Nato
Pentagon vil straffe Nato-allierte – Vurderer å kaste ut Spania
En intern e-post i det amerikanske forsvarsdepartementet skisserer ulike alternativer for å straffe Nato-allierte som USA mener ikke har gitt tilstrekkelig hjelp i krigen mot Iran, rapporterer Reuters. Tiltakene inkluderer å kaste Spania ut av forsvarsalliansen, og å revurdere den amerikanske posisjonen på Storbritannias krav på Falklandsøyene.
E-posten uttrykker frustrasjon over flere lands uvillighet til å gi amerikanske styrker tilgang til bruk av baser og overflyvningsrettigheter i forbindelse med krigen.
Blant de mulige straffetiltakene er utestengning av «vanskelige» land fra viktige eller prestisjefylte posisjoner innen Nato. Tiltakene er ment å sende et kraftig signal til Nato-allierte og redusere europeernes «følelse av berettigelse», ifølge en anonym amerikansk tjenesteperson.
E-posten foreslår ikke å trekke USA ut av Nato. Den foreslår heller ikke å stenge amerikanske baser i Europa.
Tjenestepersonen ville ikke svare på om en reduksjon i antall amerikanske soldater stasjonert i Europa er blant tiltakene.
På spørsmål om e-posten, svarer Pentagons pressesekretær Kingsley Wilson at forsvarsdepartementet «vil sikre at presidenten har troverdige alternativer for å sikre at våre allierte ikke lenger er papirtigre, men i stedet gjør sin del.»
USA har tidligere uttrykt særlig frustrasjon over Spania etter at landet ikke ville tillate bruk av spanske baser eller luftrom i forbindelse med angrep på Iran. I den interne e-posten heter det at en utestengning av Spania vil ha begrenset innvirkning på USAs militære operasjoner, men en vesentlig symbolsk effekt.
Nato-avtalen inneholder ingen klausuler for utestengning av et medlemsland.
Spanias statsminister, Pedro Sánchez, sier i en kommentar at de ikke forholder seg til e-poster, men «arbeider ut fra offisielle dokumenter.» Han la til at den spanske regjeringens holdning var «fullt samarbeid med allierte, men alltid innenfor grensene satt av internasjonal lov,» ifølge MSN.
– Spania er et pålitelig medlem av Nato (…) Jeg er derfor absolutt ikke bekymret, sier han.
Sosiale medier
Regjeringen vil ha 16-årsgrense på sosiale medier
Regjeringen vil øke aldersgrensen på sosiale medier til 16 år. Lovforslaget skal legges fram i løpet av året, og kan tre i kraft neste år, skriver NRK. I fjor ble et lignende forslag sendt på høring, da med en aldersgrense på 15 år. Nå har regjeringen spisset loven. Aldergrensen i det nye forslaget skal gjelde fra 1. januar det året man fyller 16. I dag er aldersgrensen på sosiale medier 13 år.
Barneombudet støtter den strengere aldersgrensen, og understreker at barn ned i niårsalderen eksponeres for kriminelle miljøer via apper som TikTok og Snapchat.
– Dette er for stort til at foreldre kan løse det hver for seg for egne barn, her trengs det fellesløsninger, uttaler ombudet.
Simen Velle i Fremskrittspartiet mener lovforslaget er en dårlig idé.
– Foreldre må få lov til å være foreldre til barna sine, sier han til NRK.
Malgorzata Cyndecka, forsker på personvern og teknologi ved Universitetet i Bergen, mener det er en stor utfordring hvordan alderen faktisk skal kontrolleres, ifølge VG. Hun peker på at en lovendring ikke hjelper mye hvis den ikke lar seg håndheve i praksis. Hvis en plattform skal sjekke alder strengere, må den også vite mer om brukerne. Samtidig setter personvernreglene grenser for hvor mye informasjon som kan samles inn.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sier at hun forventer at teknologiselskapene tar ansvar for å sørge for at aldersgrensen overholdes.
Australia innførte en lignende lov i desember 2025. I mars viste en rapport at rundt 70 prosent av barn under 16 som hadde vært på sosiale medier før loven trådte i kraft, fortsatt var der.
Ellers i Norge og verden
** Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) advarer om at flere av kuttene som ble gjort i drivstoffavgiftene 1. april, sannsynligvis er ulovlige. Konsekvensene kan bli at bedrifter må betale tilbake letten de får nå. VG
** Fremskrittspartiet ber forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) svare for seg om pengebruk og habilitet i forsvarssektoren. Sandvik bekrefter at han er villig til å stille i Stortinget. VG
** Norge gir 500 millioner til Ukraina. Pengene skal gå til å styrke atomsikkerhet og sikre strømproduksjonen i landet. Aftenposten
** De første ukrainske instruktørene med kamperfaring har ankommet Tyskland. Opplæringen begynte før påske, og målet skal være å gi tyske soldater innføring i moderne krigføring. Kyiv Post
** Førtifire medlemmer av det thailandske parlamentet kan bli utestengt fra embetene etter å ha forsøkt å endre landets strenge lov som forbyr kritikk av kongehuset. Kritikere sier at loven brukes til å stilne politiske motstandere. DW
** Donald Trump truer Storbritannia med straffetoll hvis landet ikke dropper skatt på amerikanske teknologiselskaper. The Telegraph
** Det hvite hus har invitert Russlands president Vladimir Putin til G20-toppmøtet i Miami i desember. Kreml opplyser at Putin foreløpig ikke har bestemt seg for om han vil delta. NRK
** Djordje Wilms (18) erkjenner straffskyld for Kampen-drapet, men sier i avhør at han mente det ikke var straffbart. Han har sagt at drapet var politisk motivert. VG
