Det var en historisk begivenhet, det som skjedde i midten av oktober 2013:

40 år etter det sagnomsuste stiftelsesmøtet på Saga Kino i Oslo, kunne Fremskrittspartiet rulle over dørstokken til regjeringskontorene.

Partiet hadde gått til valg på kampen mot «dusteforbud». Og bare få måneder senere ble selvbalanserende kjøretøy lovlig i kongeriket. Uten at det ble stilt krav om obligatorisk opplæring. Eller bruk av hjelm.

– Men jeg vil oppfordre folk til å bruke hjelm, kjøre forsiktig og ta hensyn til andre trafikanter, sa den ferske statssekretæren Bård Hoksrud.

Oppfordringen kunne fungert som postulat for et ansvarlig regjeringsparti. Men drøyt seks år senere gikk Frp på hodet ut av det borgerlige samarbeidet.

Ble det for vanskelig å finne balansen mellom kravstore kjernevelgere og regjeringens «grå kompromisser»? Ja. Partiet orket ikke lenger å ta hensyn til de andre samarbeidspartiene.

Dette husker vi umiddelbart best fra Fremskrittspartiets tid i regjering (om du ser bort fra dette bildet, da. You can’t unsee it).

1) Lakrispipene: «Gleder meg som en unge til de kommer i butikken»

I innspurten av valgkampen i 2013, lanserte Frp en liste med 30 «dusteforbud» som skulle oppheves så fort partiet kom i posisjon. Forbudet mot å brenne eget brennevin var bare ett av dem.

Med parlamentarisk støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti, kunne partiet danne regjering med Høyre senere samme år. Allerede sommeren etter gjorde statssekretær Bård Hoksrud i Samferdselsdepartementet sin første Segway-piruett:

– Selvbalanserende kjøretøy vil være til glede og nytte for mange, både for turistnæringer og arbeidsplasser med lange avstander, sa han – og selv om Segway kanskje aldri ble en megasuksess i Norge, la dette også grunnlaget for elscooter-eksplosjonen noen år senere.

Partiet fikk også fjernet forbudene mot proffboksing og salg av alkohol på valgdagen. Men per i dag er det fortsatt ikke lov å brenne egen sprit eller selge pils i butikk etter klokken 20 på hverdager.

Imidlertid ble salg og «synlig oppstilling» av lakrispiper i butikk tillatt etter innføringen av ny tobakkskadelov i 2017.

– Jeg gleder meg som en unge til de kommer i butikken, sa daværende nestleder Per Sandberg året i forveien.

2) Vant kampen om millionstøtte til HRS hver eneste gang

I flere år på rad var millionstøtten til den selverklærte tenketanken Human Rights Service (HRS) en het potet i regjeringens interne budsjettforhandlinger.

Fremskrittspartiet gikk seirende ut hver eneste gang, til tross for intens motstand fra spesielt Venstre. Det islamfiendtlige nettstedet fikk i mange år penger for å være et «nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet».

Da Høyre-statsråd Jan Tore Sanner forsøkte å kutte 500 000 kroner i forslaget til statsbudsjett for 2019, måtte regjeringen til slutt kompensere for pengene i en ekstrabevilgning og overføre hele budsjettposten til Justisdepartementet.

Da hadde Frp-ere som Per-Willy Amundsen omtalt kuttet som «komplett uakseptabelt», mens Sylvi Listhaug mente det var «smålig». Også i 2020 mottar HRS 1,8 millioner kroner over statsbudsjettet – nå via en post for «overføringer til private».

3) Første seier: Skrotet arveavgiften – og fnøs av advarslene

I pressekonferansen fra partikontorene mandag denne uka, slo leder Siv Jensen fast at Frp hadde fått flere gjennomslag for sin politikk i regjering (og spesielt før Venstre og KrF ble med).

Skrotingen av avgiften på arv og gaver var ett av partiets første seire – og den nye politikken ble effektuert allerede i 2014: «Et viktig forenklingstiltak», sa Jensen den gangen.

– Arveavgiften rammer ofte de med lave og vanlige lønnsinntekter, og det oppleves som svært urettferdig å måtte betale en høy avgift for å arve et barndomshjem eller familiens fritidsbolig, la hun til.

Selv etter at Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) fryktet «ulikhetseksplosjon» i Norge og rådet regjeringen til å reversere vedtaket, sto Jensen på sitt:

– Regjeringen er stolt over å ha fjernet arveavgiften. Den har vært uheldig for generasjonsskifter i familieeide bedrifter, i tillegg til at den har usosiale sider som rammer vanlige folk, uttalte hun til Klassekampen.

4) Første dissens: Nektet å vedta FNs migrasjonsplattform

De fire første årene var Frp «del av en populær regjering», sa Siv Jensen under pressekonferansen mandag. I posisjon hadde Frp vist «handlekraft til å håndtere migrasjonskrisen» i 2015.

Men det ble mye mer komplisert etter valget i 2017. Både Høyre og Frp opplevde tilbakegang – og regjeringen ble mer avhengig av støttepartiene. Det ble ikke bedre da Venstre formelt ble en del av regjeringen i januar 2018.

