Netanyahu måtte beklage kritikk av sikkerhetstjenesten

Benjamin Netanyahu. Foto: Chatham House (CC BY 2.0)

Lørdag la Israels statsminister Benjamin Netanyahu ut et oppsiktsvekkende innlegg på Twitter der han tok et hardt oppgjør mot sin egen sikkerhetstjeneste og påsto at den og dens ledere hadde feilet i vurderingene av Hamas. Statsministeren fraskrev seg selv alt ansvar og hevdet at han ikke på noe tidspunkt hadde blitt advart om terroren som rammet Israel 7. oktober. Det utløste massiv kritikk fra hele det politiske spekteret, også fra egen regjering og krigskabinett. Søndag slettet Netanyahu posten og beklaget: «Jeg tok feil. Det jeg skrev etter pressekonferansen burde ikke vært sagt og jeg beklager det»skrev han og understreket at han støttet sikkerhetstjenestens ledere fullt ut. Netanyahu beklaget imidlertid ikke for selve terroren, til tross for at han vet at han er under et stort press. Et overveldende antall israelere – 80 prosent i en meningsmåling publisert forrige uke – holder ham ansvarlig for Israels manglende beredskap, skriver Haaretz. Under den nevnte pressekonferansen lovet han å svare på spørsmål, også vanskelige spørsmål – men først etter krigen.

Overdreven tro på høyteknologisk signaletterretning, en utbredt oppfattelse både i Washington og Tel Aviv av at Hamas prioriterte økonomisk vekst fremfor nye terrorhandlinger, et sterkt fokus på Vestbredden og Hizbollah i Libanon, samt den voldsomme politiske uroen innad i Israel er blant forklaringene på at de militante islamistene i Gaza kunne ta en av verdens fremste etterretningsvesener så til de grader på senga den 7. oktober. Det er konklusjonen etter at The New York Times har snakket med dusinvis av kilder i Midtøsten, Europa og USA og gått gjennom en rekke dokumenter og annet materiale. Blant annet la Shin Bet i fjor ned den kontinuerlige overvåkingen av Hamas’ radiosambandsnettverk. En offentlig gransking av saken er i gang. 


ADVARER OM ØKENDE ANTISEMITTISME I EUROPA: Sjefen for EUs byrå for grunnleggende rettigheter, Michael O’Flahertyadvarte mandag om at antisemittisme er «en dypt inngrodd type rasisme i det europeiske samfunn» som utgjør en eksistensiell trussel mot kontinentets jødiske befolkning. Bakgrunnen er rapporter om en drastisk økning i antisemittisk hatkriminalitet på tvers av land etter Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober og Israels påfølgende krig mot Gaza. I Frankrike har 719 antisemittiske hendelser blitt rapportert til politiet i dagene siden 7. oktober, mot 436 slike hendelser totalt i hele 2022. I Storbritannia er det rapportert om 13 ganger flere antisemittiske hendelser i første halvdel av oktober enn på samme tid i fjor. Samtidig melder jødiske studenter på europeiske universiteter om at de lever i konstant frykt for at noe kan skje med dem. «Det skjedde under Covid, det skjer for tiden med den russiske aggresjonen [i Ukraina] – og nå skjer det igjen. Media og frivillige organisasjoner advarer mot økende antisemittisme mens krisen i Midtøsten utfolder seg», kommenterer direktøren til The Guardian. 

Eksperter på hatkriminalitet har påpekt at dypt forankrede, negative idéer om jøder kommer til overflaten når samfunn blir utsatt for påkjenninger. En spørreundersøkelse fra amerikanske Anti-Defamation League (ADL) i mai i år fant at i ti europeiske land trodde én av fire personer på klassisk antisemittiske idéer, særlig stereotypiene om at jøder er grådige og at jøder kontrollerer myndighetene og finansverden. O’Flaherty sier han tror man kan finne anti-jødiske troper sirklende rundt ethvert negativt samfunnstema og er bekymret over at bare en tredjedel av den europeiske befolkningen anså antisemittisme som et problem. Direktøren legger til at dette er en tid for å være årvåken og fordømme også annen type hatkriminalitet, som hat mot muslimer.


  • HOLD FILTER NYHETER I LIVE – TEGN ET ABONNEMENT. Filter Nyheter er en nyhetsredaksjon som eksisterer helt utenfor de store norske mediekonsernene og satser på seriøs, etterrettelig samfunnsjournalistikk. Hjelp oss å holde det gående ved å tegne et abonnement (fra kr. 70,- i måneden)-. Klikk her for å lese mer!

SLIK SKAL DE STYRE BERGEN: Det skal igjen utredes hvor Bybanen skal forlenges gjennom sentrum av Bergen, og vestlandshovedstadens samferdsel skal utvikles uten at det samlede bompengetrykket økes fra dagens nivå. Det er klart etter at byen i dag har fått nytt byråd, ledet av Høyres Christine «det gikk bra til vi ble tvunget til å ta standpunkt i saker» Meyer. Den såkalte Klosterhagen-erklæringen, som danner grunnlag for byrådssamarbeid med Fremskrittspartiet og Senterpartiet og fast støtte fra INP, Pensjonspartiet og Bergenslisten, inneholder også løfter om å ikke kutte i sosialsatsene og få fart på flere store utbyggingsprosjekter.

Den største overraskelsen ved tiltredelsen i dag er utnevnelsen av Christine Kahrs som byutviklingsbyråd. Hun er et helt ubeskrevet blad som politiker, men har både lang erfaring og svulmende formue etter mange års eiendomsutvikling i byen, skriver Bergensavisen.


Prøve vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.