KORTVERSJON:
- Anti-terrorlov gir nedadgåande spiral
- Valkampen kan bli nådestøtet
- Kritikken av Europa eit gamalt triks
Nederland, Tyskland, og resten av EU har eit problematisk forhold til ytringsfridomen, ifølge Tyrkia.
Dei har nokre poeng, men er sjølv blant dei verste i klassen. Ytringsfridomen har aldri stått spesielt sterkt i Tyrkia.
Historia deira som republikk har vore prega av mange mørke stunder for både presse- og ytringsfridom.
Etter kuppa
Verst har det vore under og etter dei militærkuppa som har råka landet sidan 1960. Sjølv under landsfaderen Atatürk si levetid var fridomen svært begrensa. Han brukte makta si til å innføre pro-europeiske reformar, og tvang dei på store delar av folket. Hans kamp mot den raude Fez-hatten førte nesten til borgarkrig i på 20-talet.
Tyrkia har aldri vore eit demokrati, i alle høve ikkje i den meir utvida forstanden, det me gjerne kallar eit liberalt demokrati. I det liberale demokratiet er det ikkje nok å sikre frie og rettferdige val, slik Tyrkia har hatt sidan 1946. For å vere eit liberalt demokrati må ein oppfylle ei rekkje krav til mindretalsvern, menneskerettar, rettsvern, i tillegg til eit kompetitivt politisk landskap.
Dei tre første krava har vore veldig fluktuerande i Tyrkia, medan det siste har, med unntak av avbrotta militærkuppa har representert, klart seg rimeleg greit. No slit Tyrkia på alle faktorar, og der det ser ut til å vere lengst unna betring er nettopp på det kompetitive i partipolitikken.