Forsvar
Norge ikke nevnt i EUs forsvarssatsing
EU har vedtatt «Readiness 2030», den mest ambisiøse forsvarssatsingen i unionens historie, med mål om å gjøre Europa militært beredt innen 2030 gjennom fire store prosjekter. Men Norge er ikke eksplisitt nevnt i planen, til tross for grense mot Russland og EØS-medlemskap.
EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, understreker likevel at Norge og Island har betydning for europeisk sikkerhet og bringer ressurser og kompetanse til bordet, særlig gjennom NATO-samarbeidet. Jonas Gahr Størepåpeker at Norge deltar i flere programmer, men må aktivt argumentere for deltakelse i nye initiativ.
Forsvarsbudsjettene i EU har økt kraftig, fra 2570 milliarder kroner i 2021 til 4050 milliarder i 2024, og til VG beskriver professor Kjell Inge Bjerga planen som et forsøk på å samordne investeringer, unngå duplisering og styrke forsvarsindustrien. Planen prioriterer felles investeringer i teknologi, harmonisering av regelverk og enklere overføring av våpen og utstyr på tvers av landegrenser, med mål om et «ekte indre marked for forsvar» innen 2030.
Valg i Nederland
Wilders kan bli størst igjen – men neppe regjeringsmedlem
Det nederlandske nyvalget er svært jevnt, men det kan gå mot nok en seier for ytre høyre-partiet PVV, kjent for anti-islamske retorikk og ledet av den eiendommelige populisten Geert Wilders. Det viser ferske meningsmålinger, omtalt av BBC News.
Den øvrige nederlandske partifloraen er imidlertid lite lystne på samarbeid med mannen som egenhendig sørget for regjeringskollaps da han trakk seg fra koalisjonen med konservativ-liberale VVD, kristendemokratiske NSC og bondepopulistene i BBB tidligere i år. Det mest spennende er dermed hvem som blir nest størst – det kan avgjøre om Nederland får en sentrum/høyre eller en sentrum/venstre-regjering, med Wilders tilbake i sin gamle rolle som politisk outsider. Såvel alliansen mellom De Grønne og arbeiderpartiet PvdA, samt det progressiv-liberale D66, med den unge partilederen Rob Jetten i spissen, ligger an til solid framgang siden valget i 2023, ifølge The Guardian.
Valgkampen har vært preget av debatt om blant annet helseutgifter og en i europeisk målestokk beskjeden, men stigende arbeidsledighet. Det dominerende temaet er likevel Nederlands akutte boligkrise, der løsningsforslagene spenner fra mindre innvandring til bygging på landbruksjord.
Melissa
Forskere mener orkanen Melissa forsterkes av varmere havvann
Tre fjerdedeler av Jamaica er uten strøm som følge av oversvømmelser etter kategori 5-orkanen Melissa, og statsminister Andrew Holness kaller landet et «katastrofeområde». Blant annet er hele taket på et sykehus revet av, ifølge lokalavisen Jamaica Gleaner, og det populære turistområdet Montego Bay er omgitt av ødelagte tak og vrakrester i gatene.
Melissa er den kraftigste orkanen som er registrert i Atlanterhavet siden 1980, ifølge en oversikt fra AP. Forskere ved den ideelle organisasjonen Climate Central mener den dramatiske stormen mest sannsynlig er et symptom på menneskeskapte klimaendringer og den raske oppvarmingen av verdenshavene. Orkanen, som forsterket seg eksepsjonelt raskt, skal ha passert over usedvanlig varmt havvann, 1,4 grader varmere enn gjennomsnittet, skriver The Guardian.
Stormen har nå gått videre til Cuba og vil senere ramme Bahamas. USAs National Hurricane Center (NHC) venter at den østlige delen av Cuba vil bli rammet av livstruende og potensielt katastrofale flommer, og det kan også forekomme jordskred og farlig stormflo.
Ellers i Norge og verden
SISTE: Like før utsendingen av dette nyhetsbrevet ble det kjent at Philip Manshaus dømmes til 21 år fengsel. VG (NTB)
** Israel gjenopptok tirsdag en midlertidig våpenhvile i Gaza etter å ha gjennomført omfattende luftangrep som drepte over 100 personer, inkludert barn og kvinner, ifølge lokale helsemyndigheter. Angrepene kom etter ordre fra statsminister Benjamin Netanyahu, og involverte dusinvis av mål i området. Palestinske myndigheter rapporterer også over 250 skadde, hvorav mange er barn. Våpenhvilen beskrives som skjør, etter gjensidige anklager om brudd fra begge sider. BBC
** USA og Sør-Korea er enige om en handelsavtale. Bakgrunnen er at landene før sommeren ble enige om lavere toll på sørkoreanske varer mot at det asiatiske landet investerer 350 milliarder dollar i USA. Hvordan sistnevnte skal innrettes ble presidentene Donald Trump og Lee Jae Myung enige om i dag. Reuters
** To svenske statsborgere, 18 og 20 år gamle, er tiltalt for terrorisme etter å ha kastet håndgranater mot Israels ambassade i København 2. oktober i fjor. Granatene eksploderte nær en boligbygning, men ingen ble skadet. Rettssaken starter 12. november i Københavns Byret, og anklagemyndigheten krever fengselsstraff og permanent utvisning fra Danmark. DR
** Det er store demonstrasjoner i Tanzania i forbindelse med dagens presidentvalg. Selve valget er en ren formalitet for nåværende president Samia Suluhu Hassan (65) i og med at de reelle utfordrerne er fengslet eller utestengt. Flere personer er såret etter sammenstøt mellom politi og demonstranter, og lokale medier melder om foreløpig lav valgdeltakelse. BBC
** En ressurssterk russisk duo med nære bånd til Kreml jobber for å få myndighetene i Dubai til å stanse utleveringen av Horațiu Potra, en rumensk-fransk leiesoldat som er etterlyst i Romania for å ha planlagt statskupp. Rumenske etterforskere anklager Potra, som har bakgrunn fra den franske Fremmedlegionen, for å ha konspirert med ytre høyre-politikeren Călin Georgescu om å «styrte den konstitusjonelle orden». The Guardian
** Tidligere beboere ved det statlige Lågen ungdomshjem på Kongsberg forteller gruoppvekkende historier om tvang, maktmisbruk, overvåking og utrygghet. Statsforvalteren har tidligere konkludert med at institusjonen, som er hjem til ti tenåringer, har brutt loven på flere punkter. NRK
