God ettermiddag!
SONDERINGER: Jonas Gahr Støre skal møte SV-leder Audun Lysbakken i morgen, ifølge TV 2.
Nationen har forøvrig gjort en rundspørring blant Senterpartiets 133 ordførere, der bare sju av de 68 som svarte sier kontant «nei» til regjeringssamarbeid med SV, mens 22 svarte klart «ja» og flertallet er avventende.
KJÆRE JONAS: Den danske avisa Dagbladet Information viet i dag hele forsida (se den her) til en bønn til valgvinner Jonas Gahr Støre (Ap): «Kjære Norge – Hvis ikke dere, med et oljefond på 12 000 milliarder kroner kan gjennomføre et raskt grønt skifte, så kan ingen. Vi venter spent på den nye regjeringens klimaplan.» I ledereratikkelen skriver avisa at Støre har en «forpliktelse til å gå fremst i klimakampen» og at Norge i motsatt fall vil «sette sitt ellers velfortjent gode renommeé i verden på spill – og til slutt stå på feil side av historien».
Samme avis bemerker forøvrig i en annen kommentar at det slett ikke er noen oppblomstring for skandinaviske sosialdemokrater som gjør at de nå vil ha regjeringsmakt i Sverige, Danmark, Finland og Norge samtidig for første gang på 20 år. «I Norge skyldes seieren primært støttepartienes popularitet og valgkampens store fokus på klima – ikke at sosialdemokrati har styrket seg eller Mette Frederiksens oppskrift på innvandringspolitikk», skriver Information.
KRFs DØD? Etter veivalget mot høyre, kan årets krisevalg for Kristelig folkeparti (3,8 prosent) under sperregrensen – og det værste resultatet for partiet i historien – være første steg mot slutten for KrF for stortingsparti. Det mener i hvert fall tidligere KrF-rådgiver (for Knut Arild Hareide) og eks-Vårt Land-redaktør Åshild Mathisen, som også tidligere har spådd at KrF ender opp som «mer et trosfellesskap og en lobbyorganisasjon enn et parti i rikspolitikken». – KrF har valgt å henvende seg til en stadig krympende velgergruppe, nemlig konservative kristne. Skulle Ropstad hatt en mulighet til å nå bredere, mener jeg at han måtte ha appellert til den brede folkekirken, sier hun etter valgresultatet.
Også flere valgforskere deler hennes syn. – Det kan være varige endringer vi ser. KrF har nå ingen appell utenfor tidligere KrF-velgere, da går det ikke, sier førsteamanuensis Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger, til Dagbladet.– En av de viktigste nyhetene fra dette valget, er at KrF ikke siden krigen har ligget lavere i oppslutning. Det er vanskelig å se for seg hvordan de skal vokse igjen, sier forskningsleder Johannes Bergh, ved Institutt for samfunnsforskning.
GIKK GALT MED ULTIMATUM: MDG-veteran Jan Bojer Vindheim kritiserer både partiets valgkampstrategi og valget av partiprofiler etter at MDG endte på 3,9 prosent og altså en vekst som ikke var nok til å krysse sperregrensa. – Lan og Une er veldig dyktige på mange måter, men de har en framtoning som vekker motforestillinger hos mange. De trekker mange til seg, men støter også mange fra seg. Jeg tror vi kunne tjent på å anlegge en mykere tone, sier Vindheim til Klassekampen. Han er motstander av partiets olje-ultimatum i valgkampen og mener det virket mot sin hensikt.
MDG endte med tre representanter på Stortinget – to flere enn i dag.
OPPILDNET UNGDOM NÅ TIL DAGS: Christian Tybring-Gjedde (Frp) har funnet sin forklaring på hvorfor partiet gjorde det så dårlig med ham som listetopp i Oslo, der Frp bare fikk 6 prosent: «Innvandringen fra Afrika og Asia har bidratt til store demografiske endringer. Ideen om Oslo som en kulturell smeltedigel har oppildnet radikal ungdom til et skråsikkert syn på svært krevende politiske problemstillinger. Lærere og mediene har hjulpet dem på veien», skriver Tybring-Gjedde på Facebook. Drammenseren Jon Helgheim lyktes ikke med å være Oslo-kandidat på plassen bak Tybring-Gjedde, og er dermed ute av Stortinget. Den som lyktes med en lignende manøver, var Oslo-mannen Carl I. Hagen, som med et nødskrik fikk utjevningsmandat og nå skal representere Oppland på Stortinget.
DEMOKRATENE FIKK ÉN PROSENT: Høyreradikale Demokratene fikk 1,1 prosent nasjonalt (ca. 34 000 stemmer) i stortingsvalget og floppet i jakten på et mandat for Vidar Kleppe i Agder, som aldri var i nærheten av sifrene fra lokalvalg-suksessen i Kristiansand i 2019. (Kleppe uttaler i dag at han ikke ser for seg noe nytt forsøk på å komme inn på Stortinget). Demokratenes partileder Geir Ugland Jacobsen, som inntil desember i fjor var fylkesleder i Oslo Frp, kan bare skilte med 0,68 prosent oppslutning i hovedstaden, der han selv toppet listen sammen med Frp-avhopperen Kent Andersen. Ugland Jacobsen hadde i forkant erklært at bare sabotasje og valgfusk kunne ligge bak om Demokratene ikke gjorde et kjempevalg. Les vår artikkel her!
NOEN STEMTE PÅ NAZISTER: Partiet Alliansen, som er del av det høyreekstreme miljøet i Norge, fikk drøye 2400 stemmer (ca. 0,08 prosent) totalt i stortingsvalget. Hans Jørgen Lysglimts løst organiserte gruppering har aldri vært i nærheten av noen oppslutning noe sted som kunne konkurrert om stortingsmandat, har null stemmer i mange valgkretser, og gjorde det enda dårligere enn i 2017. Men det er uansett interessant hvor mange som slutter opp om valglister der flere av kandidatene har bakgrunn fra organisert nynazisme. (Noen av dem har også drevet aktiv valgkamp for Alliansen). Dette er tross alt partiet der lederen i sommer uttalte om 22. juli-terroristenAnders Behring Breivik at «mye av det Breivik sa i sitt manifest er korrekt» og at «ABB har fått mer og mer rett for hvert år som har gått når det gjelder Islam». Se fylkesoversikten over hvor Alliansen fikk stemmer her.
Ha en fortsatt fin dag!
Med vennlig hilsen,
Harald S. Klungtveit
Redaktør i Filter Nyheter
