God dag!

HETT NOK: Det har vært brennende hett langs den nordvestlige Stillehavskysten i USA og Canada de siste dagene. Tirsdag satt det kanadiske tettstedet Lytton nær Vancouver ny varmerekord for tredje dag på rad med 49,5°C. Vancouver-området, som er vant til sommertemperaturer mellom 20°C og 30°C, rapporterer om mer enn 100 dødsfall siden fredag knyttet til den ekstreme heten.

«Vancouver har aldri opplevd slik hete før, og dessverre dør dusinvis av mennesker på grunn av det», sa politisersjant Steve Addison i en pressemelding. Eldre og personer med underliggende helseproblemer har vært særlig utsatt.

Også i de amerikanske delstatene Washington og Oregon har heten skapt store utfordringer, med rapporter om asfalt og strømkabler som smelter og vrenger seg i varmen. Innbyggerne må søke tilflukt i egne «kjølesentre» som myndighetene og bedrifter har gjort tilgjengelig.

Eksperter sier hetebølgen er et eksempel på ekstremvær som vil kunne opptre hyppigere i årene fremover som et resultat av klimaendringene. I det kommende århundret kan «hete-ulikheten» mellom fattige og rike bli en av verdens største utfordringer, skrev The Atlantic i oktober. Én milliard mennesker, inkludert mange barn, lever og jobber under forhold som utsetter dem for hetestress – som arbeid innen jordbruk, bygg- og klesindustrien.

KORONA-NYS: Dersom du får hodepine, rennende nese, sår hals eller begynner å nyse hyppig etter at du er vaksinert mot Covid-19, kan det være lurt å ta en koronatest. En ny britisk studie finner at disse er de vanligste Covid-19-symptomene blant fullvaksinerte. Studien er basert på selvrapporterte data fra 1,1 millioner briter.

Rennende nese, sår hals og nysing har ikke vært ansett som vanlige symptomer på Covid-19 blant voksne til nå. FHI sier til VG at studien viser at selv milde symptomer kan være tegn på Covid-19, men at det er en utfordring at studien bygger på selvrapporterte data.

MULIG TALIBAN-MÅL: Fredag dro de siste norske kampsoldatene fra Forsvarets spesialstyrker hjem til Norge fra Afghanistan. Nato tok den historiske beslutningen om å trekke ut styrkene 15. april i år. Norge har likevel svart ja på en forespørsel om å forlenge sanitetsbidraget frem til nyttår, med mulighet for å bli frem til mars 2022.

Samtidig er Taliban på fremmarsj. Statsminister Erna Solberg erkjente under en redegjørelse for Stortinget at målene i Afghanistan ikke er nådd, da landet fortsatt er langt fra å være en stabil stat og et fredelig demokratisk samfunn.

Blir det omfattende krigshandlinger i landet, kan militærsykehusene der 40 nordmenn fortsetter å jobbe bli et mål for Taliban eller andre islamistiske grupperinger, skriver NRK. Bent Anders Salberg, kontingentsjef ved militærsykehuset i Kabul, sier de har lagt planer for «en hurtig uttrekning hvis det skulle bli nødvendig». 

Den uoversiktlige situasjonen i Afghanistan skaper også store utfordringer for hjelpeorganisasjonene som er igjen, melder Bistandsaktuelt. Det gjelder blant annet den norske Flyktninghjelpen, Afghanistankomitéen og Kirkens Nødhjelp. Flyktninghjelpen har trukket ut tre internasjonalt ansatte som jobbet nord i Afghanistan.

INGEN FUNN SKAPER BEKYMRING: Barnevernet har ikke rapportert noen tilfeller av mindreårige ofre for menneskehandel i Norge i 2020. Til sammenligning fant barnevernet 30 tilfeller i toppåret 2013 (Bufdir skriver på sine hjemmesider at det er vanskelig å kartlegge det nøyaktige omfanget av menneskehandel).

Direktør for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Mari Trommald, sier til Aftenposten at hun er svært bekymret over det som skjer og at «det er grunn til å tro at det er barn som blir utnyttet til kriminalitet som ikke blir fanget opp. Og at det er bakmenn som går fri». 

Situasjonen blir også omtalt i Koordineringsenhet for ofre for menneskehandel (KOM)s nye rapport: «Det er grunn til å anta at det er en sammenheng mellom det lave antallet mindreårige ofre for menneskehandel som blir identifisert, og manglende fenomenforståelse i tjenestene som kommer i kontakt med barna».

FRYKTER FLYKTNINGAVTALEN FORSVINNER: Under flyktningkrisen i 2015 jobbet lederen av den EU-vennlige tankesmien European Stability Initiative (ESI), Gerald Knaus, for å etablere en flyktningavtale mellom EU og Tyrkia. Avtalen har i ettertid blitt kritisert fra en rekke hold, men han er fortsatt helt klar på at en lignende avtale bør implementeres sammen med enda flere land. Knaus tror frykten for masseinnvandring fungerer som «krutt» i hendene til populister: 

«Tyskland vil ikke la så mange komme, for til slutt vil det vokse frem ytterliggående høyrepartier, eller så vil sentrumspartiene adoptere de ytterliggående høyrepartiene i innvandringsspørsmålet», sier han til Filter Nyheter. Les hele saken her.

Ha en fortsatt fin dag!

 

Med vennlig hilsen,
Silje J. Eggestad
Marie Lytomt Norum
Journalister i Filter Nyheter


Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.