Til å ha generert kronikker, festtaler og twittertråder på løpende bånd i ti år må vi kunne slå fast at digitale kryptovalutaer har gjort lite ut av seg i den virkelige verden. I 2019 er det fortsatt vanligere å kjøpe heroin enn kolonialvarer med bitcoin. Med alle mulige forbehold kan det endre seg neste år. Tirsdag neste uke skal Mark Zuckerberg etter planen lette på sløret som i årevis har innhyllet det hemmelighetsfulle prosjektet som under kodenavnet «Libra» har sysselsatt noen av verdens fremste teknologer og økonomer i flere år: Å utvikle en egen Facebook-valuta. Den skal angivelig lanseres i 2020. Det reiser en rekke spørsmål bare Mark Zuckerberg og hans indre krets sitter med svarene på. Men vi kan anta noe.

Først: Hva er en digital kryptovaluta?

En form for penger som bare eksisterer digitalt og benytter avansert kryptografi for å sikre overføringer fra en part til en annen. Det vil si at kraftige datamaskiner bruker matematiske teknikker for å hindre at verdier kommer på avveie, og eliminerer behovet for tradisjonelle banker som mellomledd. Et annet særtegn ved kryptovalutaer er at de ikke utstedes av en sentralbank med en nasjonalstat i ryggen. De er dermed utenfor politikernes kontroll. Verdien stammer i bunn og grunn fra brukernes tillit til at valutaen forblir gangbar mynt – akkurat som med vanlige penger. https://www.youtube.com/watch?v=S0HLMu127S8

Hva skal Facebook-valutaen brukes til?

Regn med at den vil åpne for sømløs, umiddelbar overføring av penger – tenk at du kan «vippse» penger uten å forlate Messenger, og like gjerne til naboen som til en nettbutikk på den andre siden av verden (forutsatt at de er på Facebook), uten at det trekkes noe gebyr. Mark Zuckerberg