– Forbud har ikke hindret fremveksten av nynazisme i for eksempel Tyskland, så jeg tror ikke vi får det til i Finland heller. Men forbudet har radikalisert andre grupper, spesielt Soldiers of Odin, som frykter at det samme vil skje med dem. Samtidig har «Den nordiske motstandsbevegelsen» brukt den påståtte «undertrykkelsen» som et effektivt propagandaverktøy.

Det sier ytre høyre-eksperten Tommi Kotonen ved Universitetet i Jyväskylä til Filter Nyheter. Statsviteren har i flere år fulgt utviklingen i de høyreekstreme miljøene i hjemlandet tett.

Finland ble et annerledesland i Norden da politiet gikk til rettslige skritt for å forby nynazistgruppa «Den nordiske motstandsbevegelsen» (DNM). Etter en kjennelse i finsk høyesterett tidligere i år, gjelder forbudet midlertidig inntil ankesaken blir avgjort tidlig i 2020.

Verken svenske, danske eller norske myndigheter har iverksatt lignende strategier for å bekjempe fremveksten av den voldsfremmende organisasjonen.

Men etter to dramatiske hendelser direkte knyttet til DNM-nazister – den ene en knivstikking på et offentlig bibliotek i Jyväskylä i 2015, den andre grov vold mot en meningsmotstander som senere døde i Helsingfors året etter – satte finsk politi hardt mot hardt.

Mener det pågår en «katt og mus»-lek

Med utgangspunkt i organisasjonsloven fikk politiet medhold i både ting- og lagmannsretten for at DNM «utøver virksomhet som vesentlig strider mot loven eller god skikk». Dette begrunnes med at medlemmene sprer raselære, hatretorikk og antisemittisme, samtidig som de ikke har tatt avstand fra vold utøvd i organisasjonens navn.

Tommi Kotonen er imidlertid usikker på hvor grundig det finske politiet har analysert hva som ville skje etter at forbudet trådte i kraft. Han mener situasjonene har utviklet seg til en «katt og mus»-lek mellom politi og nynazister, og viser til demonstrasjonene på nasjonaldagen 6. desember som eksempel.

DNM-nazistene forsøkte nemlig tidlig å fortsette virksomhet under et nytt navn – «Kohti Vapautta» («Mot frihet»). For å opprettholde tradisjonen med å marsjere i Helsingfors på nasjonaldagen, var det denne gruppa som søkte politiet om tillatelse.

Men søknaden ble avslått, da politiet bare få dager i forveien slo fast at «Kohti Vapautta» i realiteten er samme organisasjon som DNM. Det hindret likevel ikke nynazistene i å være synlig i gatene.

Flere DNM-medlemmer fra både Finland, Sverige og Norge deltok nemlig i en markering i regi av den rasistiske borgerverngruppa «Soldiers of Odin», som tross sine tette forbindelser til DNM hadde fått lov til å arrangere både demonstrasjonstog og fremføre appeller.

I utendørsamfiet ved operaen i Helsingfors, opptrådte den svenske DNM-lederen Simon Lindberg som «privatperson» og avsluttet hele seansen: Mens nynazistene tente røde bluss, gjorde han nazihilsen og fikk samme hilsen tilbake fra forsamlingen.

DNM-leder Simon Lindberg gjør nazihilsen som avslutning på sin tale til demonstrantene. JONAS SKYBAKMOEN

– Har skadet DNM økonomisk

Tommi Kotonen mener likevel forbudet har hatt en viss effekt: «Motstandsbevegelsen» har blitt fratatt sitt «merkenavn», møysommelig oppbygd gjennom ti års tilstedeværelse i Finland, og slik blitt tvunget til å begynne fra scratch.

– Forbudet har også skadet dem økonomisk, fordi nettbutikken måtte stenge. I tillegg ser det ut til at en del av de eldre medlemmene har forlatt bevegelsen, i hvert fall midlertidig, samtidig som veksten i medlemstall har avtatt. Det viktigste aspektet er likevel symbolsk, mener jeg: Politiet har trukket opp en linje mellom akseptabel og uakseptabel oppførsel og retorikk. Mindre ekstreme aktører på ytre høyre-siden vil muligens holde en viss avstand til dem på grunn av dette, sier Kotonen.

Han tror likevel ikke det vil mangle på strategier for å videreføre den samme, organiserte nynazist-virksomheten, om enn i andre former:

– På kort sikt kan dette forårsake at noen av dem går under jorda og forsøker å starte noe lignende som National Action (NA) i Storbritannia. De har allerede hatt tett kontakt, og før forbudet ble ett av de finske DNM-medlemmene med i NA. Antakelig vil de også teste nye organisasjonsformer, kanskje en «lederløs motstand». På lang sikt tror jeg at forbudet – i hvert fall til en viss grad – vil dempe fremveksten av voldelig ekstremisme og nynazisme i Finland, men det gjenstår å se hvor permanent denne effekten vil være.

Statsviteren tror nemlig det skal mer til enn «bare» et forbud, et virkemiddel han for øvrig mener bør brukes med stor varsomhet.

Det var Soldiers of Odin som formelt hadde fått tillatelse til å marsjere i den finske hovedstaden. HARALD S. KLUNGTVEIT

Politiet har åpnet etterforskning

– Jeg tror man aldri vil klare å luke ut disse gruppene fullstendig. I Finland har vi for eksempel en relativt sterk subkultur knyttet til nynazistisk musikk, i tillegg til at vi fortsatt har skinhead-grupperinger. Uansett tror jeg det må legges mer vekt på programmer for avradikalisering, forebyggende tiltak generelt, og handling på lokalplan for å hindre at disse gruppene vokser. Politiarbeid kan kanskje kurere symptomene, men ikke årsakene. For øyeblikket finnes det for eksempel ingen exit-programmer over hodet for politiske ekstremister i Finland. Det bør være prioritet nummer én, sier Kotonen.

