De fleste har sluttet å tro at vinterlig sprengkulde er et bevis på at global oppvarming ikke skjer. USAs president Donald Trump bruker argumentet fortsatt for alt det er verdt.

Trump kommenterte kuldesjokket i USA, som hittil har tatt minst åtte liv, ved å skrive «hva i helvete skjer med global oppvarming? Skynd deg tilbake, vi trenger deg!» – og dermed bruke kuldebølgen som et argument for å nekte å betale for utslippskutt og investeringer i infrastruktur som beskytter innbyggerne mot fremtidig ekstremvær.

Siden forrige kuldesjokk i fjorvinter har han i det minste gått bort fra konspirasjonsteorien om at menneskeskapte klimaendringer bare er en bløff kineserne har diktet opp for å svekke amerikanernes konkurransekraft. Han har ymtet frampå om at klimaet faktisk endrer seg, men at det ikke skyldes våre utslipp av drivhusgasser til atmosfæren.

Det er mange vanlige amerikanere som tar til motmæle overfor presidenten, og minner han om at USA ikke eksisterer i et vakuum, og at andre steder i verden overhodet ikke har lyst på mer varme for øyeblikket:

Det er ikke første gang Trump blander vær og klima. Utsagn som dette kommer han med årlig så snart det er kaldt. Men har du ikke en følelse av at det er færre som tar den der «høhø global oppvarming my ass» nå som det er kaldt? Det er nok fordi flere og flere i motsetning til Trump har fått med seg at det er forskjell på vær og klima – kuldebølger og snøstormer er ikke et bevis mot globale klimaendringer.

Kantar har nylig presentert en spørreundersøkelse med 4000 respondenter der kun fire prosent mener klimaendringene ikke foregår. Spørringen ble gjennomført før tørken slo inn i sommer. Folk under tretti bekymrer seg mest for klimaendringene, mens – dessverre – folk i konsernstyre-alder, 45-59, bekymrer seg minst. Men kun 15 prosent av de spurte er helt ubekymret.

Været er, som gjentatt i det snart uendelige, situasjonen i atmosfæren her og nå. Klima beskriver gjennomsnittsvær, ofte for perioder på 30 år.

Og årlig snittemperatur i verden har som kjent økt.

0,3 grader varmere enn normalt

Klimaforskningsinstituttet ved Universitetet i Maine publiserer daglig oversikter over temperaturene verden over (to meter over bakken), og hvordan disse avviker fra gjennomsnittstemperaturer mellom 1979 og 2000.

Den viser torsdag at været i Nord-Amerika (og Russland, skal sies) er unormalt kaldt, mens verden sett under ett er 0,3 grader varmere enn normalt.

Verdens temperaturer sammenliknet med snittemperaturer målt mellom 1979 og 2000. Her fra torsdag 31. januar 2019. CLIMATE REANALYZER, CLIMATE CHANGE INSTITUTE VED UNIVERSITY OF MAINE

På tross av kuldesjokket i Nord-Amerika, med temperaturer -10 til -20 grader kaldere enn normalt, er temperaturene på den nordlige halvkule likevel 0,4 grader varmere enn snittet.

Jetstrømmen har skylda

Kuldebølgen over Nord-Amerika skyldes at den nordlige jetstrømmen, et kraftig og viktig vindsystem som blåser som et belte rundt den polare delen av kloden og holder den kalde lufta over Arktis «på plass», har blitt mer ustabil  og derfor bukter seg mer enn før.

Det er den store kontrasten mellom temperaturene ved kalde Arktis og varme sør som driver jetstrømmen. Klimaendringene varmer opp Arktis omtrent dobbelt så fort som snittet på planeten, noe som i teorien kan skape en svakere temperatur-kontrast og dermed et mer slarkete vindbelte.

Enkelte forskere mener derfor kuldebølgene skyldes global oppvarming, men teorien er ung og omstridt. Isolert sett vil en svakere temperaturforskjell kunne bety en svakere jetstrøm, men klimaet er kaotisk, og forskere er ikke sikre på hva som gjør at jetstrømmen blir ustabil og noen ganger bukter seg sørover.