Manshaus i retten
– Skulle ønske at alt var ugjort
– Jeg skulle ønske at alt var ugjort. Men det kan jeg ikke. Det må jeg leve med resten av livet. Spør du meg, er det den ekte straffen. At jeg må leve med at jeg har vært den personen.
Det sa 28 år gamle Philip Manshaus i sin frie forklaring på rettens første dag, i sal 127 i Oslo tingrett. 10. august 2019 drepte han sin adopterte søster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og dro til al-Noor-moskéen på Skui i Bærum med skytevåpen, og senere forklarte han at han ville drepe så mange muslimer som mulig. Manshaus ble dømt til lovens strengeste straff i Asker og Bærum tingrett, men nektet selv straffeskyld begrunnet med at han hevdet å handle i «nødverge» i forkant av en forestående rasekrig – slik han så det. Når dommeren i dag spør om han erkjenner straffeskyld etter den nye tiltalen, svarer Manshaus at: – Nei, men jeg må bare presisere at det er av helt andre årsaker enn for fem år siden.
Når saken nå gjenopptas i en drøyt to uker lang rettssak, skyldes det at et nytt rettspsykiatrisk team mener Manshaus var utilregnelig ved gjerningstidspunktet. Det første sakkyndig-teamet står fortsatt ved vurderingen de kom med i desember 2019 om at Manshaus var tilregnelig og kan straffes, og det er dette aktor anfører i retten. Begge de to rettspsykiatrisk sakkyndige teamene skal senere forklare seg i retten.
I Manshaus’ frie forklaring beskrev han det han hadde gjort som grusomt og utilgivelig, og han begynte å gråte da han kom nærmere inn på drapet av søsteren. For fem år siden var han kledd i dress og utførte en nazi-hilsen i retten, mens han denne gangen beskrev seg selv som «ganske stressa», og var kledd i dongeribukse og en hettegenser, med halvlangt krøllete hår.
I forklaringen trakk han fram flere sårbarheter fra oppveksten etter morens dødsfall. Han sa at han alltid har hatt lett for å bli påvirket av andre, og kom deretter inn på hvordan han gradvis ble dratt inn i høyreekstreme fora. Han fortsatte med å si at det er noe med disse konspirasjonsteoriene «som biter fast i meg». På et tidspunkt satt han i sengen på gutterommet og tenkte «shit, er det det jeg er nå? Er jeg nazist?», forklarte han. Uken før drapet og moskéangrepet, forklarte Manshaus, var han så oppslukt i tanker om en kommende rasekrig at han verken klarte å sove eller ta til seg næring.
Ukraina-krigen
Påkaller Nato-artikkel 4 – Endrer den politiske situasjonen, sier Tusk – Kan ha vært en bevisst handling, mener EUs utenrikssjef
Polen har kalt sammen sitt nasjonale sikkerhetsråd, kalt Russlands chargé d’affaires i Warszawa inn på teppet og formelt påberopt seg artikkel 4 i Nato-traktaten etter at rundt ti russiske Shahed-droner i natt kom inn over polsk luftrom og ble skutt ned av polsk luftvern. Artikkel 4 slår fast at Nato-medlemmer skal konsultere hverandre når noen av dem mener at territoriet, den politiske uavhengigheten eller sikkerheten deres er truet. Både polske F-16 jagerfly, nederlandske F-35, italienske Awacs-overvåkingsfly og Natos felles lufttankfly deltok alle i operasjonen da forsvarsalliansens medlemmer for første gang avfyrte skarpe skudd i Ukraina-krigen.
Polens regjering er i dag i løpende konsultasjoner med sine allierte for å styrke luftforsvaret etter hendelsen, som statsminister Donald Tusk sier ligger nærmere en polsk deltakelse i væpnet konflikt enn på noe annet tidspunkt etter Den andre verdenskrig. «Det faktum at disse dronene, som utgjorde en sikkerhetstrussel, ble skutt ned, endrer den politiske situasjonen. Derfor fikk de allierte konsultasjonene formen av en formell forespørsel om å aktivere artikkel 4 i Nato-traktaten,» sier Tusk. Han har understreket at det ikke er noen grunn til å hevde at Polen er i krig.
Minst sju av dronene er funnet, en av dem så langt som 250 kilometer inn på polsk territorium. Et objekt skal dessuten ha truffet en boligblokk i Wyryki i det østlige Polen.
