Den siste uka har Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell blitt en slags rikskjendis – i Norge.

Med uttalelser om at 60 prosent av svenskene bare bli smittet av koronaviruset, har han fungert som motsats til norske myndigheters begrunnelser for drakoniske tiltak nå.

Er svenskene helt gale? Eller er det egentlig meningsløst å forby kulturarrangementer og stenge skoler?

Etter hvert som koronaepidemien skrider fram i våre naboland, er det imidlertid blitt tydelig at nesten bare to moment skiller oss: Timingen for når de ulike tiltakene iverksettes – og i hvilken styrkegrad.

Pilene peker i samme retning: Flere tiltak

Under pressekonferansen i Norge onsdag ettermiddag, uttalte statsminister Erna Solberg (H) at regjeringen «kanskje har vært litt raskere enn det helserådene har vært» med å iverksette tiltak.

Fagfolk er generelt usikre på hva som fungerer – og når: «For alle tiltakene er det vanskelig å sette kriterier for når de skal startes og avsluttes», skriver for eksempel Folkehelseinstituttet i sin risikovurdering.

Vi har sett nærmere på hva som skiller Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia akkurat nå.

I samtlige av disse landene får innbyggerne relativt like hygieneråd. Sosial distansering er et gjennomgangstema i kommunikasjonen fra myndighetene, som likevel har lagt ulik grad av makt bak ordene.

Pilene peker imidlertid i samme retning: Flere inngripende tiltak.

Dette er situasjonen i Sverige

Der norske myndigheter ganske enkelt har vedtatt å stenge barnehager og skoler, har svenske myndigheter kommet med en anbefaling:

Videregående skoler, voksenopplæringen, høyskoler og universiteter bør fra onsdag 18. mars holde stengt. Samtidig forbereder regjeringen stenging av både barnehager og grunnskoler.

Svenske myndigheter har videre innført forbud mot sammenkomster og offentlige arrangementer med over 500 deltakere. Før norske myndigheter innførte sitt totale forbud forrige torsdag, var nettopp anbefalingen at arrangementer over 500 deltakere burde avlyses eller utsettes.

Også Sverige har frarådet innbyggerne å reise ut av landet, så fremt reisene ikke er nødvendige. Fra og med torsdag 19. mars er alle innreiser til Sverige stoppet – dette gjelder foreløpig i 30 dager.

I tillegg har Folkhälsomyndigheten anbefalt innbyggerne å begrense alle reiser innenlands.

Stefan Löfven og Boris Johnson.

Slik gjør de det i Storbritannia

Statsminister Boris Johnson har den siste uka fått mye kritikk for treg respons på koronakrisen. Et gjennomgangstema i Storbritannia har vært «flokkimmunitet» – idéen om at et flertall må bli smittet, utvikle immunitet og slik beskytte samfunnet mot lignende epidemier i framtida.

Men på bare noen få dager er det blitt tydelig at Johnson heller ikke er fremmed for store tiltak. Onsdag varslet regjeringen at skolene i England stenger fra fredag ettermiddag. Samtidig vil myndighetene etablere ordninger for barn av foreldre med samfunnskritiske yrker, lik dem vi kjenner fra her hjemme.

Regjeringen har i tillegg bedt barnehager og privatskoler om å stenge – og den ferske «koronaloven» vil gi myndighetene utvidet makt til å beordre stenging eller innføre nye retningslinjer for alle utdanningsinstitusjoner og førskoletilbud.

Også skolene i Nord-Irland, Wales og Skottland stenger.

Fra 18. mars fraråder britiske myndigheter ikke-nødvendige reiser til alle land. Rådet gjelder i 30 dager og er ikke et tiltak mot smittespredning, men et forsøk på å forhindre at britiske statsborgere blir «strandet» i land som har stengt grensene.

Når det gjelder sosiale sammenkomster og offentlige arrangementer, nøyer myndighetene seg foreløpig med et råd om at innbyggerne unngår store forsamlinger på store eller små steder som puber, kinoer, restauranter, teatre, barer og klubber.

Men den nye koronaloven strømlinjeformer også lovverket i de britiske landene på dette området og gir myndighetene mulighet til å forby eller begrense både sammenkomster og arrangementer.

Danmark fortsatt strenge

Danskenes statsminister Mette Frederiksen fungerte lenge som en slags ledestjerne for tiltaksivrige politikere i Norge. Landet innførte flere omfattende tiltak på et relativt tidlig stadium, mens norske myndigheter fulgte hakk i hæl.

Mette Frederiksen. Sandra Skillingsås/Ap

I praksis har imidlertid ikke timingen vært så ulik: For eksempel varslet Frederiksen onsdag 11. mars at alle offentlige skoler, utdanningsinstitusjoner, barnehager og andre dagtilbud skulle stenge, mens selve tiltaket ikke trådte i kraft før påfølgende mandag – én virkedag etter Norge.

Også i Danmark gjelder unntak for barn med særlige sosiale, pedagogiske eller helsemessige behov, samt barn av foreldre med samfunnskritiske yrker.

Danske myndigheter stengte grensene noen dager før de norske – lørdag 14. mars. Alle som kommer hjem fra reiser i utlandet blir «kraftig oppfordret» til hjemmekarantene i 14 dager.

Danske myndigheter var også tidlig ute med å fraråde arrangementer av en viss størrelse. Fra onsdag 18. mars er det nedlagt forbud mot både private og offentlige arrangementer eller aktiviteter som samler flere enn 10 deltakere.


Støtt Filters journalistikk

Rett på sak: Filter Nyheter lanserer månedlig magasin (ja, på papir!) som takk til de som støtter oss langsiktig. Klikk her og støtt oss!

  • De økonomiske følgene av korona-krisen er denne uken i ferd med å bli en krise også for uavhengige medier, og vi i Filter Nyheter er i denne sammenhengen særlig utsatt – akkurat i det den presise journalistikken vi er kjent for er viktigere enn noen gang.
  • Som du sikkert vet, ønsker ikke Filter å ekskludere lesere gjennom dyre abonnementer. (I går bestemte vi oss til og med for å la andre medier publisere artiklene våre på sine flater). Vi har ingen form for pressestøtte fra staten å lene oss på, og vi er heldigvis ikke finansiert av «rike onkler» med en politisk agenda.
  • Heldigvis har vi et lag av de beste i bransjen som nå jobber alle våkne timer av døgnet for å satse –mer– på grundig journalistikk i stedet for å permittere ansatte eller klage over omstendighetene.
  • Den gode nyheten er at vi lenge før korona-utbruddet var i ferd med å planlegge et månedlig magasin (ja, på papir!) som takk til de som støtter oss langsiktig, der vi skal samle et utvalg av nettartiklene våre sammen med noen overraskelser. Dette har vi framskyndet slik at den første utgaven snart er klar til de som bidrar.
  • Om du bestemmer deg nå, bidrar du til at både selve magasinet blir bedre og at redaksjonen får større ressurser i en periode der uavhengige medier er viktigere enn noensinne.

Klikk her og støtt oss!

Stjel artiklene våre

  • Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.
  • Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her!