Nå stanses laksefisket i store deler av Norge – dette er bakgrunnen

Illustrasjonsfoto: Privat

Sent fredag ettermiddag kom beskjeden fra Miljødirektoratet: Fra klokka 24 natt til søndag stenger laksefisket i sjøen og i alle store elver fra
svenskegrensa til og med Trøndelag.

– Nå er det risiko for alvorlig skade på laksebestandene, og vi mener derfor at vi må gjøre tiltak, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Ifølge NRK er de berørte elvene Glomma (m/Aagardselva), Todalselva, Otra, Mandalselva, Lygna, Figgjo, Hjelmelandsåna, Nordelva (Åbøelva), Vikedalselva, Uskedalselva, Steinsdalselva, Oselva, Nærøydalselva, Sogndalselva, Daleelva, Gaula i Sunnfjorden, Nausta, Åelva og Ommedalselva, Gloppenelva, Strynselva, Hjalma, Austefjordelva, Korsbrekkelva, Rauma, Eira, Surna, Orkla, Gaula, Nidelva, Stjørdalselva, Verdalselva, Steinkjerelva / Byaelva og Namsen.

Bare i Nordland, Troms og Finnmark holdes elvene åpne.

Avgjørelsen kommer etter rapporter om veldig lave fangster av den rødlistede atlantiske villaksen i de fleste elver i Sør-Norge.

Grep inn etter bare tre uker fiske

Laksefisket åpner vanligvis 1. juni, og normalt tar Miljødirektoratet en
midtveisvurdering av laksesesongen i begynnelsen av juli. Er fangsttallene dårlige,
innfører direktoratet begrensninger i fisket både i sjø og i elver.

Det som skjer i år, er nytt: Avgjørelsen kommer før midtveisevalueringen, og fisket
begrenses ikke bare, men stenges ned i store elver i hele Sør-Norge.

En varslet krise


På mange måter er krisen varslet. Den atlantiske laksen ble for første
gang inkludert på den norske rødlista for snart tre år siden, da antall laks som
svømmer opp norske elver var kraftig redusert.

Laksen er anadrom, noe som betyr at
den fødes i elver, lever i havet og svømmer opp i elvene igjen for å gyte. Forskere
kan dermed anslå bestandsstørrelser ved å telle fisk som kommer inn fra havet.

Artsdatabanken påpekte den gang at reduksjonen i innsiget hadde kommet på tross
av at laksefiske i både sjø og elver var betydelig innskrenket, på tross av omfattende
tiltak for å bekjempe lakseparasitten «Gyrodacylus salaris» og på tross av at sur
nedbør, som tidligere var et stort problem, mer eller mindre hadde opphørt.

Siden rødlistingen har ikke norske politikere tatt større grep for å verne den atlantiske laksen, og i fjor ble arten også oppført på den internasjonale rødlista.

I forrige uke slapp Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) – et uavhengig råd
bestående av Norges fremste forskere på feltet – en rapport som viser at innsiget til
norske elver i 2023 var det nest laveste noensinne, og at den norske villaksen er på
et historisk lavt nivå. I rapporten vurderer VRL én av tre norske laksebestander til å
ha en «svært dårlig» bestandsstatus.


Utilstrekkelige tiltak

Årsakene til nedgangen er sammensatte, men VRL har i to tiår år vært klare på at
den største trusselen for villaksen er lakseoppdrett, og særlig lakselus. Tall fra
Havforskningsinstituttet tyder på opptil 30 prosent av såkalt postsmolt – ung laks som
svømmer ut fra elver – dør som følge av lakslusinfeksjoner i områder med mye
akvakultur.

Store deler av norske villaksbestander er også genetisk påvirket av rømt
oppdrettslaks. Disse er dårligere tilpasset konkurranse i hav og i elver, og har lavere overlevelse og evne til å gyte. I tillegg smittes villaks av sykdomsutbrudd i åpne
oppdrettsanlegg i sjøen.


I den siste rapporten skriver VRL at problemer knyttet til oppdrettsbransjen er ventet
å øke på grunn av «utilstrekkelige tiltak».

Lakseoppdrett er likevel ikke det eneste problemet. VRL trekker også fram
klimaendringer, fysiske inngrep i vassdrag, forurensing fra landbruket, utslipp fra
bergverksindustri, pukkellaks-invasjonen og ikke minst overbeskatning.


Gytebestandsmål


Overfiske, både i sjø og elver, har utvilsomt påvirket villaksbestander negativt, men i
2006 ble forvaltning etter såkalte «gytebestandsmål» vedtatt i Stortinget. Gytebestandsmålet betegner den mengden hunnlaks, målt i vekt, som må gyte for at
maksimalt antall smolt kan forlate elva hvert år.

Det går nemlig en grense i hvert vassdrag for hvor mange lakseunger og smolt det er plass til. Selv om antall gytefisk øker, vil det ikke føre til at flere smolt svømmer ut av vassdraget. Forvaltning med gytebestandsmål innebærer at det er dette overskuddet av gytefisk som kan fiskes.


Vedtaket gjorde at man fikk bedre kontroll på fisket i elvene. Sjølaksefisket er
imidlertid fremdeles problematisk, da man ikke vet hvilke bestander man fisker på,
eller hvor sårbare de er.

Det er frykt for at man ikke når gytebestandsmålet som er bakgrunnen for at
Miljødirektoratet i dag stenger laksefisket. Særlig bekymret er de for storlaksen, som
regnes å være bærer av viktig genetisk materiale.


En del av Norge

Den atlantiske laksen har i lang tid vært en viktig del av norsk kulturhistorie. Den
utgjorde trolig en vesentlig del av næringen til de som fulgte isen til Norge etter siste
istid, og i Alta har man funnet 7000 år gamle helleristninger av laks.

Arten figurerer i norrøn mytologi. I århundrer har den en hjørnestein i norsk husmannskost, og på 1800-tallet ga den opphav til Norges første turistindustri som fremdeles genererer et milliardbeløp i norske elvedaler.