Kosthold! Den store snakkisen hittil i 2019. Det startet med at flere aviser skrev «ned» kjøtt, spesielt pølser og kjøttdeig og slikt, som usunt. Andre skrev om ungdommen i byene som nesten har sluttet med kjøtt av hensyn til planeten.

Så kom Gunhild Stordalen og EAT Lancet med en forskningsrapport om en helt konkret helsediett – med et kjøttinntak som tilsvarer to burgere i måneden.

Kjøttlobbyen klar

Det er imidlertid ikke noen globalt konsensus om hva som utgjør en sunn diett, og hva som er bærekraftig matproduksjon. EAT-rapporten ble beskutt fra alle kanter, som seg hør og bør i vitenskapens verden.

Men var kritikken berettiget?

Hva som faktisk står i rapporten har druknet litt i all støyen. Vi har sjekket fem av de mest høylytte påstandene mot EAT med innholdet i rapporten – og intervjuet en av EAT-forskerne.

Først kjapt innom det mest grunnleggende:

  • Hva er EATs mål? Å definere rammene for et trygt matsystem, for helsa og planeten, som er overførbart til hele verdens befolkning og landbruk.
  • Hvorfor? Fordi usunt kosthold i dag utgjør en større dødstrussel for folk enn ubeskyttet sex, alkohol, narkotika og tobakk til sammen. Global matproduksjon truer planetens klima- og økosystemer, og er den største driveren bak miljøødeleggelser globalt.
  • Når skal målet være nådd? I 2050, om 30 år. Da har vi nådd en befolkning på 10 milliarder mennesker.
  • Hvem handler det om? Landbruket og sluttforbrukeren – deg og meg.

OBS: Det er viktig å ha i mente at EAT-forskerne har lagt til grunn at vi mennesker har fått til en rekke ting innen 2050. EAT-dietten er bare planetvennlig om vi får til å innfri Paris-avtalen, deriblant at transportsektoren i verden er fossilfri i 2050, at til og med Afrika nærmest har like effektivt landbruk som nederlenderne innen den tid (nederlenderne er sykt god til å få mye avling ut av lite areal), og at vi har halvert mengden avfall vi skaper globalt.

Hvordan vi skal komme dit overlater rapporten på flere punkter til andre å finne ut. Forskerne har vist at EAT-dietten i teorien kan bli planetvennlig.

Det er nettopp i skjæringspunktet mellom teori og praksis mye av kritikken har rettet seg.

Påstand 1: «Det ser ut til at forfatterne av Eat-rapporten tenker seg at en skal redusere sulten i år 2050 uten å forholde seg til årsaken til at folk sulter»

Ruth Haug, professor i utviklingsstudier ved NMBU, i Bistandsaktuelt 2. januar

Vi mennesker produserer nok mat til å fø dagens befolkning i verden. Likevel sulter 820 millioner mennesker. To milliarder er på andre siden overvektige. Fagmiljøene på feltet er ganske enige i at det skyldes fattigdom, konflikt, økte ulikheter og kvinnediskriminering.

Hvordan skal vi få til å fordele maten i 2050?

Det svarer ikke rapporten på, ifølge nevnte Haug.

For å gjøre det må forskerne ta for seg politiske og økonomiske faktorer som makt, markedsandeler og profitt, mener professoren.

— Slike faktorer er absolutt en viktig driver, sier Brent Loken.

Han er direktør for den delen av EAT i Stockholm som jobber med å utvikle konkrete tiltak og handling på bakgrunn av forskningen, og har en doktorgrad i ressursforvaltning og bærekraft fra Simon Fraser University i Canada (på merittlisten har han blant annet vunnet forskningspriser for å ha gjenfunnet en antatt utryddet apeart på Borneo).

Brent Loken, EAT Privat/ Twitter

Han fremhever at EAT-forskernes oppgave var å sjekke om det er mulig å bruke helsedietten innenfor planetens tålegrenser.

— Vår oppgave var ikke å se på de sosiale kreftene. Det må også komme, men det må komme fra en ny rapport eller forskning.

— Skal EAT se på det fremover?

— Vi har snakket om det. Vi anerkjenner at det er viktig, og et problem som må adresseres. Vi har ikke bestemt oss for hva vi må gjøre i neste runde enda, men mange diskuterer det.

Forskeren legger til at det også er andre temaer som diskuteres.

— Vi har heller ikke gått særlig dypt inn i sjømat. Det må sees mer nøye på. Den økonomiske delen av matsystem-endringen må også sees på, sier Loken.

