Nå må også de ultraortodokse avtjene militærtjeneste, bestemmer Høyesterett i Israel

Ultraortodoks jøde i Jerusalem. Foto: Borja García de Sola Fernández (CC BY 2.0)

Gaza-krigen har ikke bare kostet 35 000 palestinere livet. Nå har den også kostet ultra-ortodokse israelere sin særegne rett til å slippe militærtjeneste. Ordningen om at de såkalte harediske jødene ikke skal gjennomføre Israels omfattende plikt-tjenesteordning er begrunnet med deres religiøse pålegg om studier av hellige skrifter, og stammer fra grunnleggelsen av staten i 1948. Den gang dreide det seg om noen få hundre mennesker, men på grunn av gruppas høye fødselstall har de siden vokst til å utgjøre rundt ti prosent av befolkningen. Misnøyen med at de ultraortodokse slipper å bruke to eller tre år av sitt liv i militæret har samtidig økt blant den øvrige befolkningen, og skutt fart under Gaza-krigen. Nå slår Israels Høyesterett fast at det ikke er juridisk grunnlag for å skille mellom dem og andre israelere i vernepliktig alder og at tjenesteplikten dermed må gjelde alle. Avgjørelsen bidrar til de indre spenningene i Benjamin Netanyahus koalisjon, der partier som representerer ultraortodokse inngår. 


132 DAGER IGJEN: Donald Trumps mest ekstreme tilhengere føler seg trygge på at han skal vinne valget, og holder seg derfor relativt rolige, ifølge ekspertene Washington Post har snakket med. Bruddet med forventningene blir desto mer eksplosivt hvis Trump taper. – Da blir det det samme som sist, at «dette var rigget, de jukset, de stjal valget». Det narrativet er svært farlig, sier den tidligere statsadvokaten Mary McCord, som nå er instituttleder ved Georgetown University. Hun mener den mest sannsynlige voldstrusselen fra ytre høyre nå er enkeltpersoner som planlegger angrep basert på utbredte konspirasjonsteorier, og ikke et 6. januar-lignende masseangrep.


Juninummeret av Filter gikk i trykken forrige uke – 48 sider med all den beste Filter-journalistikken. Få vårt blad i postkassa hver måned, du også – tegn et abonnement nå. Kun kr. 100,- i måneden og ingen bindingstid. Klikk her for å lese mer!


MISTER UNGE I PENSJONSMISNØYE: Kystvakten opplever kompetansemangel og frykter for rekrutteringen framover dersom ikke lønns- og pensjonsvilkårene til de ansatte bedrer seg. – Ungdom som kommer inn i Forsvaret, bør benytte den flotte anledningen til det. Men de bør finne seg noe annet å gjøre i 30-årene for å ha en alderspensjon som er til å leve av når den tid kommer, sier tillitsvalgt for Befalets fellesorganisasjon i Kystvakten, Torgeir Tangedal, til NTB som gjengitt i VG. De ansatte i Kystvakten jobber tre uker på og tre uker av, og får en stor del av inntekten sin gjennom fartøy- og vakttillegg for tiden de er ute og seiler. Pensjonen deres blir imidlertid kun beregnet ut fra grunnlønnen, som er relativt lav. Lagmannsretten har fastslått at de ansattes tillegg er pensjonsgivende, men Statens pensjonskasse har anket dommen til Høyesterett. Flere ansatte skal nå ha begynt å se seg om etter andre, sivile jobber på grunn av misnøye med lønnsvilkårene og risikoen for å gå ut av arbeidslivet som minstepensjonist.

Tangedal mener rekrutteringsutfordringene ikke står i stil med den satsingen på Forsvaret som politikerne nå legger opp til: – De skal investere enorme summer i infrastruktur, nye fartøy, stridsvogner og masse annet materiell. Men hvis de ikke får folk til å bruke det, hva er da vitsen? spør han. I juni ble alle partiene på Stortinget enige om å styrke Forsvaret med innkjøp av nye kapasiteter til milliarder av kroner, herunder et løft på 15 milliarder kroner i 2028 for å legge til rette for en maritim satsing. 


HAR KJØLT NED PRESSEFRIHETEN: Det er en 14 år lang juridisk drakamp på liv og død som tar slutt når Julian Assange i natt (norsk tid) erklærer seg skyldig i ett tiltalepunkt for ulovlig anskaffelse og mangfoldiggjøring av amerikanske militærhemmeligheter, og deretter blir satt fri (siden forbrytelsens strafferamme tilsvarer tiden Wikileaks-gründeren har sonet i Storbritannia siden fengslingen i 2019). Tross det lykkelige utfallet for Assange – som går gjennom de rettslige formalitetene i et av USAs stillehavsterritorier, siden han nekter å sette sine bein på USAs fastland – har saken hatt en nedkjølende effekt på pressefriheten, ifølge organisasjonen Committee to Protect Journalists. – USAs behandling av Assange har skapt en skadelig presedens for å straffeforfølge journalister etter spionasjeloven dersom de mottar hemmeligstemplet materiell av varslere. Det burde aldri ha skjedd, sier organisasjonens direktør Jodie Ginsberg til Reuters.

Assange får friheten tilbake etter å ha inngått en tilståelsesavtale med den amerikanske påtalemyndigheten, som opprinnelig serverte ham atten tiltalepunkter knyttet til publiseringen av dokumentene lekket av etterretningsanalytikeren nå kjent som Chelsea Manning, i 2010. Publiseringen skjedde på publiseringplattformen Assange grunnla i 2016 og i samarbeid med en rekke tradisjonelle mediehus – deriblant The New York Times, som i 2022 stilte seg bak kravene om at Assange måtte løslates. I presidentvalgkampen i USA i 2016 publiserte Wikileaks e-poster lekket fra sentrale medarbeidere i Det demokratiske partiet og Hillary Clintons valgkamp-organisasjon, etter alt å dømme fremskaffet av hackere som sto i ledtog med Kreml. 


ICC UTSTEDER ARRESTORDRE PÅ RUSSISKE FORSVARSTOPPER: Den internasjonale straffedomstolen i Haag ber om arrestordre på tidligere forsvarsminister Sergej Sjojgu og nåværende forsvarssjef Valerij GerasimovICC mener det er god grunn til å tro at de to kan holdes personlig straffansvarlig for angrep på sivile i Ukraina, samt at de er ansvarlige for angrep på kritisk kraftinfrastruktur fra tidsperioden 10. oktober 2022 til 9. mars 2023. 

Innholdet i arrestordrene forblir hemmelig for å ivareta etterforskningen og beskytte vitner i saken. Men grunnet brudd på humanitær lov, mener ICC at offentliggjøringen av arrestordren kan bidra til å forhindre flere krigsforbrytelser i henhold til Roma-vedtektene.


Prøv vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.