Å forlate EU virket kanskje som en god idé på papiret, men i praksis har britene havnet i store problemer:

Flere frykter nå at landet er på vei inn i en ny misnøyens vinter, lik de harde månedene i 1978-79 da massive streiker lammet økonomien og kulderekorder gjorde livet surt for befolkningen.

Den tyske valgvinneren Olaf Scholz strødde salt i såret da han mandag fikk spørsmål fra journalister om situasjonen i Storbritannia akkurat nå:

– Fri flyt av arbeidskraft er en del av Den europeiske union. Vi jobbet veldig hardt med å få britene til å bli værende. Nå har de bestemt seg for det motsatte, og jeg håper de klarer å håndtere problemene som følger av det.

Det er hevet over tvil at brexit er del av årsaken til den akutte mangelen på tungtransport-sjåfører som nå har ført til lange køer, tomme bensinpumper og panikkhamstring av varer i flere deler av Storbritannia.

Men den begynnende krisen har også andre, underliggende årsaker som ikke bare kan knyttes til britenes nye posisjon utenfor det europeiske fellesskapet.

Sliter med høy snittalder og lav rekruttering

Aller først: Nær 20 000 utenlandske tungtransport-sjåfører forlot Storbritannia i fjor. At disse ikke umiddelbart kommer tilbake når britene trenger dem, skyldes ikke bare strengere regler for arbeidstillatelser og visum.

Koronapandemien med påfølgende reiserestriksjoner har selvsagt spilt en rolle. Men også at levestandarden og lønnsnivået i flere østeuropeiske land er blitt bedre de siste årene. Dermed blir ikke Storbritannia like attraktivt.

Her tjener nemlig mange sjåfører relativt dårlig i det som oppfattes som en hard jobb med ubekvem arbeidstid. Dette blir igjen utpekt som årsaken til at også mange britiske arbeidstakere har forlatt sjåføryrket de siste årene (om enn ikke i like stort monn som sine kolleger fra EU-land).

Per i dag er gjennomsnittsalderen for britiske tungtransportsjåfører 55 år. Færre enn én prosent er under 25. Eksperter anslår at landet trenger nær 100 000 nye sjåfører – langt flere enn dem som forlot landet i fjor – men den nasjonale rekrutteringen går tregt.

Dette forsterkes av et saktegående system for å gi lovpålagte tillatelser til dem som faktisk ønsker å kjøre tungtransport: Rundt 40 000 venter på å ta de nødvendige prøvene. Disse prosessene er blitt forsinket av pandemien (og transportsektoren har advart mot følgene av dette lenge).

Den langsiktige løsningen er åpenbart å gjøre sjåføryrket mer attraktivt, forstått som å heve lønnsnivået og sørge for bedre arbeidsforhold. Det har selv arbeidsgivere i britiske transportselskaper påpekt de siste ukene.

– Inkompetent, uforsiktig og kaotisk

Statsminister Boris Johnson har også fremført lignende argumenter når han midt i den pågående drivstoff- og matvare-panikken har følt behov for å forsvare sitt elskede brexit: Det er nemlig den mangeårige tilknytningen til EU som er årsaken til dagens lave sjåførlønninger, ifølge Johnson.

Talspersoner for regjeringen har samtidig gitt uttrykk for at dagens situasjon er midlertidig og overkommelig – ja, å betrakte som en hump på motorveien:

– Vi beveger oss mot et samfunn med høye lønninger og høye ferdigheter, og selskapene må tilpasse seg ved å investere mer i rekruttering og opplæring for å bygge opp en varig konkurransedyktighet, uttalte en anonym myndighetskilde til BBC nylig.

Samtidig er det liten tvil om at mangelen på tilgjengelig arbeidskraft fra EU-land er med på å forsterke de pågående problemene. Britene frykter for drivstoff til egen bil og kalkun til jul (det siste er også knyttet til mangelen på arbeidskraft i næringsmiddelindustrien), men også mer alvorlige følger:

Ambulansearbeidere har allerede kastet bort arbeidstid på leting etter steder å fylle tanken, mens helsepersonell har slitt med å komme seg på jobb.