Natos Patriot-luftforsvarssystemer skal ikke ha blitt avfyrt under hendelsen, og Nato behandler ikke luftromskrenkelsen som et angrep, ifølge en kilde i forsvarsalliansen som uttaler seg til Reuters. Førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen i Trondheim sier til VG at krenkelsen «mest sannsynlig» ikke skjedde med vilje. Det er imidlertid indikasjoner på at det som skjedde var en bevisst handling fra Russlands side, ifølge EUs utenrikssjef Kaja Kallas. Tsjekkias statsminister Petr Fiala kaller hendelsen «en test av EUs forsvarskapabiliteter» og Kallas’ kollega med ansvar for forsvar i EU-kommisjonen, Andrius Kubilius, tar i dag til orde for at EU må etablere en «drone-mur» langs unionens østgrense.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kom tidlig inn på nattas hendelser i Polen i sin årlige unionens tilstand-tale, som ble gitt til Europaparlamentet i Strasbourg i dag. Hennes erklæring om EUs solidaritet med Polen mot «skjødesløs, enestående krenkelse av polsk og europeisk luftrom» utløste ifølge Euronews stående applaus, før den ledet inn i passasje om sanksjoner mot Russland: «Putins budskap er klart. Og vårt svar må også være klart (…) Vi trenger mer press på Russland for å få dem til forhandlingsbordet. Vi trenger flere sanksjoner. (…) Vi ser særlig på å fase ut russiske fossile brensler raskere. Vi ser på skyggeflåten og på tredjeland».
Frankrikes president Emmanuel Macron kaller droneinntrengningen uakseptabel og varslet i dag tidlig samtaler med Natos generalsekretær Mark Rutte. Storbritannias statsminister Keir Starmer kaller hendelsen et «ekstremt hensynsløst trekk av Russland. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier Polen ble «bevisst rammet» og kaller hendelsen «enda et steg i eskalasjonen» og «en ekstremt farlig presedens for Europa».
Gaza-krigen
EU vil suspendere frihandelsavtale med Israel og innføre sanksjoner
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har foreslått å suspendere EUs frihandelsavtale med Israel som reaksjon på humanitære lidelser i Gaza. Hun beskriver situasjonen som «katastrofal» og understreker at EU ikke kan forholde seg passive.
Forslaget inkluderer også sanksjoner mot ekstremistiske israelske ministre og voldelige bosettere, samt en midlertidig stans i bilaterale støtteordninger. Samtidig vil støtte til israelske sivilsamfunn og Holocaust-minnesmerket Yad Vashem fortsette. Flere land, blant annet Norge, har allerede innført sanksjoner mot Israels finansminister Bezalel Smotrich og sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir.
Omtrent en tredjedel av Israels handel går til EU, og en suspensjon av handelsavtalen, vil kunne få merkbare økonomiske konsekvenser. Tiltaket krever imidlertid et kvalifisert flertall blant EUs 27 medlemsland, og Tyskland og Italia har tidligere blokkert lignende forslag. Sverige og Nederland har på sin side støttet ideen som et pressmiddel mot Israel.
Von der Leyen presiserer at EU ikke ønsker å straffe Israel som nasjon, men sier at alle tilgjengelige virkemidler må brukes for å få slutt på konflikten og beskytte sivile i Gaza.
Ellers i Norge og verden
** Frankrikes nye statsminister, Sébastien Lecornu, tiltrer i dag midt i landsomfattende protester fra bevegelsen «block everything», som lammer transport, skoler og andre tjenester. Uroligheter og arrestasjoner har allerede funnet sted flere steder, og myndighetene har satt inn 80 000 politifolk for å håndtere situasjonen. Demonstrantene protesterer mot innstramningspolitikken de mener president Emmanuel Macron fører. The Guardian
** Tall fra valgdirektoratet viser at 79,9 prosent av Norges 4 millioner stemmeberettigede avla stemme ved mandagens stortingsvalg. Det er den høyeste valgdeltakelsen på 36 år. Valgdeltakelsen var høyest i Rogaland og lavest i Finnmark. Valgdirektoratet
** Et lovforslag som skulle gi begrensede rettigheter til likekjønnede par i Hong Kong, ble i dag avvist av 71 av byens 89 lovgivere. Avgjørelsen er et betydelig tilbakeslag for LHBTQ+-bevegelsen. Aktivister og menneskerettighetsorganisasjoner oppfordrer nå myndighetene til å utarbeide et nytt lovforslag som gir likekjønnede par formell anerkjennelse. BBC
** En 27 år gammel syrer ble i dag dømt til livsvarig fengsel for IS-angrepet på en tysk festival 23. august 2024, der tre personer ble drept. Han hadde vært radikalisert siden 2019, spredt IS-propaganda og fått avslag på asylsøknaden før angrepet. NRK
** I Nepal begynner militæret å rykke ut i Kathmandu etter at voldelige demonstranter angrep politikere og offentlige bygninger. Minst 22 personer har blitt drept. Uroen startet på grunn av et nylig forbud mot sosiale medier, kombinert med misnøye over korrupsjon og økonomisk ulikhet. Demonstrasjonene fortsatte selv etter at statsministeren trakk seg og myndighetene opphevet forbudet. The New York Times
