Hvem blir nestleder?
Favoritt i SV
går kom nyheten om at SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes ikke ønsker gjenvalg. Dermed har diskusjonen om det ene nestledervervet begynt. Fylkesstyret i Oslo SV har meldt at de vil ha stortingsrepresentant Lars Haltbrekken fra Sør-Trøndelag.
– Haltbrekken er en synlig og dyktig politiker for SV med solid ledererfaring. Han er en tydelig stemme for miljø og klimapolitikk, som er en av hovedsakene til SV, sier Oslo SVs leder Sunniva Holmås Eidsvoll og legger til at han vil være et godt tilskudd i ledelsen sammen med SV-leder Kirsti Bergstø og nestleder Mariam Hussein, skriver NRK.
Flere fylkeslag som Klassekampen har snakket med, deriblant Telemark og Innlandet, er også klare på at Haltbrekken er den rette kandidaten.
Haltbrekken kjempet om nestledervervet for snart to år siden, men tapte da med med 101 mot Husseins 114 stemmer.
Valgkomiteen i SV kommer med sin innstilling allerede 3. februar, men det er på landsmøtet 14. til 16. mars det hele avgjøres.
Dyr klimakrise
Advarer om panikk i markedene
Et av finansverdens viktigste overvåkningsorgan advarer om panikk i markedene på grunn av klimaendringer. Det såkalte Rådet for finansiell stabilitet, eller Financial Stability Board (FSB), sier ifølge Financial Times at kostnadene etter brann, tørke, flom og storm kan føre til en reduksjon i utlån og lavere tillit hos investorer. Dette kan igjen ramme sårbare husholdninger og selskaper. I tillegg kan det «oppstå en brå omprising», siden «forventningene om større fremtidige tap blir innarbeidet i nåværende priser og påvirker sektorer og områder som i dag ikke er direkte berørt av katastrofer», skriver FSB.
FSB er ledende på sitt felt og ble opprettet av G20-landene i 2009. Medlemmer er myndigheter fra en rekke land, inkludert USA, internasjonale organisasjoner og internasjonale standardsettende organisasjoner.
Rapporten er høyaktuell på grunn av de dødelige og fremdeles aktive brannene i og rundt Los Angeles, USAs nest største by. 27 er til nå bekreftet omkommet og ødeleggelsene er enorme. Enorme blir også kostnadene for gjenoppbyggingen de neste årene. Men hvem skal plukke opp regningen? I artikkelen «L.A. Wildfires Lay Bare an Insurance Crisis» skriver The New York Times at selv før de siste brannene advarte myndighetene i California om at en statlig nødforsikringsordning var i fare, samtidig som private forsikringsselskaper ikke vil tilby dekning.
FSB peker på den samme trenden, og at deres forskning viser at klimaendringer gjør forsikring mindre tilgjengelig og dyrere. Samtidig kan katastrofene føre til større tap for banker og andre selskaper som igjen får følger for finansmarkedene.
Trump 2.0
Mandag blir Trump president i USA
Filter Nyheter teller ned til Donald Trump tas i ed som USAs 47. president.
GODE TIDER FOR KRYPTO: Donald Trump vil kort tid etter at han blir USA-president, signere en presidentordre som gjør kryptovaluta til et «nasjonalt imperativ» og topp-prioritet for alle departementer og etater. Mannen som som klokka 18 norsk tid mandag er leder av den frie verden, er også ventet å finne plass i sin administrasjon til folk med bakgrunn i krypto-industrien, påstår kilder tett på ham overfor Bloomberg.
Trump var i første presidentperiode faktisk (litt) skeptisk til privat utstedte blokkjede-penger som ingen bruker til noe annet enn kriminalitet og/eller å spekulere i kursoppgang. Nå er han «all in» og lanserte i september sin egen valuta (de første 25 000 kryptovalutaene som er skapt, var åpenbart ikke tilstrekkelig). Flere selskaper som på forskjellig vis kan tjene på at krypto unnslipper nærgående regulering av myndighetene, bidro med millionsummer til valgkampen.
I Trump-sirkler diskuteres det om president-ordren bør inneholde et krav til alle føderale etater om å avslutte pågående rettssaker mot kryptoselskaper. Det vil kunne være en gavepakke til blant annet Binance, den globale kryptobørsen som ble opprettet i Kina og nå er verdens største, men saksøkt av finanstilsynet SEC for hvitvasking og terror-finansiering.
