriteter har ment på bakgrunn av flere hendelser de siste årene (noen uker før Christchurch-drapene truet en mann med å tenne på koranen utenfor landets moskéer, mens et blodig grisehode tidligere er blitt dumpet utenfor Al Noor-moskéen, som ble angrepet for to uker siden). Kritikere mener myndighetene i landet har gått glipp av viktige signaler som kunne ha bidratt til å beskytte drapsofrene eller fanget opp høyreekstremisten som sto bak.

MISHANDLER POLITISKE FANGER: Politiske fanger i Saudi Arabia lider av feilernæring og har brennmerker, kutt og blåmerker som tyder på alvorlig mishandling. Det skal være påvist for første gang med dokumenter som stammer fra det saudiske hoffets indre, skriver The Guardian. Avisa har fått tilgang til deler av en rapport om fangenes helsetilstand som skal være bestilt og levert til kong Salman selv, og har klart å verifisere ett av tilfellene som er beskrevet. For øvrig skal rapportens innhold være i samsvar med det aktivister tidligere har dokumentert. Myndighetene i landet, som tidligere har benektet at fanger tortureres i saudiske fengsler, har ikke kommentert The Guardians artikkel.

LOKALVALGBOMBE I TYRKIA: President Recep Tayyip Erdogans parti AKP mister ikke bare makten i  hovedstaden Ankara, men også i Istanbul. «Eit nærast ufatteleg valtap for Erdogans parti», tvitrer Tyrkia-kjenner og BT-kommentator Morten Myksvoll. Begge steder er det nå klart at opposisjonspartiet CHP overtar etter to tiår med AKP-styre, på tross av at sistnevnte parti i stor grad kontrollerer mediene.