Hvis du meldte deg ut på fjerde Trump-tweet og bestemte deg for å hengi deg til klissete solkrem i stedet for klam rasisme, men nå angrer bittelitt ettersom forskere mener USA akkurat tok et nytt, stort steg mot fascisme, så er det vesentligste som følger:

Trump hadde knapt nevnt kongressrepresentant Ilhan Omars navn fra talerstolen på et valgkamp-arrangement i North Carolina før publikum taktfast ropte «send henne tilbake!». Han ventet til ropene begynte å stilne før han fortsatte talen uten bemerkninger. Dagen derpå valgte presidenten å si at han ikke likte det som skjedde, og at han er «uenig i det» – ifølge amerikanske medier etter å ha konferert med sin «innerste sirkel», deriblant familiemedlemmer. Nå har han imidlertid gått tilbake til å angripe Omar igjen.

Tidligere i uka hevdet Trump overfor amerikanske journalister at han sitter på dokumenter med uttalelser som viser at Omar og de tre andre kongressrepresentantene Alexandria Ocasio-CortezRashida Tlaib og Ayanna Pressley «hater USA» og er «antiamerikanske», og bør dra tilbake til «stedene de kommer fra» for å fikse de råtne regimene der, før de belærer amerikanere om hvordan USA bør styres (alle unntatt Omar er født i USA, sistnevnte kom fra Somalia som barn). «Dere kan ikke dra fort nok. Jeg er sikker på at Nancy Pelosi gladelig og raskt vil ordne gratis utreisedokumenter!» tvitret presidenten.

Ilhan Omar ble møtt av folk folk som ropte «welcome home» da hun landet i delstaten hun representerer, Minnesota. Folk viser også sin støtte med emneknaggen #IStandWithIlhan. Angela Merkel har uttrykt «solidaritet med de fire kvinnene», og uttalte fredag at Trumps uttalelser «underminerer USAs styrke»Theresa Mays talsperson har omtalt presidentens uttalelser som «totalt uakseptable».

Hvorfor får Trump holde på som han gjør, av sine egne i det republikanske partiet?

Fordi Trump gjennom perioden har overbevist partikolleger om at han aldri faktisk hadde til hensikt å innføre økt minstelønn og høyere skatter for de rike, ifølge Vox-kommentator Matthew Yglesias, og viktigere: Fordi han tillater erkekonservative partimedlemmer å bygge ned lovene som ble iverksatt for å regulere finansmarkedene etter finanskrisen i 2008, svekke oppfølgingen av økonomisk hvitsnippkriminalitet så sterkt at store advokatkontor frykter de må nedbemanne, samt deregulere industrien og svekke lover mot forurensning.

Det er tjenlig for republikanske toppolitikere å la Trump-sirkuset rulle videre og ta all oppmerksomhet fra den lite arbeiderklassevennlige politikken – svart eller hvit – de utarbeider i kulissene, ifølge Yglesias.

DET TYSKE KOMPROMISSET: EU-kommisjonen har fått sin første kvinnelige president, Ursula von der Leyen (60). Hun er tysk, og har bekledd flere ministerposter for Angela Merkel. Siden 2005 har hun vært familieminister, minister for arbeid og sosialvesen og nå forlater hun posten som forsvarsminister. Leyen vant med knapp margin i parlamentet: 383 stemte for, 327 mot. 22 avsto fra å stemme, én stemte blankt.

Hun er kontroversiell fordi hun ikke var nominert av parlamentets ulike partigrupper i forkant av valget, men ble en kompromiss-kandidat nominert av EUs stats- og regjeringssjefer fordi ingen klarte å enes om de  etablerte kandidatene. Selv tilhører hun den konservative partigruppen EPP.

Hjemme:

FACEBOOK RINGTE SJEFEN: Denne uken kom det frem at Facebook, i sin iver etter å ta sitt demokrati- og redaktøransvar på alvor, ringte arbeidsgiveren til en person som brøt selskapets retningslinjer. Den personen var eks-justisminister Per Willy Amundsen (Frp), og arbeidsgiveren var partikontoret og deretter Statsministerens kontor (partikontoret kunne ikke svare på grunn av ferieavvikling).

«Tommy (Robinson, les om han herbør få asyl i Norge, fordi Storbritannia har sviktet ytringsfriheten. Han er politisk forfulgt», skrev Amundsen i innlegget 11. juli.

Facebook uttaler at selskapet sletter alle innlegg som støtter personer eller organisasjoner som de selv har pekt ut som «farlige». Tommy Robinson, en av grunnleggerne av Facebook-utestengte English Defence League, er blant dem.

