TOPPMØTET OVER ALLE TOPPMØTER: BBC kaller det «The political gamble of the 21st Century». Har Trumps trusler om militære angrep i Nord-Korea og presset fra sanksjonene ledet Kim Jong-Un til forhandlingsbordet i en diplomatisk genistrek, eller blir Donald Trump rundlurt av diktatoren? Den store nyheten om Trumps plutselige ja til å møte Kim ansikt til ansikt i slutten av mai ser ut til å ha kommet brått på også for mange av presidentens egne rådgivereDet er bare fem måneder siden Trump idioterklærte alle som tok til orde for dialog med Pyongyang, og det er som kjent få uker siden det haglet med atomkrigstrusler og skjellsord lederne imellom. Men nå har Kim forpliktet seg til å stanse alle rakettoppskytinger og prøvesprengning av atomvåpen i forkant av møtet, mens USA understreker at det ikke kommer noen sanksjonslettelser ennå.
   Nord-Korea - som formelt sett ennå er i krig med USA - har i omlag 20 år forsøkt å få til et møte med den amerikanske presidenten, uten at det har vært så mye som en telefonsamtale mellom Pyongyang og Clinton, W. Bush eller Obama. Årsaken er at USA ikke har villet anerkjenne diktaturet på den internasjonale arenaen, for så å bli holdt for narr i etterkant uten varige resultater. Under George W. Bush signerte Nord-Korea en avtale om å fryse deler av atomprogrammet i bytte mot sanksjonslettelser - før avtalen ble brutt med nye rakettoppskytinger. Obama var lenge åpen for samtaler, men ble aldri overbevist om at nord-koreanerne faktisk ville følge opp forpliktelser. – Det er ikke nytt at de søker legitimering gjennom direkte kontakt med USAs president. Det er konsistent med strategien om å prøve å bli behandlet som Sovjetunionen - en aksept som en likestilt atomvåpenmakt, sier Obamas tidligere sikkerhetsrådgiver Danny Russel til Washington Post.

Vil du heller få vår nyhetsoppdatering rett i innboksen? Meld deg på her!

Du kan også få vårt nyhetsbrev rett i din Messenger-app! Trykk her og klikk på «Get started».

VANNKRAFT-PANIKKEN: Spørsmålet om hvorvidt Norge skal si ja til å innlemme den tredje runden med energiregler fra EU, og med det underlegge seg EUs tilsynsorgan for energihandel (Acer), har satt fyr i «nei til EU»-bevegelsen, 97 Ap-ordførere fra kommuner landet over, og de to største LO-forbundene Fagforbundet og Fellesforbundet. Debatten spenner fra bekymring for høyere strømpriser, via miljø, klima og arbeidsplasser, til spørsmålet om nasjonal suverenitet. Seiler du inn i saken først nå? Look no furtherVi har laget en oppsummering av de viktigste for- og motargumentene.
Klassekampen skriver i dag at KrF ligger an til å gå imot Acer/energimarkedspakken. Sp, Rødt og SV har allerede sagt nei, og alt henger dermed på Ap. På gårsdagens møte i energi- og miljøkomiteen fikk Ap gjennomslag for å utsette fristen på komiteens innstilling til mandag 19. mars.