Opposisjonen skulle grille Trump med sjefsetterforskeren som ved. Det gikk ikke helt som de hadde håpet.

Tidligere spesialrådgiver Robert Mueller, som ledet amerikanske myndigheters etterforskning av russiske myndigheters innblanding i det amerikanske valget i 2016, og Trump-valgkampens mulige innblanding i innblandingen, ble stilt til veggs i et kryssforhør fra begge politiske leire i USAs kongress (Storting) onsdag.

Muellers vitneforklaringer på Capitol Hill beskrives som historiske – på vidt forskjellige måter, avhengig av hvilket ståsted en har: Historisk rent faktisk sett, siden det var første gang han ble kalt inn, og saken er så alvorlig. Som en historisk flopp, fordi opposisjonen ikke klarte å få sjefsetterforskeren til å sette et endelig brennmerke på Trump. Som en historisk seier – av samme grunn.

Brennmerke eller ei: Det er flere ting å ta med seg fra gårsdagens uforløste grillfest. Her er de 7 viktigste:

1 Muellers opptreden

«Knapp» er vel den mest presise beskrivelsen.

Mueller snakket stort sett kun når han ble snakket til og avkrevd svar, og han svarte som byråkrater normalt sett er forventet å gjøre: Fargeløst, profesjonelt, rolig og «kjedelig».

2 Nøkkelkonklusjonene oppsummert

Det kom ikke fram nye ting som snur saken på hodet – og det var det ingen som hadde trodd heller. I all sin knapphet fikk Mueller bekreftet og avkreftet følgende:

  • Trump spurte sine ansatte om å forfalske dokumenter relatert til Russland-granskningen
  • Rapporten frifinner ikke Trump
  • Etterforskningen fant ikke beviser for at Trumps valgkampmedarbeidere inngikk noen avtale eller samarbeid med russere eller andre om at Russland skulle blande seg inn i det amerikanske valget
  • Etterforskningen fant indikasjoner på at Trumps valgkampmedarbeidere ønsket hjelp fra russerne velkommen
  • Trump oppfordret russerne til å hacke Clintons eposter
  • Etterforskerne oppnådde ikke å avgjøre hvorvidt Trumps forsøk på å hindre rettsstatens arbeid var en kriminell handling eller ikke
  • Trump kan bli siktet etter at han fratrer presidentvervet

3 Hvordan kom Trump ut av det?

Trump selv triumferer etter utspørringen.

Mueller kom med en avklaring om hvorfor han ikke «tvang» Trump til å forklare seg for etterforskningsteamet:

På spørsmål om hvorfor etterforskningsteamet ikke benyttet seg av muligheten til å stevne Trump til avhør, svarte Mueller at de vurderte at det var best å la være, fordi de i det lengste hadde forsøkt å få Trump til å la seg intervjue frivillig uten hell, og regnet med at Trump ville motsette seg avhør sterkt, og dermed trenert og utsatt etterforskningen gjennom rettssystemet i lang tid.

Mueller antydet også at han ikke så dette som en nødvendighet for å påvise Trumps forsøk på å hindre rettens gang.

4 Skuffelse blant Demokratene

Høringen omtales i flere amerikanske medier som en flopp for opposisjonen.

Representanter for opposisjonspartiet forsøkte å få Mueller til å si, i noen lunde klartekst, at han som hadde ment å overlate det til politikerne i Kongressen å gå til rettssak mot Trump, fordi loven hindrer aktoratet å stevne en sittende president for retten.

Flere Demokrater ønsker fortsatt å starte en riksrettsprosess, men «stortingspresident» Nancy Pelosi (D) sier fortsatt nei.

5 Republikanernes «frikjent»-snuoperasjon

Det var ikke bare Demokratene som ble frustrerte under høringen. Republikanerne har irritert seg over at Mueller tidligere på dagen presiserte at Trump ikke ble frikjent, som presidenten flere ganger har hevdet. Trumps partikolleger prøvde nå å snu avkreftelsen til noe som taler mot etterforskningen og rapporten: Hvorfor skulle det være nødvendig å påpeke noe slikt, med mindre hensikten var å så tvil om Trumps uskyld, og dermed være motivert av en antipati mot Trump?

Mike Turner (R) ville ha Mueller til å bekrefte at statsadvokaten ikke har makt til å frikjenne Trump, men Mueller nektet å svare, fordi han mente det ville lede til en «juridisk diskusjon» han ikke var forberedt til å ta under kryssforhøret.

Flere av de republikanske representantene var egentlig ikke ute etter svar fra Mueller, men brukte sin knapt tilmålte taletid til å holde appeller ment å diskreditere Mueller og rapporten, og Mueller selv gjorde lite for å gå i rette med innlegg som ikke inneholdt noen spørsmål.

Anklagene gikk ut på at Mueller ikke hadde satt igang egne etterforskninger på etterforskere som viste seg å ha en negativ innstilling til Trump.

6 Russerne, da?

Onsdagens høring handlet veldig lite om grunnlaget for hele bøtteballetten: En blytung beskrivelse av hvordan USAs historiske fiende nummer 1 forsøkte å sende en torpedo inn i deres demokratiske reisverk. De gangene Mueller tok ordet utenom å svare på spesifikke spørsmål, så var det for å minne om nettopp dette:

«Tiltalene våre mot russerne, to forskjellige, var av betydelig omfang. Vi har til en viss grad underspilt det aspektet av vår etterforskning», sa Mueller.

Han understrekte avslutningsvis at han opp gjennom karrieren har vært vitne til flere angrep mot det amerikanske demokratiet, men at russiske myndigheters innsats for å blande seg inn i det amerikanske valget er «blant de mest alvorlige», og at det burde oppta «enhver amerikaner».

På spørsmål om han gjennom etterforskningen har gjort funn som antyder at russerne vil prøve å blande seg inn i framtidige valg, svarte Mueller at det ikke var noe engangstilfelle, men at skjer her og nå, og at russerne forventes å forsøke også i neste valgkamp.

7 Splitt og hersk

Hva kan vi i resten av verden trekke fra dette? At Putin klarte akkurat det som var intensjonen bak valginnblandingen i 2016, ifølge flere analyser av gårsdagens politiske tvekamp:

Å splitte amerikanerne til slike ytterpunkter at de to politiske partiene og deres støttespillere lever på ulike planeter, med så ulike verdensbilder at de stort sett er inkompatible, og med en befolkning som gnages av tvil og forvirring om hva som er sant og hva som er løgn.

Kilder: ABC News, Twitter, Vox, The Hill, Politico, opptak fra høringene.