Nyhetsbrev 23. september: HRS har millioner på bok etter statsbudsjett-årene

God ettermiddag!

USTABILT I MYANMAR: FNs høykommisær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet,varslet torsdag at Myanmar står overfor en menneskerettighetskatastrofe. Over 8 000 personer, deriblant politikere, demonstranter og journalister, er pågrepet siden det mektige militæret Tatmadaw gjennomførte statskupp i landet i februar og avsatte regjeringssjef Aung San Suu Kyi. Minst 120 av de arresterte døde i myndighetenes varetekt.  Ifølge en ny rapport fra Bachelets kontor, begår militærjuntaen utstrakte menneskerettighetsbrudd mot sivilbefolkningen, deriblant brudd mot «personers rett til liv, frihet og sikkerhet, forbudet mot tortur, retten til en rettferdig rettergang, retten til ytringsfrihet og frihet til å samles i fredelige folkemengder.» Antallet trefninger mellom militæret og bevæpnede etniske grupper har også økt eksponensielt siden kuppet. Bachelet gjentok torsdag at det er fare for at situasjonen eskalerer til en fullskala borgerkrig som risikerer å destabilisere større deler av Sørøst-Asia.

HAR MILLIONER PÅ BOK: – Det er en skammens daguttalte den islamfiendtlige aktivisten Hege Storhaug etter at Solberg-regjeringen i går – på vei ut dørene – kunngjorde at statsstøtten til Human Rights Service (HRS) blir fjernet fra neste års budsjett. (Fra før var det klart at det nye rødgrønne flertallet uansett vil fjerne støtten). «Nå ser vi konsekvensen av sosialistenes inntog i regjeringskontorene», uttalte Sylvi Listhaug i går om Høyres beslutning.
     HRS har siden 2005 fått rundt 30 millioner kroner totalt i offentlig støtte. De siste årene har ikke organisasjonen – som hovedsaklig består av årsverkene til Storhaug og Rita Karlsen – hatt noen annen kjent aktivitet enn å publisere skribentenes meningsytringer om muslimer og politikere på nettstedet Rights.no og i sosiale medier. Men Høyre, Venstre og KrF har helt fram til nå gitt Frp gjennomslag for at staten skal finansiere dette, etterhvert over Justisdepartementets budsjett.
     Filter Nyheter skrev i fjor om hvordan HRS har gått med store overskudd og lagt seg opp millioner i egenkapital de siste årene med statsstøtte. Når støtten forsvinner neste år vil HRS dermed trolig ha over fem millioner å rutte med til drift framover i tillegg til store beløp i donasjoner fra støttespillere.

FORSONING I UBÅTKRISEN? Det har vært svært dårlig stemning mellom Frankrike og troikaen Australia, USA og Storbritannia etter at Australia forrige uke brøt en kontrakt fra 2016 om å kjøpe 12 dieseldrevne ubåter fra den franske forsvarsentreprenøren Naval Group. Bak ryggen på Frankrike hadde de tre andre blitt enige om å forme en ny trenasjons forsvarsallianse, AUKUS, med samarbeid om atomdrevne ubåter. AUKUS vil bety større amerikansk innflytelse i Sør-Kinahavet.
      Onsdag sa Naval Group at de vil sende Australia en regning for nåværende og fremtidige kostnader knyttet til kontraktsbruddet. Det kan fort bli dyrt. Kontrakten var på 66 milliarder dollar, og Naval Group, som hovedsaklig eies av franske skattebetalere, har allerede brukt mer enn én milliard dollar i designfasen. Kontraktsbruddet kom som et sjokk på Naval Group, som samme dag hadde fått beskjed om å gå videre til neste fase i programmet. Frankrikes president Emmanuel Macron reagerte med å kalle hjem ambassadørene i Washington D.C. og Canberra. Nå skal tonen være noe bedre, etter at Macron og USAs president Joe Biden snakket sammen på telefon i går, og den franske ambassadøren skal returnere til D.C. neste uke. Britene mener på sin side at Frankrike har hauset opp saken for å få større kompensasjon for kontraktsbruddet. Onsdag sa Storbritannias statsminister Boris Johnson at det var på tide for Paris å «donnez-moi un break»


FORTSATT I «STARTGROPA»: MDG-veteran og påtroppende stortingsrepresentant Rasmus Hansson sier han vil lære av sine «grønne» søsterpartier i Europa – som på mange måter er MDGs opprinnelse og forbilde. På søndag avgjøres det tyske valget, der De Grønne ligger an til å bli tredje største parti. Norske MDG er åttende størst i landet og nådde ikke opp til sperregrensa. 
     Hansson mener De Grønne i Tyskland har hatt bedre forutsetninger til å bygge seg opp som parti med reell politisk innflytelse, noe norske MDG har klare ambisjoner om: «Det er trangere om saligheten i Norge enn i Tyskland, fordi det ikke fantes andre partier som definerte seg tydelig som miljøpartier der. De begynner å komme nå, men De tyske grønne kunne etablere seg i en lang periode uten spesiell konkurranse», sier Hansson til Filter Nyheter. Les hele intervjuet her.
 Ha en fortsatt fin dag!

Med vennlig hilsen,

Redaksjonen i Filter Nyheter