Du skulle kanskje tro at etter et drøyt halvår med pandemi, og vårens erfaringer med ekstraordinært høyt smittenivå blant jobbmessig og sosioøkonomisk smitteutsatte innvandrergrupper i Oslo, så hadde staten fått ordentlig schwung og stell på kommuniksjonen ut til disse gruppene innen høsten og den bebudete «bølge 2». Men nei. En rekke innvandrerorganisasjoner og minoritetsforeninger kom torsdag kveld med beskjed til Erna Solberg på et møte arrangert av regjeringen. Bakteppet er alvorlig: 47 prosent av de innlagte på sykehusene er født i utlandet. – Det er et ganske sjokkerende tall, sa statsministeren til de fremmøtte. Hun ville vite hvor skoen trykket, og særlig hva som skal til for å få bedre oppslutning om smittetiltakene blant innvandrere. Det fikk hun.
1) Å tolke og viderebringe koronatiltak er som hviskeleken
Det var fint at det kom på plass informasjon på flere språk etter hvert i våres, men det er fortsatt mye som kunne vært gjort bedre. En åpenbar ting: De nasjonale pressekonferansene, som mange innvandrere følger, blir ikke tekstet. Kort, presis og tydelig informasjon er ikke bare høyt på din ønskeliste over statlig korona-kommunikasjon. Mange innvandrere synes i tillegg det er vanskelig å følge med på dialekter. På podiet står det bergensere, trøndere og Kjell Ingolf Ropstad, som sier «gjenge» i stedet for «går».Hvis du ble forvirret av fempersonersregelen vs tipersonersanbefalingen forrige uke, for ikke å snakke om løse kontra faste stoler, så kan du jo bare tenke...«Førstegenerasjons innvandrere som har barn i Norge har det lettere, men de som er alene, eller har kort botid i Norge, faller utenfor»
Arshad Jamil, Muslimsk Dialognettverk (MDN)