ENDELIG RUSREFORM: Utvalget som har utredet norsk ruspolitikk leverte går  sin rapport til helseministeren. (Les selve dokumentet her). Tittelen, «Fra straff til hjelp», oppsummerer utvalgets anbefalinger greit. Narkotika anbefales avkriminalisert, men ikke legalisert. Utvalget anbefaler at kommunene skal ha ansvaret for tjenestetilbudet for de rusavhengige. Rune Solberg Swahn, leder for politiets fellesenhet for forebygging i Oslo, har som eneste utvalgsmedlem tatt dissens. Han vil at straffrihet skal forbeholdes folk med rusproblemer. Politiet, KrF og avholdsorganisasjoner frykter ungdom kan misforstå reformen som en legalisering, og at narkotikabruken vil øke. Bent Høie (H) kaller reformen «historisk». –  I dag starter en ny æra for norsk ruspolitikk, sa Venstre-leder Trine Skei Grande. Det er ikke første gang rusreform utredes, Stoltenberg-regjeringen hadde det til forveksling like premisset «fra juss til helse» i 2011, men nå skal det faktisk skje, ifølge Høie, som lover at politikken gjennomføres i løpet av de to neste årene. Det er gode muligheter for at det skjer: Høyre og Ap er stort sett enige.
HARD LUNSJ: I dag skjer det: Det britiske parlamentet kommer til å vedta statsminister Boris Johnsons foreslåtte brexit-avtale. Eller som Johnson sa i parlamentet i formiddag: «Ovnen er på, gassen er satt på fire, vi kan ha det unnagjort ved lunsj eller sein lunsj» (avstemningen er ventet rundt 15.30 norsk tid, følg debatten her).
På forhånd spådde mange at det store konservative flertallet ville gjøre det mulig for Johnson å gå for en noe mildere brexit, da han ikke er like avhengig av støtte fra de innbitte EU-motstanderne. Men statsministeren går hardt inn: Avtalen tillater for eksempel ikke de folkevalgte å forlenge overgangsperioden utover 31. desember 2020, noe som betyr at en ny frihandelsavtale må være på plass før dette. Tidligere garantier rundt arbeidstakeres rettigheter er fjernet fra avtalen, det samme er et løfte om å ta imot enslige, mindreårige asylsøkere.
    «En ekstrem brexit», ifølge skyggeminister Keith Starmer, som for øvrig ryktes å være nestemann til å lansere sitt kandidatur til ledervervet i Labour. Skal man dømme etter tv-bildene fra åpningen av parlamentet i går, trenger Corbyn umiddelbar avlasting (han hadde tatt på seg et meget sørgelig fjes). Her er for øvrig en kjapp gjennomgang av politikken Johnson presenterte i gårsdagens Queen’s speech.

TRUMP OG DE TI BUD: Det skaper i dag bølger blant evangelikalske kristne i USA at avisa Christianity Today i en spektakulær lederartikkel tar til orde for at president Trump må avsettes. Ikke bare det, redaktør Mark Galli slår fast at Trump i dag er minst like ille som da avisa ville felle Bill Clinton i 1997, og knytter riksrettssaken og Trumps generelle umoral til evangelikalske kristnes «lojalitet til Skaperen og De ti bud». Christianity Today ble i sin tid etablert av pastor Billy Graham, en nøkkelperson i den evangelikalske bevegelsen.
Sønnen Franklin Graham, en notorisk Trump-apologet og taktisk støttespiller for presidenten, var raskt ute med å ta avstand fra lederartikkelen i går kveld: «Min far kjente Donald Trump, han trodde på Donald Trump og han stemte på Donald Trump. Han mente Donald J. Trump var mannen for dette tidspunktet i historien for vår nasjon».

VARSLER KAMP MOT EQUINOR: Australske myndigheter har godkjent Equinors miljøplan for oljeleting i Australbukta, og med det løftet det norske oljeselskapet over det viktigste regulatoriske hinderet for å få borre i det sårbare havområdet. Miljøvernere mener at det røffe været i området gjør risikoen for uhell stor, og frykter at et oljeutslipp i området vil gjøre uopprettelig skade på blant annet parringsområdene til utrydningstruede hvalarter. Lederen for den australske miljøvernorganisasjonen The Wilderness Society sier ifølge Teknisk Ukeblad at han er «lamslått» av avgjørelsen og at organisasjonen nå vurderer rettslige skritt for å stanse den.