Kosthold! Den store snakkisen hittil i 2019. Det startet med at flere aviser skrev «ned» kjøtt, spesielt pølser og kjøttdeig og slikt, som usunt. Andre skrev om ungdommen i byene som nesten har sluttet med kjøtt av hensyn til planeten. Så kom Gunhild Stordalen og EAT Lancet med en forskningsrapport om en helt konkret helsediett - med et kjøttinntak som tilsvarer to burgere i måneden.

Kjøttlobbyen klar

Det er imidlertid ikke noen globalt konsensus om hva som utgjør en sunn diett, og hva som er bærekraftig matproduksjon. EAT-rapporten ble beskutt fra alle kanter, som seg hør og bør i vitenskapens verden. Men var kritikken berettiget? Hva som faktisk står i rapporten har druknet litt i all støyen. Vi har sjekket fem av de mest høylytte påstandene mot EAT med innholdet i rapporten - og intervjuet en av EAT-forskerne. Først kjapt innom det mest grunnleggende:

• Hva er EATs mål? Å definere rammene for et trygt matsystem, for helsa og planeten, som er overførbart til hele verdens befolkning og landbruk.
• Hvorfor? Fordi usunt kosthold i dag utgjør en større dødstrussel for folk enn ubeskyttet sex, alkohol, narkotika og tobakk til sammen. Global matproduksjon truer planetens klima- og økosystemer, og er den største driveren bak miljøødeleggelser globalt.
• Når skal målet være nådd? I 2050, om 30 år. Da har vi nådd en befolkning på 10 milliarder mennesker.
• Hvem handler det om? Landbruket og sluttforbrukeren - deg og meg.

OBS: Det er viktig å ha i mente at EAT-forskerne har lagt til grunn at vi mennesker har fått til en rekke ting innen 2050. EAT-dietten er bare planetvennlig om vi får til å innfri Paris-avtalen, deriblant at transportsektoren i verden er fossilfri i 2050, at til og med Afrika nærmest har like e...