God ettermiddag!

HJELP, for et døgn for regjeringens tre partiledere. Det eneste som kunne bli en større nyhetssak enn at statsministerens parti i går fikk ytterligere sextrakasserings-varsler (nå 18 totalt!) om andre politikere enn Tonning Riise; var stortingspolitiker Jon Gåsvatns uttalelse om at han allerede i 2012 varslet Siv Jensen om Ulf Leirsteins SMS'er der han foreslo sex med unge partifeller, og at hun ikke ville høre om det. Det eneste som kunne skyve finansministren fra toppen av nyhetsbildet, var at mannen Trine Skei Grande hadde sex med i 2008, lot seg intervjue av VG fordi han frykter at kulturministeren har fortalt statsministeren en versjon som framstiller han som overgriper.
La oss ta det sistnevnte først - selv om det fort kan vise seg å være den minst viktige saken av de tre. Foreløpig har det ikke kommet noen indikasjoner på at Trine Skei Grande har fortalt Erna Solberg noe som skiller seg så vesentlig fra det mannen forteller til VG at statsministeren vil føle seg lurt. Han mener seg ikke utnyttet eller krenket verken den gang eller i ettertid, og kritikken hans av Skei Grande handler om hennes skadebegrensning nå, ikke hendelsen. Mannens versjon er heller ikke i motstrid til Skei Grandes (vage) uttalelser i mediene. Da gjenstår ett viktig moment, ut fra det som er offentlig kjent: Har Skei Grande overfor andre, og i den nylige kommunikasjonen med mannen, framstilt saken så skjevt at det kan oppfattes som uakseptabelt press mot ham for å holde på tausheten? Venstre-lederens apparat jobber trolig intenst for å forsøke å plukke ned den ballen før kveldsnyhetene.

Så - hvorfor er vi i en situasjon der norsk presse plutselig skriver om at en politiker har hatt sex med noen over den seksuelle lavalder selv om situasjonen verken knyttes til maktmisbruk eller ufrivillighet? Jo: For første gang har vi i Norge fått noe som kan minne om fordekte, politiske aksjonsgrupper i USA, finansiert av milliardærer og anonyme givere. VG avslørte i går at det høyreorienterte nettstedet Resett – backet av blant andre Øystein Stray Spetalen, Jan Haudemann-Andersen og Mikkel Dobloug – prøvde å betale mannen i Skei Grande-saken 400 000 kroner for et intervju. (La oss gjette: Hvis mannen hadde gitt etter - noe han prisverdig nok ikke gjorde - ville historien hans blitt framstilt ganske annerledes). Framgangsmåten er ikke så overraskende om man leser de mange tekstene som til slutt lyktes med å framprovosere en reaksjon. Resetts kommentarer ligger et godt stykke fra faktabeskrivelsen som i dag ligger på bordet, og når mannen som ble framstilt som offer bruker ordene «ekstremt påtrengende» er det trykket fra de sosiale mediene han beskriver - ikke Skei Grande.
Apropos: Vi skrev i går en artikkel om at Frp-politiker Ole Jacob Johansen delte ryktene om Skei Grande mens regjeringsforhandlingene pågikk, og kommenterte at hun «sikkert var hottere den gang». Vi spurte også Petter Eltvik hvorfor han ga tommel opp for et innlegg som anklaget Venstre-lederen for å ha forgrepet seg på en 16-åring med Downs syndrom.

Det er ikke nok tid eller plass til å ta for seg hele utviklingen i de to andre regjeringspartienes skandaler - men det blir spennende å se hvor hardt presset Siv Jensen blir for sitt fravær av hukommelse om de påståtte varslingene om Leirstein for fem år siden. Ellers: