Nyhetsbrev 8. oktober: Bølge av høyreekstreme angrep i Hellas

God fredag! 


FREDSPRIS TIL JOURNALISTER: Årets Nobels fredspris går til de to journalistene og redaktørene Maria Ressa fra Filippinene og Dmitrij Muratov fra Russland for deres undersøkende journalistikk under stadig verre forhold. Komiteleder Berit Reiss-Andersen begrunnet prisen med at Ressa (som har jobbet for CNN og Wall Street Journal, før hun startet opp avisen «Rappler») har satt kritisk lys på misbruk av makt og økende autoritære tendenser i hjemlandet, inkludert mot den omstridte presidenten Rodrigo Duterte. Nobelkomiteen mener hun har «dokumentert hvordan sosiale medier brukes til å spre falske nyheter og manipulere offentlig debatt». Ressa ble nominert av Jonas Gahr Støre, som påpekte at hun har fortsatt sitt arbeid tross trusler mot hennes liv: «til og med presidenten har sagt til henne i intervju at hun kan bli drept», sier Støre til TV2.
     Muratov er redaktør av den russiske avisen Novaja Gazeta, en avissom ble startet opp medpengene Mikhail Gorbatsjov fikk da han vant Nobels fredspris. Avisen er kjent for sine kritiske artikler om politivold, korrupsjon og om bruk av russiske militærstyrker både i og utenfor Russland. Det har ført til at de som jobber i avisen har mottatt en rekke trusler. Totalt har seks personer med tilknytning til avisen blitt drept, deriblant den kjente journalisten Anna Politkovskaja«Dette til tross, sjefsredaktør Muratov har nektet å slutte å forsvare uavhengigheten til avisen», heter det i begrunnelsen. 


VOLDSBØLGE: Det greske samfunnet er blitt rystet av en rekkeangrep fra voldelige høyreekstremister de siste ukene. Flere av ofrene har havnet på sykehus og opprørspolitiet har måttet gripe inn med tåregass og sjokkgranater. Samtidig har maskerte gjerningspersoner med slagvåpen, molotov cocktails og tydelige Hitler-hilsener mottatt gratulasjoner fra ungdomsfløyen til det forbudte nazistpartiet Gyllent Daggry. I en uttalelse derfra heter det at volden må regnes som en «dynamisk respons» på «mobilisering til anti-nasjonale formål». Denne uka er det ett år siden Gyllent Daggry ble definert som en «kriminell organisasjon» av greske domstoler. Les vår ferske artikkel her.


PST ØNSKER NY LOV: I går la regjeringen Solberg fram et lovforslag som kan gi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) lov til å samle inn og lagre data fra åpne kilder i opptil 15 år. Bakgrunnen er at PST per i dag ikke har lov til å arkivere og systematisere åpent tilgjengelig informasjon fra blant annet nettaviser, offentlige registre, diskusjoner i sosiale medier, kommentarfelt eller blogger. For PSTs del begrenser det muligheten de har til å kartlegge ekstreme digitale nettverk, samt avdekke strukturerte påvirkningoperasjoner, fremmede etterretningsvirksomheter og nye, hittil ukjent trusler, ifølge regjeringen. 
     På Dagsnytt 18 torsdag sa Thor Kleppen Sættem (H), statssekretær for justis- og beredskapsminister Monica Mæland, at det ikke er snakk om «masselagring», men at PST trenger å ha muligheten til å ta vare på informasjon som både journalister og privatpersoner kan hente inn «rett og slett for å ivareta sitt oppdrag». PST-sjef Hans Sverre Sjøvold sier til NRK at de har sett en økning på en del høyreekstreme flater under pandemien, og at dette vil gi dem mulighet til å analysere og finne trender over tid – med hensikt å forebygge terror. 
     Advokatforeningen, ved leder Jon Wessel-Aas, er kritiske til deler av forslaget av personvernmessige årsaker, i tillegg til at de frykter en slik lovendring kan ha en «nedkjølende effekt på ytringsfriheten». Høringsfristen er 7. januar 2022. 


PREKÆRT FOR JOURNALISTER: Minst 32 journalister er blitt pågrepet siden Taliban tok over Afghanistan i midten av august – enkelte av dem har blitt utsatt for alvorlige voldshandlinger. Ifølge Human Rights Watch har Talibans nye, vage regelverk for media gjort det i praksis umulig å rapportere noe kritisk om Taliban
     Deutsche Welle har snakket med journalister i flere provinser i landet. De forteller om ulik behandling så langt: enkelte får drive på som før, men får lite informasjon hentet ut fra Taliban. Andre blir direkte truet eller pågrepet med anklager om å samarbeide med utenlandske medier eller med Den islamske stat (IS). I provinsen Badakhshan har Taliban gitt kvinnelige journalister forbud om å opptre på fjernsyn og tillatelse til å jobbe på radiostasjoner kun med andre kvinnelige ansatte. For én stasjon betød det kroken på døra, ettersom radioteknikerne var menn. «Det finnes ikke frie medier igjen i Badakhshan. De som fortsetter å rapportere bare gjentar Talibans politiske linje. Sammenliknet med det, er det bedre å ikke jobbe i det hele tatt», sa en kvinnelig journalist til DW.


PS. Hver fredag mottar våre abonnenter en rykende fersk e-post der vi oppsummerer ukas viktigste nyheter om klima og miljø både nasjonalt og internasjonalt – hold deg oppdatert på den viktigste saken i vår tid ved å tegne abonnement i dag.



Ha en fin helg! 

Med vennlig hilsen,
Redaksjonen i Filter Nyheter