• Denne artikkelen ble første gang publisert 23. juni 2020.

Én måned etter at Verdens Helseorganisasjon (WHO) hadde gitt beskjed til alle verdens myndigheter om «et mulig utbrudd av lungebetennelse i Kina med ukjent årsak», hadde ikke norske myndigheter engang oversikt over hvor mye smittevernutstyr som fantes på norske sykehus og sykehjem.

I de kritiske ukene som ble starten på en verdensomspennende krise, viser e-poster og brev hvordan Norges jakt på selv den billigste og mest grunnleggende beskyttelsen for helsepersonell bar mer preg av akutt brannslukking enn mange år med pandemiplanlegging. – Når det gjelder beredskap, så tror jeg Helse-Norge var helt på null. Dette var egentlig det verste tidspunktet vi kunne gått inn i en pandemi på, mener en overlege ved intensivavdelingen på ett av de største sykehusene i Norge, Hans Flaatten.

5. februar: Noen sykehus hamstrer, andre kjøper ingenting ekstra

Det er onsdag, og én uke siden WHO erklærte global folkehelsekrise, to uker siden Frankrike meldte Europas første smittetilfelle og viruset spredte seg videre til alle de største nasjonene påfølgende uke, og tre uker siden FHI opprettet formell utbruddsgruppe.

I Wuhan i Kina har en hær med anleggsmaskiner nå rukket å sette opp et sykehus med 1000 sengeplasser på ti dager. Første pasient ble lagt inn mandag for to dager siden. På Dagsrevyen er tema Donald Trumps tale om rikets tilstand, og utsikter til stengte fjelloverganger i Sør-Norge.

Denne onsdagen sender Helsedirektoratet, på oppdrag fra regjeringen, ut en henvendelse til alle de regionale helseforetakene.

Helsemyndighetene vil vite om sykehusene i det hele tatt har beredskapslagre av smittevernutstyr og annet medisinsk utstyr. Og om de har det: Hvor mye de har.

Direktoratet lister opp konkrete typer...