Nederlands nye regjering vil be EU om krise-unntak fra asylpolitikken

Geert Wilders. Foto: Prachatai (CC BY NC ND 2.0)

Den nye regjeringen i Nederland vil snarest søke om fritak fra EUs felles regler om håndtering av innvandrere, og argumenterer for dette med en påstått asylkrise i landet. I regjeringserklæringen fra fjorårets valgvinner, ytre høyre-lederen Geert Wilders’ Frihetspartiet, samt de tre partiene som danner koalisjonen sammen med ham, planlegges det å innføre det strengeste asylregimet noensinne i landet. Dette omfatter tiltak som strengere grensekontroll og skjerpede krav til asylsøkere ved ankomst. Det er tvilsomt om EU vil etterkomme anmodningen. 

Koalisjonen består av det sentrum-høyre-orienterte partiet VVP, som har ledet regjeringen siden 2010, det nylig etablerte bondeprotestpartiet BBB, og det like nylig etablerte partiet Ny sosial kontrakt, som brøt ut fra Kristendemokratene. 

Etter et halvt år med forhandlinger, ble partiene enige i løpet av natten, to måneder etter at Wilders selv avsto fra kravet om å bli statsminister (det gjenstår å se hvem som får rollen). Dette er første gang Frihetspartiet deltar i en regjeringssammensetning.


POLITIKER ETTERFORSKES FOR HVITVASKING: Lenger øst begynner det å bli hett rundt ørene rundt et annet ytre høyre-parti, nemlig Alternativ for Tyskland (AfD). Tidligere denne uka blusset debatten om partiets legitimitet opp igjen, etter at en domstol i Münster avviste partiets klage på at det i 2021 ble klassifisert som en mulig forfatningsstridig ekstremistorganisasjon av den føderale etterretningsorganisasjonen BfV (Bundesamt für Verfassungsschutz). Tirsdag ble partiets toppkandidat i delstaten Thüringen, Björn Höckedømt til å betale 13 000 euro i bot for å ha brukt et nazistisk slagord på et valgkamparrangement. Og i dag sier statsadvokaten i München at en av partiets politikere etterforskes for hvitvasking av penger, samtidig som Forbundsdagen i Berlin opphever den parlamentariske immuniteten til representanten Petr Bystron, som anklages for å ha tatt imot penger fra et prorussisk desinfomasjonsnettverk, skriver DW.  


  • STØTT FILTER NYHETER. Vi er helt avhengige av abonnenter for å fortsette å drive denne avisa. Et abonnement koster fra kr. 70,- og har ingen bindingstid. For 100,- i måneden får du totalpakka med månedsmagasin i postkassa – klikk her for å lese mer!

SIKTET FOR SLOVAKIA-ATTENTAT: En 71 år gammel poet og aktivist er siktet for drapsforsøk etter attentatet på statsminister Robert Fico i går, skriver Reuters, som refererer til lokale medier. Mannen skal ha tidligere jobbet som dørvakt på et kjøpesenter, gitt ut flere diktbøker og hadde tillatelse til å eie våpen. Miriam Lapunikova, direktør for sykehuset hvor Fico er lagt inn, sier at tilstanden er alvorlig: – På nåværende tidspunkt er tilstanden stabil, men situasjonen er veldig alvorlig og han er fortsatt under intensivbehandling, sier hun.


FEM ISRAELSKE SOLDATER DREPT AV ISRAELSKE STYRKER: BBC skriver at soldatene ble drept fordi de ved et uhell ble truffet da israelske stridsvogner avfyrte granater mot en bygning i Jabalia, nord på Gazastripen onsdag. Minst syv andre skal ha blitt såret, hvorav tre er alvorlig skadet. Israelske myndigheter sier de undersøker hendelsen. Så langt er det rapportert at soldatene hadde okkupert en bygning i en flyktningleir i Jabalia, et godt stykke unna der israelske stridsvogner var stasjonert. De israelske styrkene identifiserte et våpen i bygningen og avfyrte. Dette er den dødeligste ulykken siden Israels krigføring i Gaza begynte etter terrorangrepet den 7. oktober. 


UAVHENGIG KANDIDAT STADIG POPULÆR: Robert Kennedy jr. beholder grepet på rundt 10 prosent av registrerte velgere i de viktige vippestatene ved presidentvalget til høsten, viser meningsmålinger. Den uavhengige tredjekandidaten, som har slått seg opp ved å fremme tøvete konspirasjonsteorier og uvitenskapelig vaksinemotstand i sosiale medier, trekker velgere fra både Biden- og Trump-leiren. Når han viser seg å særlig å slå an blant velgere under 30 år og av latinamerikansk herkomst, er det imidlertid bekymringsverdig for Det demokratiske partiet, som er mest avhengig av disse gruppene for å vinne valg.

I dag ble det kjent at de to hovedkandidatene vil møtes til tv-sendte debatter i juni og september. Det er 172 dager igjen til valget.


Prøv vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.