Små kommuner i Norge har sett på muligheten til å fysisk sperre innfartsårene til kommunen for å sperre ute hyttefolk, mens flere små kommuner i Nord-Norge har rett og slett innført innreiseforbud fra alle kommuner «sør for Dovre».

I hallingdalskommunene bor det 21.000 personer til vanlig. VG skrev første helg ut i landets korona-lockdown at «en måling viser at 54.000 mennesker oppholder seg i fjellet lørdag ettermiddag, kun 1000 færre enn fredag».

Faksimile NRK Troms og Finnmark.

Regjeringen så seg 15. mars nødt til å true med et «hytteforbud» med hjemmel i loven, som vil gjelde til 1. april om folk ikke peller seg hjem. Straffen: Bøter eller fengsel inntil et halvt år.

Denne nekten har blant annet fått en del til å reagere. Enkelte hytteeiere har for eksempel argumentert med at de ønsker å skjerme familiemedlemmer i risikogruppene på hytta, fordi et annet familiemedlem er i karantene hjemme – eller i verste fall, smittet.

Skulle disse imidlertid vise seg å bli syke på hytta kan de være virkelig ille ute.

Folkehelseinstituttet har bedt helsetjenesten planlegge for at 22 000 koronasyke kan trenge sykehusbehandling, og 5500 av disse intensivbehandling. På det meste kan 1700 pasienter være innlagt i Norge samtidig.

Filter Nyheter har sjekket hvor sårbare lokalsykehusene er.

1 til 2 korona-pasienter

Helgelandssykehuset i Sandnessjøen er behandlingsstedet for innbyggerne i Alstahaug kommune, den kommunen som først innførte karantene-påbud for alle som har vært i Oslo eller Viken siden 9. mars.

Sykehuset ble av Helsedirektoratet holdt frem som et eksempel på behandlingskapasiteten ved lokalsykehus i Norge på et møte for intensivmiljøet i Norge forrige uke. Til sammen skal lokalsykehusene i Norge dekke et pasientgrunnlag på 200 000 innbyggere.

Det er totalt 10 intensivsengeplasser på avdelinga. Normalt sett behandler sykehuset 200 intensivpasienter i løpet av et år. 3000 pasienter er innom sykehuset med stort og smått i løpet av et år.

Overlege Svein Arne  Monsen anslår at sykehuset kan behandle én til to koronapasienter som behøver intensiv behandling med pustehjelp, uten at resten av driftes ved sykehuset må reduseres.

Intensivavdelinga på sykehuset er ikke bare intensiv, det er også der pasienter som har blitt operert skal ligge for å våkne opp av for eksempel narkose. Pasienter som blir innlagt og behover å ligge under observasjon er også på avdelingen.

Fem leger og 12 intensivsykepleiere

Sykehuset har tre anestesileger, det vil si leger som kan gi narkose, avansert smertelindring og intensiv-behandling av alvorlig syke pasienter og akuttmedisin.

I tillegg har sykehuset to leger under utdanning til å bli spesialister, tidligere kalt assistentleger.

Overlege Monsen ved Helgelandsykehuset beskriver bemanningen som typisk for lokalsykehus, men han anser at dette sykehuset er «heldig stilt», fordi legene har kompetanse innen både hjerte- og lungesykdom.

«Flere av disse er i entall. Det sier noe om sårbarheten i bemanningen», sier overlegen.

Halvparten av sykepleierne har intensiv-kompetanse

12 sykepleiere er spesialistutdannet (kreft-, intensiv-, operasjon- og anestesisykepleiere). Det er halvparten av alle sykepleierne i staben, totalt 24 stykker.

Dette helsepersonellet går selvsagt i turnus.

«La oss si at halvparten av sykepleierne på intensiven blir smitta eller syke, da har vi en veldig liten gruppe å skulle skrive en rundturnus med 24/7», sier Monsen.

Andre lokalsykehus har en bemanning som er på et nivå med én anestesilege på jobb i uka.

Heldigvis er de fleste medisinerne vant til også å måtte trå til på intensiven om nødvendig, i motsetning til hvordan det kan være på større sykehus.