Labours finanspolitiske talsperson Rachel Reeves ser ikke lyst på det: Hun hevder at den konservative regjeringen nekter å forholde seg til realitetene – og stempler den som både inkompetent, uforsiktig og kaotisk.

Indikerte at krisen er «konstruert»

Det hjelper ikke at regjeringen i flere uker har insistert på at Storbritannia ikke befinner seg i noen krise, for eksempel ved å påpeke at det ikke rapporteres om drivstoffmangel fra landets seks raffinerier og 47 drivstofflager.

Så sent som søndag indikerte samferdselsminister Grant Shapps at dagens situasjon er «konstruert» av næringslivets bransjeorganisasjoner. Bakgrunnen for påstanden er lekkasjer fra et lukket møte mellom regjeringsrepresentanter og bransjeaktører for halvannen uke siden, der opplysninger om sjåførmangel fra BP nådde mediene i løpet av 48 timer.

Regjeringen har da også blitt tvunget til å iverksette strakstiltak. I helga ble det kjent at Boris Johnson skal sørge for over 10 000 midlertidige visum til utenlandske statsborgere som ønsker å jobbe i britisk transport- eller næringsmiddelindustri. Ordningen skal gjelde frem til julaften.

Siden begynte spekulasjonene om at regjeringen vil iverksette den såkalte Operation Escalin, en beredskapsplan som for flere år siden ble utarbeidet for å motvirke uheldige konsekvenser av en «no deal»-brexit. Mandag ble det kjent at Johnson holder 150 militære tankbilsjåfører i stand by.

Det betyr at hæren snart kan bli brukt til å frakte drivstoff fra raffinerier eller lager til bensinstasjoner. Hæren er allerede engasjert i arbeidet med å gi nødvendige godkjenninger til briter som ønsker å bli sjåfører.

Av mindre dramatiske tiltak har myndighetene sendt nær én million brev til personer som tidligere jobbet i tungtransport-sektoren, men av ulike grunner har sluttet. Oppfordringen er tydelig: Kom tilbake!

Kaller regjeringens strakstiltak «en skam»

I sum betyr dette at regjeringen erkjenner at drivstoffkrisen er et faktum, selv om kommunikasjon flere ganger har tydet på det motsatte: «Det er ingen drivstoffkrise. Jeg gjentar: DET ER INGEN DRIVSTOFFKRISE!!», meldte kulturminister Nadine Dorries på Twitter så sent som fredag i forrige uke.

To dager senere opphevet nærings- og energiminister Kwazi Kwarteng den britiske konkurranselovgivningen for drivstoffselskapene, slik at de kan samarbeide og koordinere levering til regionene som er hardest rammet.

– Selv om det alltid har vært og fortsatt er massevis av drivstoff ved raffinerier og på lager, er vi kjent med at det har vært noen problemer med forsyningskjeden, het det i statsrådens litt passive begrunnelse for det radikale tiltaket.

Næringslivsorganisasjonen Confederation of British Industry (CBI), som representerer 190 000 medlemsbedrifter, mener det er «en skam» at regjeringen først iverksetter tiltak når køene ved landets bensinstasjoner har vokst seg store.

Mandag meldte kjeden Sainsbury’s om «høy etterspørsel», men bare noen få tilfeller av stengte bensinstasjoner på landsbasis. BP uttalte at mellom 50 og 100 av deres stasjoner manglet drivstoff – kun 20 av 1200 utsalg holdt imidlertid stengt. Samtidig innførte EG Group en øvre grense på 30 pund per kunde ved drivstoffkjøp. Tesco/Esso-stasjonene var i liten grad rammet.

Flere har de siste dagene påpekt at oppfatningen av årsakene til den pågående «panikken ved pumpene» i Storbritannia er ulik mellom motstandere og tilhengere av brexit: Der sistnevnte peker på pandemien eller andre faktorer, mener motstanderne at Boris Johnson egentlig er blitt tvunget til å komme med en innrømmelse:

Landet er helt avhengig av europeisk arbeidskraft for at hjulene skal gå rundt.


Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.