Nå er hele Norges befolkning del av et stort, ubehagelig eksperiment – alt foran oss er upløyd mark, ingen i sammenlignbare land har opplevd noe lignende, og selv verdens beste eksperter kan bare bidra med kvalifiserte gjetninger om hvilke strategier som er best. Vi har «vunnet mye tid», konstaterer Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg: Beregninger gjort i helga viser nemlig at de omfattende tiltakene som ble innført 12. mars har hatt svært god effekt. Som Filter Nyheter skrev mandag morgen, er det såkalte reproduksjonstallet i korona-epidemien nå på godt under 1 i Norge – smitteveksten er stanset og antall sykehusinnleggelser går nedover. På regjeringens pressekonferanse mandag ettermiddag ble det kjent at det konkrete tallet per 5. april er beregnet til 0,7, i Folkehelseinstituttets modell. Men inntil man gjør andre grep, betyr det egentlig bare at epidemien er utsatt –  viruset er fortsatt tilstede i hele verden og kan forårsake stadig nye utbrudd. Små justeringer i tiltak kan øke reproduksjonstallet igjen og raskt sette helsevesenet under stort press igjen. Uavhengig av hvilken strategi regjeringen legger for de neste ukene, må de håndtere alt dette på en gang:

1. «Suksess» nå hindrer ikke katastrofe senere

Regjeringens drastiske første skritt har allerede kostet veldig mange milliarder kroner og ukjente langsiktige konsekvenser for norsk økonomi og enkeltmennesker. For å opprettholde et reproduksjonstall på under 1 – altså at hver smittede i snitt fører viruset videre til færre en én person – må mange strenge tiltak i samfunnet vare «svært lenge», til en vaksine eller reell behandling er tilgjengelig. Epidemien vil i et slikt scenario strekke seg over «to år eller mer», skrev FHI i sin forrige<...>