Iran-krigen
Netanyahu og Trumps forhold anstrengt etter USAs seneste Iran-forhandlinger
USAs president Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu hadde en anstrengt telefonsamtale på tirsdag, melder Axios. Samtalen var den seneste av flere de siste dagene om retningen på krigen med Iran. Etter en samtale på søndag, sa Trump at han sannsynligvis ville beordre nye angrep denne uka. Men et døgn senere kunngjorde den amerikanske presidenten at angrepene var utsatt på forespørsel fra blant andre Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. I de påfølgende dagene har en ny runde indirekte forhandlinger tatt til gjennom mellommenn i Pakistan og gulfstatene.
De pågående forhandlingene har frustrert Netanyahu som ønsker en mer aggressiv tilnærming til Teheran. I samtalen med Trump på tirsdag, som varte i en time, sa den israelske statsministeren at en utsettelse bare kommer Iran til gode, og at USA burde fortsette angrepene som planlagt. Trump fortalte Netanyahu at meklere arbeidet med en «intensjonsavtale» som formelt skal avslutte krigen, og at forhandlinger deretter skal innledes om spørsmålene rundt Irans atomprogram, og åpning av Hormuzstredet.
En av de ikke navngitte kildene i saken sier at Netanyahus «hair was on fire» etter samtalen – et engelsk idiom som beskriver ekstrem frustrasjon.
En talsperson for Irans utenriksministerium sa på onsdag at Teheran og Washington har vært i samtaler via Pakistan rundt Irans 14-punkts forslag til en avtale. Det er likevel uklart hvor mye nærmere landene har kommet hverandre. Ifølge CNN har ikke Iran jenket på noen av kravene sine, og spørsmålene om atomprogrammet og frosne midler er fremdeles uløste.
Pakistans forsvarssjef Asim Munir reiser til Teheran i dag i forbindelse med forhandlingene.
Beredskap
Regjeringen ber norske sykehus klargjøre 7000 sengeplasser i tilfelle krig
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) og forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) ber i sitt nye beredskapsoppdrag til norske kommuner og sykehus om at 7000 sengeplasser klargjøres i tilfelle krig, melder VG. Her er det ikke snakk om nye senger som skal opprettes, men en plan for hvordan den eksisterende kapasiteten raskt kan omstilles. Norge hadde i 2021 cirka 13 000 somatiske sengeplasser totalt. Sengekapasiteten for sårede i en eventuell krig skal gjelde for både soldater og sivile, og tilpasses ulike pasientbehov.
– Hvis det kommer veldig mange sårede pasienter inn på norske sykehus, så vil det selvfølgelig kunne få betydning for øvrig pasientbehandling, særlig planlagte behandlinger, sier Vestre.
Ifølge helseministeren er det første gang i nyere tid at regjeringen går ut med et så konkret tall på hvor mange sengeplasser som er forventet å være nødvendige i en krigssituasjon.
Forsvarsminister Sandvik påpeker at selv om det ikke vurderes som sannsynlig at en krig vil ramme Norge i nær fremtid, må helsesektoren likevel ha beredskapsplaner for å håndtere situasjoner øverst i krisespekteret.
På spørsmål om det vil bli satt av ekstra midler til oppdraget, svarer Vestre at beredskapen må styrkes innenfor sykehusenes og kommunes gjeldende budsjettrammer.
Ifølge Aftenposten mener Fagforbundet at dårlig kommuneøkonomi gjør det krevende å prioritere beredskap.
– Dessverre ser vi at mange kommuner har dårlig økonomi, som fører til kutt og privatisering av tjenester som er avgjørende for innbyggerne og tryggheten. Det svekker beredskapen at utstyr må selges og at det blir mindre kommunikasjon mellom de ulike delene av kommunen fordi man ikke har samme arbeidsgiver, sier Fagforbundet-leder Helene Skeibrok.
Ellers i Norge og verden
** President Volodymyr Zelenskyj sier at Ukraina er klar for å gjenoppta fredsforhandlinger med Russland og USA, og håper denne gangen å involvere Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Kyiv Post
** Alle Gaza-aktivistene som ble arrestert av israelske myndigheter da de forsøkte å seile gjennom blokaden av det krigsrammede området denne uka, er løslatt fra fengsel og skal deporteres. Blant de arresterte er fire nordmenn. Dagbladet
** Stein Lier-Hansen dømmes til fem års fengsel for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap i jobben han hadde som leder av Norsk Industri. Han må også betale 10,5 millioner kroner i erstatning til foreningen. NRK
** Donald Trump får likevel trolig ikke 1 milliard dollar av amerikanske skattebetaleres penger til sikkerhetstiltak for hans nye ballsal etter at republikanere i Senatet har slått seg sammen med demokratene. De setter spørsmålstegn ved timingen av, og manglende detaljer i, forslaget fra Secret Service. AP
** Filippinske myndigheter har utstedt arrestordre på senator Ronald dela Rosa som er ettersøkt av Den internasjonale straffedomstolen for sin deltagelse i tidligere president Rodrigo Dutertes dødelige antinarkotika-kampanje. Dela Rosa forskanset seg på kontoret sitt i Senatet i forrige uke i et forsøk på å stanse forsøk på å utlevere ham til Haag. Det er ikke kjent hvor senatoren oppholder seg i dag. DW
** Det går mot historisk lave nivåer i kraftmagasinene i Sør-Norge. På grunn av lite nedbør og lite snø i fjellet er fyllingsgraden nå på cirka 30 prosent. Ikke siden 1996 er det registrert så lite snø i fjellet. NRK
En god nyhet til slutt:
Det norske Forbrukerrådet, sammen med forbrukerorganisasjoner fra 27 andre land, klager Tiktok, Meta og Google inn for EU-kommisjonen og nasjonale forbrukermyndigheter over svindelannonser. EUs Digital Services Act setter krav til at selskapene iverksetter effektive tiltak for å bekjempe svindelannonser og beskytte forbrukerne. – Vi forventer at selskapene har kontroll over hva som annonseres, og følger opp når de blir gjort oppmerksomme på svindel. I dag legger plattformene til rette for kriminalitet, sier direktør Mette Fossum i Forbrukerrådet til Tek.no.
