10 DAGER: Dagens snakkis først. NRK har altså kommet til at de beklager og går til det sjeldne skritt å slette den ti dager gamle «jødesvin»-vitsen der en ortodoks jøde og en annen mann spiller Scrabble i en park. Mannen må velge mellom å legge ned ordet «jødesvin» på brettet, eller tape spillet.

Etikkredaktør og fungerende kringkastingssjef i NRK, Per Arne Kalbakk, avviser at sketsjen er antisemittisk, som flere kritikere har hevdet, med at hensikten var det motsatte: Å vise at slik ordbruk ikke er greit.

Satiriker og forfatter Dagfinn Nordbø mener det er NRKs humoravdeling som har sviktet de unge satirikerne ved å ikke stanse innslaget, og mener det bunner i ukunne. NRKs underholdningsredaktør Charlo Halvorsen skriver i beklagelsen at det var akkurat det: «Vi visste selvsagt at ordet var brutalt og krenkende, og i denne konteksten måtte ordet være krenkende for at sketsjen skulle fungere. Men ordet hadde en alvorligere betydning for spesielt det jødiske miljøet i Norge enn hva vi dessverre var klar over», skriver han i beklagelsen.

I tillegg til ordet har kritikere, deriblant nevnte Nordbø, tatt opp at jøden i sketsjen erter motspilleren med at han nok mer intelligent, et klassisk antisemittisk narrativ, samt postteksten «tagg en jøde», som gir assosiasjoner til jødestjerne-merkingen under andre verdenskrig.

BORIS BABY: Så vant Boris Johnson lederkampen i det britiske konservative partiet med 66 prosent. Det første han gjorde var å bytte ut en bråte ministre i regjeringen, og sette inn 17 av sine brexit-folk. Går utmeldingen til helsike synker kanskje hardliner-skuta med kaptein og mannskap, sammen? *Titanic-panfløyter*.

Torsdag deltok Johnson i sin første spørretime som statsminister. Der avkreftet han muligheten for en ny folkeavstemning om brexit. Han bekreftet også at han vil holde valgkampløftet om å skrote den såkalte backstop-ordningen (avtale for å sikre åpne grenser mellom Irland og Nord-Irland fram til en avtale med EU er på plass).

Bråket er imidlertid langt fra over. Boris Johnson har nemlig lovet, «do or die» (koste hva det koste vil), at han vil ta Storbritannia ut av EU når fristen går ut 31. oktober, uansett om britene har fått på plass en avtale med EU eller ikke. Flere partikolleger i Parlamentet krever nå at han bryter det løftet. Hvis ikke vil de gjøre alt de kan for å kaste ham som leder, skriver The Guardian. Brexit-hardlinere som Nigel Farage presser på fra andre kanten.

Trusselen er ikke uten substans: Johnson tar over i en situasjon hvor Toryenes mindretallsregjering har et skjørt og veldig knapt flertall i Parlamentet.  Splittelsen kan utløse et snarlig nytt parlamentsvalg. Det blir i så fall britenes tredje på fem år.

PERSISK RØYKTEPPE: I tillegg til Brexit har Johnson en britisk-registrert oljetanker i arrest hos den iranske revolusjonsgarden, som gjengjeldelse for at britene gjorde det samme med et iransk tankskip i Gibraltar. En amerikansk drone ble sist fredag skutt ned av iranerne, som hevdet at den befant seg i deres luftterritorium. I tillegg hevder iranerne å ha fengslet 17 personer og dømt dem for spionasje for CIA – noen til døden.

Den norske regjeringen er etter sigende splittet i spørsmålet om USAs anmodning om støtte i form av krigsskip, til å beskytte skipsfarten i bukta. KrF-profiler som Magne Bondevik har advart om eskalering av konflikten, og mener at et FN-mandat i så fall må til. Ap står også på FN-mandat.

Det hjelper ikke akkurat på at det florerer med udokumenterte påstander og usannheter mellom Iran og USA. «Konflikten trappes opp ved hjelp av løgner», skriver Dagbladets kommentator. Frankrike, Storbritannia og Kina har ifølge Reuters kilder stilt seg avvisende til å delta i aksjonen.

Britenes forslag denne uka virker mer aktuell: Å delta i en europeisk vaktstyrke i Persiabukta. 

FRYKT OG FORVIRRING 2: Demokratene skulle grille president Trump i Kongressen med sitt stjernevitne Robert Mueller denne uka, og sementere riksretts-argumentet for alvor. Det funka så dårlig at seansen kalles en «flopp» i amerikanske medier. Det er fullt forståelig om Trump-metningsnivået steg langt forbi mellomgulvet forrige uke. Derfor har vi prøvd å skrive en så forståelig oppsummering av utspørringen som mulig.

22. JULI: Morgenen startet med nyheten om at ansatte i Tønsberg kommune jobbet med å vaske vekk spraymaling fra byens 22. juli-minnesmerke, som ble tagget med et hakekors samme natt. Hendelsen satte tonen for resten av dagen. AUF-leder Ina Libak, Ap-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg snakket om at høyreekstremt tankegods i norsk offentlighet langt fra har blitt bekjempet.

«Sikkerhet og beredskap er viktig, men oppgjøret med ideologien og tankegodset som lå bak 22. juli er ikke ferdig. Det er heller tatt i for liten grad. Er det en ting vi vet, så er det at ord fort kan bli til handling»sa Libak til VG.

Filter Nyheter laget i anledning dagen en oversikt over de fire verste høyreekstreme angrepene siden forrige 22. juli – og ett avverget.

TRE KVARTER TIL VALGET: Ap-leder Jonas Gahr Støre startet valgkampen tidlig, og bør etter meningsmålinger i flere landsdeler å dømme være blant de siste som går hjem. Ap lekker som en sil til Senterpartiet i nord – en landsdel sistnevnte parti sjelden har hatt særlig grep om.

I Nord-Norge er sammenslåinga av Troms og Finnmark stadig et betent gnagsår. Aps budskap er at velgere som ønsker en snuoperasjon i tilfelle rødgrønt flertall i 2021, «også må vise det i årets fylkestingsvalg». Samtidig diskuterer fylkespartiene i Troms og Finnmark hvilken organisasjonsmodell det nye storfylket skal få, en avgjørelse som kan få stor betydning for hvor enkelt eller krevende en eventuelt oppheving senere blir.

Hvorfor velgerne skal stemme Ap, når Senterpartiet har befestet seg som anti-partiet, om det gjelder nedlegging av utdanningsinstitusjoner, fødetilbud, eller lensmannskontor eller ustabilitet i luftambulanse-tilbudet, kommer åpenbart ikke helt klart frem. 

Tv2-kommentator Mathias Fischer har satt de to partiledernes talemåte opp mot hverandre på brutalt, tabloid og gøyalt vis.

Apropos talemåte: Debatten om sentralisering, frustrasjon og forbannelse i nord har antatt til dels koleriske dimensjoner etter VG-kommentator Astrid Melands forsvar for kommunesammenslåinger. Eggekastingen har støtt på et foreløpig hvileskjær etter at en kommentator i hovedstadsmediene, Harald Stanghelle, klarte å skrive en politisk analyse av rabalderet som nordlendingene, inkludert Nordlys’ evig oslokritiske lederavdeling, kjenner seg igjen i.