  • Amundsen reagerer, og mener seg sensurert av selskapet. Han får støtte fra flere hold i mediene: «Facebooks sletting viser hvor hjelpeløs internettgiganten er som redaktør», skriver Dagbladet-kommentator Martine Aurdal.
  • «Amundsens post på Facebook ligger langt innenfor alle juridiske og etiske grenser for hva som er gangbar vare i en demokratisk rettsstat», sier generalsekretær i Redaktørforeningen, Arne Jensen til NRK.
  • «Problemet er at de (Facebook) ikke bruker tilstrekkelig med ressurser på modereringen», sier medieviter og DN-spaltist Ida Aalen, og minner om at Mark Zuckerberg tidligere har uttalt at han ikke ønsker redaktøransvar, men det ordet «sensur» faktisk betyr: Statlig styring av ytringer.

BREV FRA BANANREPUBLIKKEN: Mulla Krekar ble pågrepet i Oslo av PST mandag kveld, med bistand fra Oslo-politiet. Tidligere samme dag ble Najmuddin Faraj Ahmad, som Krekar egentlig heter, dømt til 12 års fengsel i italiensk rett for terrorplanlegging.

Italienske myndigheter hevder Krekar leder et terrornettverk, kalt Rawti Shax, med tilknytning til IS. Pågripelsen skjedde på bakgrunn av en internasjonal etterlysning og beslutning om pågripelse fra italienske myndigheter, som har bedt om fire ukers varetekt. Italienske myndigheter har bekreftet overfor Justisdepartementet at de vil kreve Krekar utlevert til Italia innen fristen på 40 dager fra arrestasjonen.

Krekar motsetter seg arrestasjonen og mener det ikke er grunnlag for å holde han i varetekt all den tid politiet har «full kontroll» på han. Forsvarsadvokat Brynjar Meling kritiserer italiensk rettspraksis sterkt, og kaller rettsaken et «politisk makkverk»: «Dette er juks og fanteri. Mulla Krekar har ikke hatt mulighet til å legge frem et bevis, fått forklart seg, eller fått snakket med advokaten sin. Italia fremstår som en bananrepublikk».

TOGKRY OG -KRANGEL: Det er knappe tre uker siden Jernbanedirektoratet slapp en utredning om å forlenge jernbanen i nord fra Fauske via Narvik til Tromsø. Harstad er sentral i fiskerinæringen, derfor er en sidearm fra Bjerkvik til Harstad også vurdert. Det er «fergefri E39» i nord, det største samferdselsprosjektet i Nord-Norge på mange tiår. Etter kort tid handlet debatten om at Nord-Norge aldri vil klare å dra storfisken i land om Nordland er seg selv nok, fornøyd med å ha bane til Bodø, mens Finnmark kikker mer mot Finland (skinner Kirkenes-Rovaniemi) enn mot Tromsø. Nå handler debatten om at ingen utenfor Nord-Norge bryr seg om Nord-Norge, spesielt mediene i hovedstaden.

For skams skyld, fra en redaksjon i Oslo som har brukt tid på klimaaktivister og romkvinner: Her er hva direktoratets utredning sier:

  • En fullt utbygd Nord-Norgebane vil koste 113 milliarder kroner, pluss 20 milliarder mer med sidearm til Harstad. Banen vil ikke bli samfunnsøkonomisk lønnsom. Beregningene viser et netto tap for samfunnet mellom 46 og 109 milliarder kroner.
  • De positive effektene er reduserte klimagassutslipp, redusert biltrafikk og færre trafikkulykker, samt billigere godstransport.
  • Jernbanedirektoratet kommer ikke med anbefalinger til høringsrunden, som avsuttes 1. oktober.

Det er forøvrig ikke sant at nordlendingene bare sutrer over at utredningen ikke får oppmerksomhet i sør, materien diskuteres også – og har fått makkverk-stempel av blant annet Nordlys. Blant annet klør kjentfolk seg i hodet over at Jernbanedirektoratet i alternativ 1 har valgt å legge banen utenom det store trafikknutepunktet ved Tromsø, Nordkjosbotn, og i stedet lagt traseen over en halvøy og ned i en 25 km undersjøisk tunnel til 15 milliarder. Alternativ 2 er konstruert som en øyhoppings-melkerute, godt hjulpet av et utall broer, gjennom naturområder rikt på dyreliv – blant annet hekkende fugl. En kan bli konspiratorisk av mindre.