Påstand 2: «Min mor ba meg om å ikke mistenke folks motiver. Men hun sa også at regelen ikke gjelder for andre enn folk. Multinasjonale konserner er ikke folk»

Bonde Erik Røed, innlegg i Nationen 23. januar

Et mektig ledd i det globale matsystemet er det midterste: Selskapene som videreforedler maten. Nestlé. Kellogg’s.

Så hva sier EAT om dem?

Veldig lite.

Forskerne slår simpelthen fast at denne rapporten ikke inkluderer prosesserings- og salgsleddet i forskningen.

Tilhengere av biodynamisk jordbruk, som Erik Røed, har påpekt at det er akkurat de multinasjonale matgigantene som er partnere med EAT-stiftelsen: Det er mange av verdens største produsenter av prosesserte matvarer, sprøytemidler, kunstgjødsel og dyrefôr (FReSH Initiative).

Selskapene bak FReSH FReSH Initiative

 

Røed konstaterer at EAT-rapporten har «tatt valg som virker gunstige for de største aktørene innen agrokjemi (gjødsel, sprøytemidler)».

En klassisk innvendig mot oppdragsforskning er at betalerne ikke bestiller resultatet, men utformer oppdraget slik at det man helst ikke vil ha svar på, ikke er med i problemstillingen.

Vi tok sats og spurte EAT-forskeren rett ut om EAT er «kjøpt og betalt».

— Er det på grunn av samarbeidet at dere ikke ser på matgigantenes rolle?

— Absolutt ikke. Vi så på hva som var nødvendig, og kom fram til dette. Vi ser angrepene komme fra alle steder. Det er uavhengig forskning, fra uavhengige forskere. Vi har holdt industrien ute av dette, sier direktøren.

Han påpeker at rapporten heller ikke gir anbefalinger om økologisk mat eller GMO.

— Vi samarbeider med næringslivet, fordi de er mobile og raske og spiller en viktig rolle. Forskning er forskning, og den er uavhengig, sier Loken.

Geir Pollestad (Sp). Kjetil Ree CC 3.0 /Montasje Tora Lind Berg

Påstand 3: «Skal vi følge denne ideologisk motiverte dietten, tilnærmet uten kjøtt, vil vi ikke kunne bruke gresset i Norge til å produsere mat. Ingen mennesker kan spise gress. Norge vil gro igjen, og vår selvforsyning vil synke dramatisk»

Geir Pollestad (SP) i Dagbladet 17. januar

Han fikk faglig støtte fra Ola Flaten, Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), i Nationen mandag 4. februar, om enn litt kjedeligere formulert: «Debatten om kjøttforbruk mangler en kopling mellom ressursgrunnlaget og hvilke vekster vi kan dyrke».

EAT-rapporten slår fast at gjennomsnittsinnbyggeren i verden må halvere kjøttforbruket (i India må de spise mye mer enn i dag, i USA mye mindre). En halvering i kjøttspisingen globalt vil nødvendigvis innbære at kjøttproduksjonen også må ned. Det må settes færre kyr og sauer til verden.

— Men hva med selvberging og regionale forhold, tar dere ikke hensyn til at det er ulikt verden over?

— Det er absolutt ikke sant. Det er ingen steder i rapporten vi mener at matproduksjonen skal være universell over alt.

Vi skal med andre ord ikke gro ingrediensene til hele fruktfatet i Norge.

Så dette gresset: Flaten innvender at vi trenger buskap for å utnytte udyrkbar utmark i Norge, som vil gro igjen med færre kyr og sauer fordi «vi ikke kan spise gress». Utmark som, hadde kyr og sau gresset der, ville vært bra for artsmangfoldet.

Flaten mener denne sammenhengen er utelatt i EAT-rapporten, og at det ikke bare gjelder Norge, men også internasjonalt. Han viser til en rapport av FAO, organisasjonen for ernæring og landbruk i FN, publisert i 2017 for å belegge sine påstander.

Vi gikk til FAO-rapporten. Den sier, ikke overraskende, at folk ikke kan spise gress. Den sier også at verdens buskap spiser en tredjedel av korn globalt – som kunne vært spist direkte av mennesker.

 

FN-rapporten sier også at fire av ti beitemarker i verden er dyrkbar til menneskemat i stedet for gress, resten er skrinn jord egnet for beite.

