– DÅRLIG DØMMEKRAFT: Næringsminister Iselin Nybø (V) har nå fått svar på sine spørsmål fra Norwegian Air Shuttle om millionbonusene som ble delt ut til selskapets ledelse – dette etter at Norwegian hadde fått 3 milliarder i statlig krisestøtte.

Nybø var spesielt interessert i å vite når de 30 millionene ble utbetalt, der 11 av millionene skal ha gått til Norwegian-toppene Jacob Schram og Geir Karlsen. Inntil 26. mai var det ifølge Nybø forbudt å dele ut bonuser i selskaper som benyttet seg av statens lånegaranti, men de to partene er uenige om hvor lenge forbudet egentlig gjaldt, skriver E24.

I en pressemelding skriver ministeren at Norwegian selv bedyrer at de har holdt seg til de juridiske forpliktelsene i avtalen med staten, og at den statlige støtten dermed ikke har blitt brukt til bonusene. Men hun er ikke imponert:

 «Det er like fullt svært skuffende at de bevilger store bonuser idet selskapet er ute av kravene i garantiordningen for norsk luftfart. Det er usolidarisk overfor både ansatte, kunder, aksjeeiere og kreditorer som har stilt opp for Norwegian. Det viser dårlig dømmekraft». Nybø mener Norwegian har en stor jobb foran seg for å bygge opp omdømme.

SOLDATER I GATENE: Delta-varianten sprer seg raskt i Indias naboland – Bangladesh. Nå forbereder myndighetene en omfattende nedstenging, og på torsdag settes militæret inn for å håndheve portforbudet. Nedstengingen vil gå utover de fleste av landets 168 millioner innbyggere, skriver The Guardian.

Mandag stengte kollektivtrafikken ned, noe som skapte trøbbel for flere tusen arbeidspendlere i hovedstaden Dhaka. Mange måtte gå flere timer til og fra jobb denne dagen.

Søndag døde 119 bangladeshere med viruset i kroppen. Totalt har landet registrert 14.000 koronarelaterte dødsfall, men eksperter tror det reelle antallet kan være langt høyere. 

IKKE FRED: Opprørere har gjeninntatt kontroll over hovedstaden Mekele i regionen Tigray nord i Etiopia. Det melder flere internasjonale medier. BBC rapporterer at folk feirer i gatene og myndighetspersoner flykter fra byen. I går erklærte de sentrale myndighetene i Etiopia unilateral våpenhvile i regionen. Men talspersoner fra opprørerne sa de ville fortsette å kjempe til «alle invaderende styrker» var drevet ut av Tigray.

Siden november i fjor har det pågått kamper mellom myndighetene og opprørerne Tigray People’s Liberation Front (TPLF) i området. Konflikten har drevet mer enn 2 mill. mennesker på flukt, 350 000 personer er på sultegrensen og flere tusen er døde. Alle parter i konflikten er anklaget for å ha begått massedrap og mennskerettighets-brudd. Tigreanerne er den fjerde største etniske gruppen i Etiopia der flertallet er kristne. Opprøret i regionen startet da tigreanerne motsatte seg endringer i landets etnisk baserte føderale system som statsminister Abiy Ahmed Ali ville innføre. Eritrea har bistått myndighetene i Etiopia i kampen mot opprørerne.

Statsminister Abiy Ahmed har møtt internasjonal kritikk for den voldelige utviklingen i landet. Abiy Ahmed mottok, noe prematurt vil noen si, Nobels fredspris i 2019 for «sin innsats for fred og internasjonalt samarbeid, og særlig for hans avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea». Etiopia og Eritrea kjempet om kontroll over landområder i Tigray-regionen under den eritreisk-etiopiske krigen fra 1998 til 2000.

CHENEY-SPEKULASJON: Demokratenes leder og speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosi, oppnevner kanskje republikaner Liz Cheney til komitéen som skal etterforske stormingen av Kongressen 6. januar i år. Det skriver blant andre Forbes og Politico. Pelosi skal velge alle 13 representantene til komitéen, men fem av kandidatene skal oppnevnes i konsultasjon med Det republikanske partiet. Ifølge en av Pelosis ansatte, vurderer Pelosi «sterkt» å velge en republikaner blant de åtte gjenstående kandidatene.

Cheney, som inntil nylig var en del av den republikanske partiledelsen, peker seg i så fall ut som et sannsynlig valg. Cheney har uttalt seg sterkt kritisk til tidligere president Donald Trump og har oppfordret Det republikanske partiet til å ta avstand fra ham, noe som til slutt bidro til at republikanerne stemte henne ut av partiledelsen 12. mai i år. Hun uttalte da: «Vi kan ikke la den tidligere presidenten dra oss bakover og gjøre oss medskyldige i hans forsøk på å ødelegge vårt demokrati. Ned den stien går ødeleggelsen av oss – og mulig også ødeleggelsen av vårt land». 


Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.