En annen idé som kan bli en realitet under Trump, er opprettelsen av en nasjonal bitcoinreserve. Det vil i tilfelle innebære at den føderale staten kjøper store mengder av valutuaen og presser kursen opp, til glede for de som allerede har investert.
HVEM SKAL UT? En annen av de mange, mange, mange tingene Trump har lovet på «dag én» som president, er å sette i gang historiens mest omfattende deportasjon av folk som er i USA uten oppholdstillatelse. The Washington Posthar sett nærmere på hva det kan bety i praksis: Totalt lever hele 11 millioner mennesker i USA uten lovlig opphold, men knapt en brøkdel av disse kan oppspores, arresteres og transporteres uten å overbelaste såvel innvandrings- og tolletatens rundt 5500 ansatte, som flykapasiteten de har til rådighet (en enda større brems på deportasjonstakten vil være mottakerlandenes evne til å ta imot folk).
Illegale immigranter som er tiltalt eller domfelt for kriminelle handlinger er en nærliggende gruppe å prioritere, og da snakker vi om rundt 650 000 individer. Trumps utpekte «grense-tsar» Tom Homan sier også at de som allerede har fått et formelt avslag på oppholdssøknaden vil bli prioritert – det skal være rundt 1,4 millioner. Men en stor del av denne gruppen har fått innvilget en utsettelse eller fritak fordi hjemlandene deres nekter å ta dem tilbake, eller fordi de sannsynligvis vil møte forfølgelse, skriver Washington DC-avisa.
For et innblikk i hvordan oppholdstillatelsesløse innvandrere i USA har det akkurat nå, kan du lese teksten til legen Danielle Ofri i The New York Times:«Joda, alle presidenter de siste 30 årene har deportert dokumentløse immigranter, selv om de fleste av dem er deportert ved eller like ved grensen. Det som føles annerledes nå (…) er rekkevidden. Spekteret av massearrestasjoner og potensielt udiskriminerende innhenting føles mer som den skammelige interneringen av japanske immigranter og japansk-amerikanere under Den andre verdenskrig».
I landbruket i USA er det mange arbeidere som forbereder seg på å bli deportert, blant annet ved å peke ut omsorgspersoner for eventuelle barn som blir værende, melder Reuters.
Ellers i Norge og verden
▸ GPS-forstyrrelser fra Russland rammer nesten daglig skipsfart, ambulanser og brannbiler i Øst-Finnmark. Vardø-ordfører Tor Erik Labahå (Sp) ber myndighetene om å ta grep. – Det er uakseptabelt at fiskebåter kan kjøre feil, brannbil og ambulanse kan bomme på adresser, og drosjene må bruke manuelle kart, sier han. Klassekampen
▸ Det er uklart hvordan strømstøtten blir dersom det blir borgerlig valgseier til høsten. KrF og Frp sier de vil øke strømstøtten betydelig, og foreslår 100 prosent kompensasjon for priser over 50 øre per kWh. Men Høyre-leder Erna Solberg sier nei. Hun støtter derimot Støre-regjeringens nåværende ordning og avviser ideen om makspris. NRK
▸ Våpenhvileavtalen mellom Hamas og Israel er, i skrivende stund, fortsatt ikke godkjent av Netanyahu-kabinettet. Men ifølge statsministerens kontor vil det skje i dag (voteringen ble avlyst i går). Etter planen skal våpnene stilne og gisler slippes fri søndag. Israel fortsetter inntil da å bombe Gaza med høy intensitet. 110 palestinere er drept etter at avtalen ble kunngjort onsdag. Haaretz/Al Jazeera
▸ Pakistans tidligere statsminister Imran Khan er dømt til 14 års fengsel for korrupsjon. Det er et tilbakeslag for de pågående samtalene mellom hans parti og regjeringen, som har som mål å dempe den politiske ustabiliteten i landet. Khan mener han er uskyldig og signaliserer at han anker dommen. Reuters
▸ Valgkampen er i gang i Tyskland. Konservative CDS/CDU kjører hardt på innstramming av innvandringspolitikken, og lokker velgere blant annet med at migranters oppholdstillatelse skal knyttes til deres inntjeningsmuligheter, at det skal ta minst åtte år å få fulle rettigheter, og at det skal legges en plan for retur av syrere. Tagesschau