– Kan forbudet på noen måte styrke bevegelsen – for eksempel ved å gi dem mulighet til å hevde at de blir sensurert eller undertrykt, noe som kan gjøre det enda mer attraktivt for dem å trosse dette og opptre i offentligheten?

– Kanskje til en viss grad, selv om politiet allerede har gitt høyreekstremistene relativt mye rom når de opptrer offentlig. Slik blir ikke snakket om undertrykkelse så overbevisende, i hvert fall ikke i flertallets øyne. Forbud har ikke hindret fremveksten av nynazisme i for eksempel Tyskland, så jeg tror ikke vi får det til i Finland heller. Men forbudet har radikalisert andre grupper, spesielt Soldiers of Odin, som frykter at det samme vil skje med dem. Samtidig har «Den nordiske motstandsbevegelsen» brukt den påståtte «undertrykkelsen» som et effektivt propagandaverktøy. Sosiale medier og moderne kommunikasjonsverktøy gjør det lett å omgå forbudene, og aktivisme på gatenivå er ikke like viktig lenger.

– Flere enkeltmedlemmer av DNM/Mot Frihet marsjerte i Helsingfors på nasjonaldagen. Er dette et bevis på at forbudet ikke virker?

– Det er i det minste et bevis på at det finske organisasjonslovverket ikke ble laget med denne type situasjoner in mente. Loven gir politiet svært lite rom til å handle mot disse gruppene, og det er ikke tydelig definert hva som kan regnes som en fortsettelse av en allerede forbudt organisasjon. Politiet må gå rettens vei og forsøke å argumentere for at de nye gruppene i virkeligheten er en forlengelse av DNM – men i mellomtida kan aktivistene starte enda en ny organisasjon med enda et nytt navn, sier Kotonen.

Etter Soldiers of Odin-markeringen på nasjonaldagen har finsk politi åpnet etterforskning for å finne ut om dette i realiteten var en fortsettelse av forbudte DNMs aktivitet i landet.

Nynazister fra svenske DNM gikk også i det «patriotiske» 612-fakkeltoget senere på dagen. Harald S. Klungtveit

«Forbud bør være siste utvei»

Tommi Kotonen mener et sentralt problem er at de finske forbudene er svært spesifikke: DNM ble forbudt, i tillegg til søsterorganisasjonen Pohjoinen Perinne (Nordisk tradisjon), men ikke den tilsluttede og veldedige organisasjonen Suomalaisapu, som fortsatt er i drift, har en lignende logo og ledes av den tidligere DNM-lederen Antti Niemi.

Logoene til tillatte Suomalaisapu (t.v.), forbudte DNM og videreføringen Kohti Vapautta, som fikk avslag på søknad om å demonstrere.

– Og retten kan ikke frata individuelle DNM-medlemmer deres grunnlovsfestede rettigheter, noe som gjør det mulig for dem å fortsette i andre organisasjoner. Å nedlegge forbud mot at de kan vise seg offentlig, er som vi har sett også svært vanskelig. Politiet må gjøre spesifikke vurderinger om ulike symboler eller slagord refererer til DNM før de stopper demonstrasjoner.

Han poengterer også at ingen av DNM-medlemmene som representerte og uttalte seg på vegne av organisasjonen under rettssakene, faktisk var synlige i markeringene på nasjonaldagen. Kotonen mener at finske myndigheter må legge større vekt på forebyggende arbeid:

– Man bør først bruke mykere virkemidler, og heller være forsiktig med forbud. Generelt finnes det tre måter å få bukt med ekstremisme på: Å integrere de radikaliserte tilbake i systemet, blokkere spredningen av radikale idéer eller benytte loven til å innføre forbud. Forbud bør være siste utvei, noe vi kan gå for når de andre virkemidlene ikke har fungert.

– Du sier at forbud må brukes med varsomhet. Har finske myndigheter forhastet seg når de innførte et forbud mot DNM?

– Til en viss grad, ja, men jeg mente det mer generelt. Mykere virkemidler må komme først, så fremt det er mulig. Til å begynne med var jeg skeptisk til hele prosessen med et forbud, men det har hatt sine fordeler – og kjennelsene i rettssystemet har vært velbegrunnet. Det jeg var mest bekymret for på forhånd, var om aktørene ville gå i en enda mer radikal og voldelig retning, men det har ikke skjedd. Jeg er likevel ikke helt sikker på om politiet forutså hvordan DNM-medlemmene ville handle etter at forbudet trådte i kraft. Og denne «katt og mus»-leken vi ser nå, viser på en måte det.

Politiet var til stede med store ressurser under den finske nasjonaldagsfeiringen. JONAS SKYBAKMOEN
  • Har du lyst til å støtte vårt arbeid med kritisk og faktabasert journalistikk, kan du sende Filter-redaksjonen et engangsbeløp via Vipps. Velg «Betal» (den med handlekurven) og tast inn nummeret 514053 (eller søk opp Filter Media). All støtte går til Filters redaksjonelle arbeid. 
  • Gir du over 498,- sender vi deg en Filter-t-skjorte. Husk derfor å oppgi adresse og størrelse!
  • Les mer om høyreekstremisme og tilstøtende temaer på vårt nettsted Filter X