I november samme år skulle regjeringen ta stilling til FNs nye migrasjonsplattform – et juridisk ikke-bindende rammeverk som fikk stor oppmerksomhet i innvandringskritiske (og -fiendtlige) miljøer gjennom hele vinteren.

Selv om det prinsipielle rammeverket slår fast at alle land har en suveren rett til å bestemme egen migrasjonspolitikk, mente Siv Jensen det var best å ta dissens:

– Det er usikkert hvilket press vi utsetter Norge for ved å tilslutte oss plattformen. Derfor mener Frp at regjeringen bør være før var, og ikke tilslutte seg, uttalte hun.

Rammeverket skulle verken signeres eller vedtas i statsråd – og ble til slutt oversendt som instruks til Utenriksdepartementet etter vedtak fra Høyre og Venstre.

– Plattformen gir verken drahjelp eller nye ulemper. Som dokument har det betydning for de landene som ikke har samme tilknytning til de internasjonale konvensjonene som vi har forpliktet oss til, sa statsminister Erna Solberg (H).

5) Vei, bil og kampen mot (regjeringens egen) bompengepolitikk

Det er liten tvil om at Fremskrittspartiet har vært bileiernes tillitsvalgt i regjering, selv om nettopp bil- og avgiftspolitikk har bidratt til splid mellom samarbeidspartiene.

I løpet av regjeringsperioden har samferdselsbudsjettet økt med over 75 prosent – og allerede i Sundvolden-plattformen fikk partiet gjennomslag for økt satsning på vei utover det som allerede var vedtatt i Nasjonal transportplan.

I fjor viste beregninger at bilistene totalt hadde fått 13 milliarder i avgiftslettelser med Frp i regjering siden 2013 – mot bare to milliarder i økte bompenger. Og da CO2-avgiften på bensin og diesel ble hevet, sørget Frp for at bilistene ble skjermet.

Likevel skapte bompengeopprøret i fjor store problemer for Frp, som en gang i veldig nær fortid lovet å fjerne «flåeriet» dersom de kom til makta. Presset av økt oppslutning om opprørslister som Folkeaksjonen mot bompenger, hisset Frp til regjeringskrise bare få uker før valget.

Til slutt måtte Erna Solberg stille ultimatum til sine egne regjeringspartier. Det endte med aksept fra samtlige: Statens bidrag til finansiering av såkalte storbypakker økte fra 50 til 66 prosent, der én halvpart gikk til bompengekutt og den andre til kollektivutbygging.

Bonus: Den endeløse rekken av justisministre!

Det hang selvfølgelig høyt for lov- og ordenpartiet Frp å kapre justisministerposten. Vi kommer ikke unna at hele seks Frp-profiler har fått prøve seg i stillingen på nesten like mange år:

Anders Anundsen tiltrådte sammen med resten av Høyre-Frp-regjeringen i oktober 2013. Han overlevde et mistillitsforslag for behandlingen av den såkalte asylbarnsaken to år senere, men der opposisjonen – inkludert støttepartiene Venstre og KrF – likevel vedtok «sterk kritikk» av statsråden.

I forbindelse med lokalvalget i 2015 brukte Anundsen skattebetalernes penger til å lage den pussige promoteringsvideoen «Trygghet i hverdagen» (og han ble senere bøtelagt av Datatilsynet for å ha vist bilder av asylsøkere på Trandum i den samme filmen).

Da regjeringskabalen ble lagt på nytt året etter, tok Per-Willy Amundsen over som justis- og beredskapsminister. Han fikk halvannet år i jobben før han ble erstattet av Sylvi Listhaug i januar 2018.

I mars samme år postet Listhaug et innlegg på Facebook hvor hun hevdet at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet». Flere opposisjonspolitikere reagerte kraftig – og da det ble klart at et mistillitsforslag ville få flertall, valgte Listhaug å trekke seg.

Dermed var det duket for Per Sandberg, som fra før var fiskeriminister og nå fikk et midlertidig ansvar for Listhaugs oppgaver. Han rakk å delta på nyttårsfeiring ved den iranske ambassaden i Oslo før Tor Mikkel Wara overtok i april.

Måneder senere tok Sandberg med seg statsrådstelefonen på ferie til Iran, samtidig som han unnlot å informere statsministeren om hvor han befant seg. Han trakk seg fra alle politiske verv like etterpå.

Og da PST i mars 2019 tok ut siktelse mot Waras samboer for å ha fingert trusler mot sin egen familie, forlot også han regjeringskontorene.

Mandag denne uka ble det klart at Jøran Kallmyr straks følger samme vei: Hjemhentingen av den såkalte IS-kvinnen og hennes to barn fikk det etter hvert så berømte begeret til å flyte over for Frp.

– Gradvis ble begeistringen mer og mer borte, sa Siv Jensen om regjeringsdeltakelsen under pressekonferansen:

– Det ble for mange grå kompromiss og politikk uten retning.