EAT-Forskerne har tilsynelatende også en plan for kvegtomme, udyrkbare jorder globalt: De skal brukes til å gjendyrke skog. Til sammen skal ti prosent av det EAT-rapporten omtaler som «økologiske verneområder» plasseres der det i dag er jordbruk (globalt). Omleggingen skal til sammen gjøre jordbruket til en CO2-lagrende industri i 2050.

På Vestlandet er det igang, der gror beiteområder for sau igjen.

I Norge er nær sju av ti jorder best egnet til gress. Over ni av ti jorder i Norge blir brukt til dyrefôr. Kornet blir også dyremat fordi det ikke oppnår god nok kvalitet for mennesker, og en del har blitt lagt om til gressproduksjon. Eat-forskerne mener det må bli mindre gressdyrking i verden, og i alle fall ikke mer, fordi det er ødeleggende for artsmangfoldet (bare gress = biedød og så videre).

— Norge importerer mye soya til dyrene. Hva om dere kutter ut den importen, og tilpasser kjøttproduksjonen til fôrnivået dere kan lage selv? Norge har ikke alltid holdt på med så høy fôr-import som nå. Det er ganske nytt, sier Loken.

Men kan vi selvforsynt med erter og bønner i Norge som dekker kravet i EAT-dietten?

I stor grad ja, mener Nibio-forsker Unni Abrahamsen ved divisjon for matproduksjon og samfunn.

— Vi har muligheter for å produsere en betydelig del av dette dersom det er marked og lønnsomhet i en slik produksjon, og dersom kvaliteten på råvarene som produseres er tilfredsstillende, sier hun til eget nettsted.

Hun er likevel klar på at det meste av menneskematen på åkrene vil være korn også i fremtiden. Instituttet deltar sammen med NMBU og flere i et prosjekt som blant annet utvikler nye, vegetabilske matprodukter med mye protein.

Så dette med kulturen.

Flaten tror ikke det blir populært blant nordmenn å bytte kjøtt mot «vassgraut», og ymter frempå om at vi kan få gule vester-tilstander i landet med kjøttstusselig meny. EAT-forskeren er ikke med på notene.

— Hvis du ser på EAT-dietten, og ser på spennet i anbefalte mengder for ulik mat, så inneholder den stor fleksibilitet på hvor mye du kan spise av hva. Den passer inn i lokale mattradisjoner og behov. Men heller ikke dette var vårt oppdrag. Helse var oppdraget. Vi kunne ikke gå inn i hundrevis av lands mattradisjoner og tilpasse forskningen til dette. Hvis noen har lyst til å prøve seg på det, vær så god! Og: Bare fordi en folkegruppe spiser på en viss måte, vil det ikke si at det er sunt. Dietten vår passer faktisk med veldig mange kulturers tallerken, bare ikke den vestlige, som er ekstrem.

Påstand 4: «EAT trikser med tall»

Øystein Heggdal i Norsk Landbruk, spissformulert og republisert i Nationen

Norsk Landbruks spaltist Øystein Heggdal tar sikte på å peke på – og å plukke fra hverandre – beregninger og antagelser om kjøtt i EAT-rapporten. Journalisten gravde inn i detaljene i EAT Lancet-modellene.

Heggdal fant at forskerne har brukt et regnestykke for klimapåvirkningen fra metan (slippes ut fra kyr og sau) som er dobbelt så høyt som det FNs klimapanel og «alle andre» vanligvis bruker.

Da kommer kjøtt alltid dårlig ut på klimagassutslipp.

(Vi har prøvd å gjøre EAT Lancets tabell mer begripelig med ekstra forklaringer. Bare hopp over om vi ikke fikk det til!)

Rød farge = Garantert over tålegrensa. Gul = Kanskje over tålegrensa. Grønn = Innenfor tålegrensa. EAT Lancets folkelige rapport

 

«Triksing med tall» fastslår spaltisten, og anslår at om forskerne hadde brukt samme tall som FN og alle andre, så ville kjøtt sannsynligvis vært innenfor utslippsgrensen.

Dette var så oppsiktsvekkende at vi måtte høre med EAT-forskerne om det stemmer, og i så fall hvorfor de har gjort det.

Det stemte ikke. De har brukt samme faktor som alle andre.