Koronapasienter på fellesstue

Isolatkapasiteten på Helgelandssykehuset beskrives også som typisk for lokalsykehus. Det er ett isolat for pasienter med kontaktsmitte, og det er så lite at det er dårlig egnet til å ha pasienter i respirator der.

For å kunne legge koronapasienter i isolat, planlegger sykehuset å bruke to store isolatrom i andre etasje, og legge koronapasienter på fellesstue der. Slik kan koronapasientene fysisk adskilles fra resten av pasientene.

Mangler utstyr og kompetanse for kritisk syke koronapasienter

Sykehuset har ultralyd til hjertediagnostikk.

Det har imidlertid ikke, så lenge overlegen har vært der, behandlet pasienter med akutt lungesvikt med såkalt mageleie – en krevende og kompleks behandling som krever solid kompetanse blant sykepleierne.

Lungesvikt er en av tilstandene som det rapporteres om for en del kritisk syke koronapasienter. En annen tilstand det rapporteres om er nyresvikt og hjertesvikt.

Heller ikke dette har Helgelandssykehuset utstyr eller kompetanse til å behandle (dialyse og ECMO-behandling, en maskin som kan brukes til for eksempel alvorlig hjerte- eller lungesvikt).

Overlegen sier personellet på avdelingen har sine begrensninger på hva de kan, rett og slett fordi sykehuset ikke behandler så mange alvorlig syke pasienter i løpet av et år.

«Pustesvikt og svikt i ett organ kan vi behandle til et visst nivå. Dårlige intensivpasienter er vi i mindre grad vant til. Vi har ikke den type kompetanse som er naturlig å etterspørre i en sånn situasjon (korona-pandemien), som krever infeksjonsmedisin», sier Monsen.

Infeksjonsmedisin betyr behandling av sykdommer som for eksempel tuberkulose og virus.

Trenger hjelp fra de store

For lokalsykehusene blir det derfor veldig viktig at de tidlig greier å identifisere pasientene som vil trenge en type intensivbehandling de ikke kan gi, og flytte dem over til de store sykehusene.

I en situasjon der de store sykehusene er fulle, håper overlegen ved Helgelandssykehuset at spesialister de trenger kan komme til dem i stedet.

Hvis du fortsatt er i tvil om hytte- eller slektsbesøk er en god eller dårlig idé: Vil du bli alvorlig sjuk i en liten kommune som for tiden har opp mot tre ganger så mange folk i kommunen enn det de er bygget for, og et lokalsykehus med et antall intensivsenger det går an å telle på to hender?


Støtt Filters journalistikk

Rett på sak: Filter Nyheter lanserer månedlig magasin (ja, på papir!) som takk til de som støtter oss langsiktig. Klikk her og støtt oss!

  • De økonomiske følgene av korona-krisen er denne uken i ferd med å bli en krise også for uavhengige medier, og vi i Filter Nyheter er i denne sammenhengen særlig utsatt – akkurat i det den presise journalistikken vi er kjent for er viktigere enn noen gang.
  • Som du sikkert vet, ønsker ikke Filter å ekskludere lesere gjennom dyre abonnementer. (I går bestemte vi oss til og med for å la andre medier publisere artiklene våre på sine flater). Vi har ingen form for pressestøtte fra staten å lene oss på, og vi er heldigvis ikke finansiert av «rike onkler» med en politisk agenda.
  • Heldigvis har vi et lag av de beste i bransjen som nå jobber alle våkne timer av døgnet for å satse –mer– på grundig journalistikk i stedet for å permittere ansatte eller klage over omstendighetene.
  • Den gode nyheten er at vi lenge før korona-utbruddet var i ferd med å planlegge et månedlig magasin (ja, på papir!) som takk til de som støtter oss langsiktig, der vi skal samle et utvalg av nettartiklene våre sammen med noen overraskelser. Dette har vi framskyndet slik at den første utgaven snart er klar til de som bidrar.
  • Om du bestemmer deg nå, bidrar du til at både selve magasinet blir bedre og at redaksjonen får større ressurser i en periode der uavhengige medier er viktigere enn noensinne.

Klikk her og støtt oss!

Stjel artiklene våre

  • Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.
  • Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her!