Til å ha generert kronikker, festtaler og twittertråder på løpende bånd i ti år må vi kunne slå fast at digitale kryptovalutaer har gjort lite ut av seg i den virkelige verden. I 2019 er det fortsatt vanligere å kjøpe heroin enn kolonialvarer med bitcoin.

Med alle mulige forbehold kan det endre seg neste år.

Tirsdag neste uke skal Mark Zuckerberg etter planen lette på sløret som i årevis har innhyllet det hemmelighetsfulle prosjektet som under kodenavnet «Libra» har sysselsatt noen av verdens fremste teknologer og økonomer i flere år:

Å utvikle en egen Facebook-valuta.

Den skal angivelig lanseres i 2020. Det reiser en rekke spørsmål bare Mark Zuckerberg og hans indre krets sitter med svarene på. Men vi kan anta noe.

Først: Hva er en digital kryptovaluta?

En form for penger som bare eksisterer digitalt og benytter avansert kryptografi for å sikre overføringer fra en part til en annen.

Det vil si at kraftige datamaskiner bruker matematiske teknikker for å hindre at verdier kommer på avveie, og eliminerer behovet for tradisjonelle banker som mellomledd.

Et annet særtegn ved kryptovalutaer er at de ikke utstedes av en sentralbank med en nasjonalstat i ryggen. De er dermed utenfor politikernes kontroll. Verdien stammer i bunn og grunn fra brukernes tillit til at valutaen forblir gangbar mynt – akkurat som med vanlige penger.

Hva skal Facebook-valutaen brukes til?

Regn med at den vil åpne for sømløs, umiddelbar overføring av penger – tenk a...