Påstand 5: «EAT-dietten kommer dårligere ut enn kjøtt-dietten på biomangfold»

Øystein Heggdal i Norsk Landbruk, spissformulert og republisert i Nationen

Norsk Landbruks spaltist Øystein Heggdal fant også at hvis vi beholder dagens kjøtt-diett vil det være bedre for artsmangfoldet enn EAT-dietten (figur 6, side 16 i hovedrapporten)Det gjelder i tre av fire ulike scenarier for utvikling i arealbruk (les: Regnskog-ødeleggelser og mangoplanting i Norge (verst) vs. ingen ekspansjon og mangoplanting der mango hører hjemme (best)).

EAT-forskerne har slått alle variantene av arealbruksendringer sammen i den «folkelige» varianten av rapporten (og da gjør dagens kjøtt-diett det litt dårligere enn EAT-dietten i snitt). Tallene i tabellen for biomangfold er det antall arter per million arter som kan dø ut hvert år:

Rød farge = Garantert over tålegrensa. Gul = Kanskje over tålegrensa. Grønn = Innenfor tålegrensa. EAT Lancets folkelige rapport

 

Hvorfor anbefaler EAT-forskerne fortsatt å kutte ned på kjøtt hvis det er verre for insekter og dyr enn å spise som før?

— Å gå ned på dette detaljnivået gir ikke en meningsfylt diskusjon, fordi forskjellene er så små. Tre utryddete arter per million i året mindre for én diett sammenlignet med den andre … Vi kan ikke trekkes ned til det detaljnivået, det vil lede debatten ned i et svart hull, sier Loken.

Det er veldig vanskelig å beregne tålegrensen for artsmangfold, for forskere vet ikke hvor mange arter som finnes på planeten. Alle tallene for tap av biologisk mangfold som diskuteres i hovedscenariet ligger innenfor usikkerhetsmarginen for hva vi vet om hvordan de ulike diettene påvirker biologisk mangfold (1-80 utryddete arter per million i året). Det eneste unntaket er scenariet der vi fortsetter å gå inn i uberørte områder som regnskogen.

Poenget er at biologisk mangfold er mer avhengig av hvordan og hvor vi produserer mat enn hva vi spiser – selv om det siste altså ikke er uten betydning.

Så hvorfor anbefaler EAT å kutte på kjøtt nå igjen?

— Selv om vi beskytter alt artsmangfold uansett diett, så vil kjøtt fortsatt være usunt. Dette er helt essensielt for å forstå rapporten: Vår diett ble skapt ut fra helsemessige hensyn. Miljø og klima var ikke en del av utformingen av selve dietten i det hele tatt. Vi ville ikke kompromisse på helse. Vi ville se om det var mulig å fø alle med helsedietten uten å ødelegge for klima og artsmangfold. Det har vi vist at er mulig, sier Loken.

La oss være ærlige her

Rekk opp hånda den som tror Afrika klarer ekstrem effektivisering av landbruket innen 2050, og at den nye presidenten i Brasil klarer å holde seg unna Amazonas.

Hvor er det mest realistisk at vi er i 2050? Vi klarte å lirke EAT-forskeren utpå.

— Middels avlings-effektivisering og halvering av avfall er nok mest sannsynlig. Jeg sier det fordi jeg absolutt tror vi kan nå det. Vi har teknologien på effektivisering for å nå det nå. Det er masse fokus på plastforsøpling og avfall. Det er ikke så radikalt. Det som er radikalt, er at vi spiser så mye sukker og søppelmat, sier Loken.

Her er det i diagrammet. I dette tilfellet vil vi fortsatt bruke mer gjødsel og fosfor enn planeten tåler, ifølge rapporten:

Rød farge = Garantert over tålegrensa. Gul = Kanskje over tålegrensa. Grønn = Innenfor tålegrensa. EAT Lancets folkelige rapport

Ser du at EAT-dietten er over tålegrensa på artsutryddelse i dette scenariet? Som nevnt tidligere avhenger dette av om landbruket ekspanderer ut i nye arealer. Hvis vi klarer å holde oss unna myr og regnskog, så kan det holde.

— Tror du vi klarer det? Med den nye presidenten i Brasil og alt?

— Åh, jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på det. Jeg har jobbet mange år på Borneo, og er veldig glad i regnskogen. Det er mindre samarbeid globalt i politikken nå, noe dietten er avhengig av for å lykkes. Det kommer definitivt ikke til å bli enkelt. Vi har ikke så mye tid igjen for å redde artsmangfoldet, sier Loken.

Litt kaldtvann på slutten der altså.

  • Saken er oppdatert mandag 11. februar med et sitat fra Nibio-forsker Unni Abrahamsen om mulig selvforsyningsgrad med EAT-dietten.