Til å ha generert kronikker, festtaler og twittertråder på løpende bånd i ti år må vi kunne slå fast at digitale kryptovalutaer har gjort lite ut av seg i den virkelige verden. I 2019 er det fortsatt vanligere å kjøpe heroin enn kolonialvarer med bitcoin.

Med alle mulige forbehold kan det endre seg neste år.

Tirsdag neste uke skal Mark Zuckerberg etter planen lette på sløret som i årevis har innhyllet det hemmelighetsfulle prosjektet som under kodenavnet «Libra» har sysselsatt noen av verdens fremste teknologer og økonomer i flere år:

Å utvikle en egen Facebook-valuta.

Den skal angivelig lanseres i 2020. Det reiser en rekke spørsmål bare Mark Zuckerberg og hans indre krets sitter med svarene på. Men vi kan anta noe.

Først: Hva er en digital kryptovaluta?

En form for penger som bare eksisterer digitalt og benytter avansert kryptografi for å sikre overføringer fra en part til en annen.

Det vil si at kraftige datamaskiner bruker matematiske teknikker for å hindre at verdier kommer på avveie, og eliminerer behovet for tradisjonelle banker som mellomledd.

Et annet særtegn ved kryptovalutaer er at de ikke utstedes av en sentralbank med en nasjonalstat i ryggen. De er dermed utenfor politikernes kontroll. Verdien stammer i bunn og grunn fra brukernes tillit til at valutaen forblir gangbar mynt – akkurat som med vanlige penger.

Hva skal Facebook-valutaen brukes til?

Regn med at den vil åpne for sømløs, umiddelbar overføring av penger – tenk at du kan «vippse» penger uten å forlate Messenger, og like gjerne til naboen som til en nettbutikk på den andre siden av verden (forutsatt at de er på Facebook), uten at det trekkes noe gebyr.

Mark Zuckerberg sa selv på Facebooks årlige utviklerkonferanse tidligere i år at han mener det «bør bli like enkelt å sende penger som å sende et foto».

Neste år kan du kanskje sende krypto-penger i Messenger og What’s App. Foto: (CC BY-SA 4.0)

På samme måte som Vipps har vunnet innpass på loppemarkeder og garasjesalg, er det ingen grunn til at ikke Facebooks betalingsløsning kan tas i bruk for fysiske varer og tjenester. For å sette fart i bruken planlegger Facebook å tilby bonuser til varehus og forhandlere som er villige til å ta imot Facebook-pengene, ifølge kilder som har innsikt i planene og har lekket til teknologi-nettavisa The Information.

Det skal til og med foreligge planer om å plassere ut fysiske, minibank-liknende terminaler der folk kan veksle inn tradisjonelle valutaer i Facebook-penger.

Lykkes Facebook, kan det ha stor betydning i deler av den tredje verden der svake stater ikke selv makter å tilby innbyggerne en stabil valuta, skriver den amerikanske kryptovaluta-eksperten Caitlin Long i tidsskriftet Forbes. Et aktuelt eksempel på et slikt land er Venezuela, der hyperinflasjon har bidratt til den humanitære krisa.

Hvorfor skal Facebook drive med dette?

Med over to milliarder brukere på sine plattformer – som også omfatter Instagram, Messenger og Whatsapp – er nettgiganten kanskje bedre posisjonert enn noen annen til å gi en ny betalingsform nødvendig momentum for å ta av.

Facebook tjener penger på å vise deg annonser og er avhengig av at du bruker tid på deres plattformer. Det skal ikke være meningen å benytte kryptovalutaen for å gjøre annonsene mer målrettet, skriver The Information, men det er lett å forestille seg at en integrert betalingsløsning i appene kan bli en nyttig funksjon som gjør dem enda mer uunnværlige å ha på telefonen, og at valutaen kan gi Facebook tilgang til verdifulle datamengder.

Realiserer de drømmen om også å bli en markedsplass av betydning åpner det dessuten for nye inntektsmuligheter, som å ta en bit av kaka hver gang en vare omsettes på en nettbutikk som er integrert i en Facebook-app.

