«VAKSINEAPARTHEID»: Mens nordmenn kan juble over at vaksinasjonsprogrammet har vært så effektivt at koronatiltakene opphører i morgen, er det en utopi på det afrikanske kontinentet. I FNs generalforsamling framhevet i går en rekke afrikanske statsledere den enorme ulikheten i den globale fordelingen av vaksiner. «Det er en stor bekymring at verdenssamfunnet ikke har opprettholdt prinsippene om solidaritet og samarbeid gjennom å sikre likestilt tilgang på koronavaksiner. Det er en skam for menneskeheten at mer enn 82 prosent av verdens vaksinedoser har blitt anskaffet av velstående land, mens mindre enn én prosent har gått til lavinntektsland», uttalte Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa. Flere afrikanske land har bedt resten av FN om unntak fra patenter for å kunne produsere vaksiner for utviklingsland.
Namibias president Hage Geingob kaller situasjonen «vaksineapartheid», og poengterte i går at befolkningen i noen land nå får en tredje vaksinedose som «booster» samtidig som andre lands befolkninger ikke engang har fått en første dose.

ET ASIATISK «NATO» PÅ TRAPPENE? USA fortsetter sine diplomatiske fremstøt for å befeste sin posisjon i Det indopasifiske området og kontre et stadig sterkere Kina. Bare en uke etter at det ble kjent at USA har inngått forsvarsavtalen AUKUS med Australia og Storbritannia, møter USAs president Joe Biden fredag med Indias statsminister Narendra Modi, Australias statsminister Scott Morrison og deres japanske motpart Yoshihide Suga. De fire demokratiske landene i det gryende sikkerhetssamarbeidet «Quadrilateral Security Dialogue» («The Quad») skal diskutere hvordan de kan fremme «frihet og åpenhet» i den indopasifiske regionen.
The Quad ble opprinnelig opprettet som et uformelt strategisk forum under tidligere president George W. Bush, men har de siste fire årene blitt en betydelig geopolitisk spiller i Asia og Stillehavet. Militære konfrontasjoner, handelsdisputter og pandemien har forverret forholdet mellom Kina og de tre Quad-landene i regionen, som nå i økende grad vender seg mot USA. Til CNN sa senioranalytiker Malcom Davis ved Australian Strategic Policy Institute at The Quad ikke er et asiatisk NATO (ennå): «men på samme tid beveger det seg tydelig i retning av et samarbeid med fokus på sikkerhet.»
Apropos allianser: Forsvarsministrene i Norge, Sverige og Finland formaliserte i går det de kaller en trilateral intensjonserklæring om å styrke det militære operative forsvarssamarbeidet.
KUN GUTTER: Afghanske tenåringsjenter har fremdeles ikke fått returnere til skolebenken etter at Taliban for en uke siden kun gjenåpnet undervisningen på 7.–12. trinn for gutter og mannlige lærere. Utelatelsen av jentene fra Utdanningsdepartementets erklæring om den «gradvise gjenåpningen» har vakt sterke reaksjoner. Taliban selv hevder at jentene skal få komme tilbake på skolen når myndighetene har fått på plass et system for transport og et «trygt skolemiljø» som passer inn i landets «nye, islamske system».
Washington Post har snakket med en jente på 15 år som fryktet at fremtidsdrømmene om å bli NASA-astronaut nå var knust. Hennes mor opplevde selv å få rettighetene sine innskrenket forrige gang Taliban satt ved makten i perioden 1996–2001. Til reporteren sa moren at historien dessverre gjentok seg: «Taliban har ikke forandret seg». Les mer om Talibans brutale fortid og hvorfor det er vanskelig å tro på deres «nye, moderate image» i artikkelen vår her.

ANKER FLOYD-DOMMEN: Eks-politimannen Derek Chauvin anker dommen etter drapet på George Floyd i Minneapolis 25. mai 2020. I juni ble Chauvin dømt til 22 og et halvt års fengsel for alle tre tiltalepunkter. I anken sendt i går tar han opp 14 ulike ankepunkter der fremmer at dommeren misbrukte skjønn eller tok direkte feil. Chauvin klager blant annet på at han mener flere jurymedlemmer var partiske, at dommeren burde latt dem legge fram beviser på Floyds tidligere arrestasjoner, at rettssaken burde blitt flyttet et annet sted på grunn av all presseomtalen i forkant, og at dommeren burde etterkommet hans ønske om å utsette rettssaken eller innvilge en ny. Chauvin har bedt Høyesterett om å sette denne prosessen på pause, inntil de har behandlet klagen hans på ikke å ha fått oppnevnt en statlig advokat til å representere ham i anken. Chauvin er i tillegg tiltalt i en føderal domstol for å bryte Floyds borgerrettigheter, sammen med tre andre eks-politimenn.