I årets nyttårstale brukte Erna Solberg fire setninger på global oppvarming. Hun avsluttet i tillegg talen med å minne om at «vårt samfunn bare er til låns fra våre barn». (Det var riktig nok koblet til at kongefamilien er god på omstilling, men likevel).

Hun sa følgende spesifikt om klima:

«FNs klimapanel viste nylig at 2 graders global oppvarming gir betydelig økt risiko for alvorlige konsekvenser for mennesker, sammenlignet med 1,5 grader.

Våre klimamål er satt for å begrense global oppvarming til 2 grader.

Vi vil skjerpe målene slik at Norge gjør vår del for å unngå farlige klimaendringer.»

I talen bekreftet Solberg at Norge fortsatt står inne for Paris-avtalen, og uttalelsene til klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) fra klimatoppmøtet i Polen før jul.

Norge har, som andre land, forpliktet seg til å kutte klimagassutslipp til et nivå som gjør at global middeltemperatur ikke øker mer enn 2 grader, helst ned mot 1,5 grader. Alle land skal lage en nasjonal kuttplan, med konkrete mål.

Høstens siste rapport fra FNs klimapanel om hvordan verden vil se ut med 2 grader kontra 1,5 grader gjør at presset for å nå sistnevnte har økt betydelig – noe som betyr enda mer drastiske tiltak. Elvestuen har, som minister-medlem i «koalisjonen for høye ambisjoner» (jepp, det er det den heter), sagt at Norge presser på for 1,5 grader.

Kuttmålet skal ifølge Paris-avtalen fornyes hvert femte år fra og med 2020. Hver gang det fornyes må det bli mer ambisiøst enn det var forrige gang.

Det er med andre ord ingen grunn til å ramle av stolen av formuleringene i nyttårstalen.

Hva med det gamle målet?

Når man setter seg nye mål er det greit å skjele til hvordan det går med de man allerede har.

Dette nevnte Solberg imidlertid ikke i nyttårstalen:

Regjeringens klimapolitikk sikter mot «karbonsprekk» på 19 millioner tonn.

Hvis det fortsetter slik, har vi mest sannsynlig brent av alt karbonet på budsjettet innen 2022.

Norges totale karbonbudsjett fram til 2030 ifølge Miljødirektoratet: 205 millioner tonn CO2. Tora Lind Berg

Mål: – 40 %. Faktum: +3 %

Regjeringen og Stortinget er lovpålagt å nå Norges klimamål for 2030 og 2050. Det har de selv bestemt.

Målene er henholdsvis 40 og 80-95 prosent utslippslette sett i forhold til 1990. Det ser ut til å gå riktig skeis.

Utslippene var tre prosent høyere i fjor enn i 1990.

Norges utslippsstatistikk siden 1990, litt forenklet fra SSB. Tora Lind Berg

 

Norge er i stusselig-klubben i Europa når det kommer til klimakutt, i selskap med Irland, Portugal, Spania, Kypros og Østerrike: Alle andre har klart å kutte, i snitt 22 prosent, bare ikke oss.

I Stortingets klimaforlik fra 2012 ble det bestemt at Norge skal slippe ut klimagasser tilsvarende maks 48,6 millioner tonn CO2 i året innen vi skriver 2020.

Status nå er at Norge slipper ut 52,7 millioner tonn CO2 i året.

Før jul innrømmet Ola Elvestuen til Klassekampen at vi neppe når 2020-målet.

Sikter mot budsjettsprekk

Halvparten av klimagassutslippene, 27 millioner tonn, ble skapt av industribedrifter og olje- og gasselskaper i fjor (den ene av de to røde skyene i bildet over). Norge lener seg på at EUs kvotesystem skal få utslippene ned hos disse selskapene.

Resten må vi sørge for selv.

Norge har trolig klimautslipp tilsvarende 205 millioner tonn CO2 igjen å bruke fram til 2030, i henhold til en felles kuttplan som regjeringen forhandler frem med EU. Planen sier at vi skal kutte 40 prosent i utslippene sammenliknet med nivået i 2005.

Miljødepartementet har funnet ut at klimapolitikken regjeringen fører nå, gjør at vi trolig slipper ut 18,8 millioner tonn CO2 mer enn vi skal innen 2030.

Da ser bildet over norske klimautslipp omtrent slik ut:

Grafen er laget ut fra Miljødirektoratets utslippsfremskrivinger for Norges klimagassutslipp som ikke er omfattet av EUs kvotesystem. Tora Lind Berg

Forventer kutt – risikerer store utslipp

Elvestuen og regjeringen har laget oppdaterte framskrivinger på norske utslipplettelser tilsvarende over 7 millioner tonn CO2 i perioden frem mot 2030. Reduksjonen kommer av regjeringens måte å regne klimaeffekten av palmeoljediesel – som altså er å ikke innlemme risiko for globale utslipp på grunn av avskoging.

På grunn av salg av palmeoljediesel reduserte vi utslippene med 2,7 prosent fra 2016 – med risiko for at akkurat den samme palmeoljen skapte utslipp tilsvarende 2 millioner tonn CO2 i Indonesia – eller en utslippsøkning på 5,4 prosent, om vi skulle tatt utslippet «hjem».

Trukket fra reduksjonen her hjemme er det altså en risiko for at vi strengt tatt økte utslippene med nær 3 prosent fra 2016 til 2017.

  • Les saken: Palmeolje-diesel kan ha skapt klimautslipp tilsvarende 20 prosent av utslippene fra norsk veitrafikk – bare i fjor

Vi avslutter med Erna Solberg:

Det er barna som skal føre vårt samfunn videre.

Godt nytt år!