Netanyahu med plan for Gaza etter krigen

BER DOMSTOL VURDERE OM ISRAELS OKKUPASJON ER ANNEKTERING: Fredag talte Norge i FN-domstolen (International Court of Justice – ICJ) i Haag i forbindelse med at domstolen skal ta stilling til Israels mangeårige okkupasjon av palestinske områder. – En militær okkupasjon kan ikke være permanent. Hvis en okkupasjon får vare på ubestemt tid, hvisker man ut forskjellen på okkupasjon og annekteringpåpekte sjefen for Utenriksdepartementets rettsavdeling, Kristian Jervell, under innlegget. Norge uttalte også at Israels langvarige okkupasjon av palestinske områder strider både mot FN-pakten og mot forpliktelser som landet selv har inngått. I tillegg til Norge talte 49 andre land og tre internasjonale organisasjoner i domstolen denne uken. Norges innlegg kan leses i sin helhet her.

I en presseuttalelse fredag utdyper utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at den israelske okkupasjonen og de folkerettsstridige bosettingene er de største hindrene for å få i stand en tostatsløsning. – Norge tar klart avstand fra israelske bosetteres fortrengning av og vold mot palestinere på okkupert land. Bosettingene er folkerettsstridige. Dette er slått fast i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd (…) Den uretten palestinerne utsettes for, må stanse, sier Eide.

Det er FNs generalforsamling, der hvert av FNs 193 medlemsland er representert, som har bedt FN-domstolen gi en rådgivende uttalelse om temaet. Konklusjonene FN-domstolen kommer med vil være del av grunnlaget for fremtidige fredsforhandlinger mellom Israel og palestinske selvstyremyndigheter. Saken er uavhengig av den der Sør-Afrika har bedt domstolen vurdere om Israel begår folkemord på palestinerne.

__________

VIL KONTROLLERE GAZA ETTER KRIGEN: Statsminister Benjamin Netanyahu presenterte en første, offisiell plan for Gaza når krigen er over til Israels sikkerhetsstab torsdag. Ifølge Reuters, som fikk tilgang til dokumentet fredag, innebærer planen at Israel vil beholde sikkerhetsansvaret og kontrollere alt land vest for Jordan etter at den pågående militæroperasjonen avsluttes. Det inkluderer de okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza. Planen setter også «demilitarisering» og «deradikalisering» som betingelser for at Gaza skal bli gjenoppbygget (store deler av Gazas bygningsmasse og infrastruktur er totalødelagt etter Israels militæroffensiv siden oktober).

Planen foreslår at Israel skal ha en fast tilstedeværelse på grensen mellom Gaza og Egypt for å hindre smuglerforsøk, samt å stenge ned FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) helt. Netanyahu avviser også det han kaller en «unilateral anerkjennelse» av en palestinsk stat blant de langsiktige målene i planen. I en uttalelse skriver statsministerens kontor at dokumentet reflekterer «bred offentlig konsensus» om målene for krigen og om å erstatte «Hamas-styret i Gaza med et sivilt alternativ».

__________

Søndag er siste frist for å få dette bladet ☝️ i posten! Kun kr. 100,- i måneden – ingen bindingstid – klikk her! 

__________

NORSK REDERI PÅ SANKSJONSLISTE: Det norsk-sveitsiske tankrederiet Fractal Marine er lagt til britiske sanksjonslister, melder Dagens NæringslivDet skjer i forbindelse med toårsmarkeringen for Russlands invasjon av Ukraina, der britiske myndigheter setter 50 nye selskaper og personer opp på listene, for å ramme Russlands tilgang til våpen og ressurser. Britene begrunner listingen av Fractal med at rederiet har transportert russisk olje med pristak og har operert «i den russiske energisektoren som en del av Putins skyggeflåte», og slik støttet russiske myndigheter. Det er særlig land i Asia som har ønsket å kjøpe den russiske oljen til lav pris.

I juni i fjor avslørte DN at morselskapet, Fractal Shipping, hadde fraktet olje ut av Russland for nesten 30 milliarder kroner på noen få måneder. Med en flåte på 25 tankskip har rederiet fortsatt å frakte olje for Russland etter fullskalainvasjonen, på tross av Vestens sanksjoner mot landet.

__________

GJELDSVEKSTEN FLATER UT: Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i dag tall som viser hvor mye nordmenns private gjeld har økt siden i fjor. Tallene viser at husholdningenes gjeld økte med 11 milliarder kroner fra desember til januar og nå er på totalt 4 311 milliarder kroner. Samtidig var gjeldsveksten i januar (3,3 prosent) lavere enn i desember (3,4 prosent) sammenliknet med gjeldsnivået i tilsvarende måneder for ett år siden (såkalt tolvmånedersvekst). Det betyr med andre ord at gjeldsveksten i norske husholdninger flater ut. – Forventninger om at vi nå har nådd rentetoppen og at vi etter hvert kan få redusert styringsrente i årene som kommer, ser ut til å ha stabilisert gjeldsveksten på et lavt nivå, kommenterer seniorrådgiver Even Oppedal ved SSB.

__________

Dette er nettutgaven av Filters nyhetsbrev som sendes hver ettermiddag mandag til fredag. Meld deg på her hvis du vil holde innboksen oppdatert:

SISTE NYTT OM AKKURAT DET SOM INTERESSERER DEG