Hvordan skal Facebook lykkes der bitcoin har feilet? 

Det kanskje største hinderet for å ta i bruk kryptovalutaer som betalingsmiddel er at de fleste har opplevd voldsomme svingninger i kursen: Det er vanskelig å prise en vare i bitcoin når du ikke aner hvor mye en bitcoin er verdt i morgen.

Ifølge et intervju Facebooks direktør for finansielle tjenester har gitt til den tyske næringslivsavisa WirtschaftsWoche vil de løse dette ved å knytte kursen til gode, gamle statspenger, som euro og dollar, samt – muligens – andre antatt trygge verdipapirer.

En kryptovaluta med en slik innebygget funksjon for å stabilisere kursen, kalles en stablecoin

For å få det til vil Facebook kjøpe valutaer og verdipapirer for en milliard dollar, og legge dem som en sikkerhet i bunn. Den milliarden skal, igjen ifølge The Information, komme fra eksterne aktører som skal betale Facebook for retten til å drive selve nettverket valutatransaksjonene verifiseres på.

Selskapet ser for seg at rundt hundre slike «noder», knutepunkter i nettverket, skal få det hele til å gå rundt. Det er en tilnærming som skiller seg radikalt fra bitcoins desentraliserte struktur, der hvem som helst kan være med på å validere transaksjoner, og få betalt for det i form av ny-utvinnede myntenheter (prosessen som kalles «mining»).

Facebook skal også ha inngått allianser med store meglerfirmaer og etablerte krypto-børser for å forsikre seg om at valutaen vil kunne lagres sikkert og veksles i dollar, skriver Financial Times.

Energibruk er en annen sak. Der andre kryptovalutaer har vist seg å være store strømsluk, er det ukjent hvordan klimaregnskapet for Facebook-valutaen vil se ut.

Kraftige, strømslukende data-anlegg brukes for å utvinne bitcoin. Her et anlegg på Island. Foto: Marco Krohn (CC BY-SA 4.0/>)

Vil Facebook gi meg renter dersom jeg har Facebook-penger stående på konto?

Flere kommentatorer spekulerer i at det kan de bli nødt til, fordi de selv vil ha enorme renteinntekter i dette systemet.

Hvorfor tror skandalerammede Facebook at folk skal ha tillit til at de kan styre pengene deres?

Det tror de tydeligvis ikke, for i forrige uke ble det kjent at Facebook vil overlate mye av kontrollen over valutaen til andre. En rekke finansinstitusjoner og teknologiselskaper skal være invitert inn i en uavhengig stiftelse som skal ha den overordnede styringen.

Det vil blant annet innebære å vekte de forskjellige tradisjonelle valutaene i «kurven» som kryptovaluta-kursen skal bindes til.

I tillegg til løfter om et sterkere vern mot svindel skal stiftelsen være en del av Facebooks strategi for å få aksept for det nye pengesystemet blant verdens finansmyndigheter. Men den virkelige sukkerpillen er kanskje muligheten for å samle inn data som kan hjelpe myndigheter verden over å bekjempe skatteunndragelser, hvitvasking og annen kriminalitet.

Det vil naturligvis utløse nye diskusjoner om nettgigantens forhold til brukernes personvern.

Betyr dette slutten på bitcoin og andre kryptovalutaer?

Caitlin Long i Forbes spår tvert imot at Facebooks inntog på markedet for kryptovalutaer på sikt vil øke etterspørselen etter blant annet bitcoin – fordi millioner av mennesker på denne måten vil bli introdusert for, og gjort kjent med slike betalingsformer.

«Og når det skjer vil folk vende seg mot bitcoin av den enkle grunn at det er knapphet på bitcoin, i motsetning til Facebooks kryptovaluta», skriver hun.

Det er kanskje verdt å merke seg at mens verdien av bitcoin stort sett gikk ned i hele fjor, har valutaen styrket seg etterhvert som Facebooks planer er blitt kjent i 2019.