Våpenhandel
Norsk teknologi kan ha bidratt til å beskytte russiske atomvåpen
Den norske våpenprodusenten Kongsberg Gruppen har, gjennom datterselskapet Kongsberg Maritime, solgt strategisk viktig teknologi som har endt opp i Russland. Det avslører NRK i samarbeid med internasjonale journalister. Salgene har skjedd via selskapet Mostrello Commercial Ltd på Kypros, som har kjøpt utstyr fra Kongsberg og andre vestlige teknologibedrifter, og deretter levert det videre til et russisk selskap som har bygget lyttekabler i Barentshavet. Utstyret er knyttet til et militært overvåkingsprogram på havbunnen som skal beskytte Russlands atomvåpen og overvåke Natos aktivitet til sjøs. Da NRK og samarbeidspartnerne oppsøkte adressen Mostrello hadde oppgitt til Kongsberg, fant de tomme lokaler.
NRK har avdekket dokumentasjon på salg over flere år – til tross for strenge eksportregler for denne typen avansert teknologi. Kongsberg Gruppen har ansvar for å sikre at utstyr med mulig militær bruk ikke havner i feil hender, men verken selskapet eller Utenriksdepartementet vil svare på hvordan salgene via Kypros er undersøkt. Begge fastholder at regelverket er fulgt.
– Jeg er svært oppgitt over at dette skjer i en så spent internasjonal situasjon. Både Kongsberg og Utenriksdepartementet har vært involvert i liknende skandaler tidligere, og burde kontrollert bedre, sier Ståle Ulriksen, forsker og hovedlærer ved Sjøkrigsskolen.
NRK trekker fram undervannsfartøyet Northern Wave, som tidligere var norskeid og lå til havn i Haugesund i 2017. Fartøyet ble senere solgt til Mostrello, og har siden vært i bruk av Russland. Northern Wave ble også omtalt i en tysk rettssak der en russisk mann ble dømt for å ha «støvsugd» Vesten for teknologi og utstyr verdt over 50 millioner dollar. Ifølge tiltalen endte deler av dette utstyret på Northern Wave og sju andre fartøy.
Kalddusj
Europa og USA skiller lag på energi – hvem som trekker det lengste strået, kan bli avgjort i Asia
Industrien i Europa og USA beveger seg i helt forskjellige retninger, og konkurransen om fremtidens energi er i ferd med å bli en maktkamp. I Nord-Amerika dominerer naturgass, drevet av enorme reserver og rekordhøy LNG-eksport, mens europeiske fabrikker gradvis elektrifiseres for å redusere avhengighet av importert gass. Prisgapet mellom strøm og gass har akselerert utviklingen, men begge strategier har risiko: Europa kan møte høye strømpriser og nettoppgraderinger, mens USA kan rammes av stigende gasspriser når eksporten øker.
På den geopolitiske scenen kan Europa og asiatiske land danne en ny energiblokk, kombinere teknologi og kapital, og utfordre USAs posisjon. Spørsmålet er hvem som til slutt vinner konkurransen om industriens fremtid. Les mer i vår faste energianalyse Filter KALDDUSJ.
Gjengkrim
Foxtrot-topp utlevert fra Irak, pågrepet i Sverige
Poya Shafie (29), som politiet mener er en av lederne i det svenske kriminelle Foxtrot-nettverket, er utlevert til Sverige fra Irak og ble i går pågrepet på Arlanda flyplass utenfor Stockholm. Det bekrefter svensk politi i dag. «Det bør være tydelig nå at vi ikke gir oss, uansett hvilket land eller hvilken verdensdel de kriminelle befinner seg i. På kort tid har flere gjengkriminelle med stor innflytelse på kriminaliteten i Sverige blitt pågrepet i ulike land gjennom internasjonalt samarbeid», skriver assisterende rikspolitisjef Stefan Hector i en pressemelding.
Shafie skal være en av den beryktede Foxtrot-lederen Rawa Majids nærmeste medarbeidere og mistenkes for å ha orkestrert en rekke grove voldsforbrytelser som sjokkerte Sverige da de ble begått i starten av 2023, som en del av organisasjonens konflikt med den konkurrerende gjengen Dalen-nettverket. Justisminister Gunnar Strömmer bekrefter overfor Aftonbladet at departementet var involvert i utleveringen av Poya Shafie.
I den norske saken som etterforskes for å ha mulige koplinger til Foxtrot-nettverket, der to 13-åringer i september sprengte en håndgranat i Pilestredet i Oslo, bekrefter politiet overfor VG i dag at en av de to ble plukket opp av barnevernet i nærheten av åstedet kort tid etter hendelsen. Barnevernet var ikke kjent med hva som hadde skjedd.
Ellers, i Norge og verden
** Danmarks statsminister Mette Fredriksen kaller det «en deilig idé» at Norge skal stille som garantist for et rentefritt lån på 140 milliarder euro (ca. 1600 milliarder norske kroner) til Ukraina. Forslaget ble lansert av de norske økonomene Håvard Halland og Knut Anton Mork, som mener at Norge har en moralsk forpliktelse etter krigsprofitten på gasseksport til EU, og fordi Norge kanskje har oljefondet og verdens sterkeste kredittverdighet. Lånet skal være sikret i frosne russiske sentralbankmidler, men Belgia – som forvalter mesteparten av midlene – krever at andre land deler risikoen for eventuelle russiske søksmål. Aftenposten
** MDG og Rødt vil sikre amerikanske transpersoner rett til asyl i Norge. Morgenbladet
** «Konsekvensene for personvernet blir veldig store. Du vil egentlig aldri ha privat kommunikasjon igjen». Tobias Judin, seksjonssjef i Datatilsynet, advarer om at EUs forslag til CSAM-forordning, kjent som «chat control», vil innebære at det blir lovpålagt for alle tek-plattformer å skanne all kommunikasjon i form av e-post, sms og chatmeldinger, også på krypterte plattformer som WhatsApp, Signal og Telegram. Signals eiere truer med å legge ned plattformen hvis forordningen blir vedtatt. Altinget
** Nei, det er ikke bare et inntrykk du har: KI-chatboter som ChatGPT og Gemini gir relativt ofte feilaktige svar på spørsmål om samfunn og nyheter. Chatbotene forvrenger også ofte det medier har rapportert om, viser en ny rapport fra den europeiske radio- og TV-unionen (EBU). Yle
** Bildekkpartikler er den mest utbredte formen for mikroplast i norsk natur, ifølge et forskningsprosjekt Norsk institutt for vannforskning utfører på vegne av Miljødirektoratet. Opptil 3 prosent av bunnen i Oslofjorden er belagt av bildekk-rester. NRK
