Nær åtte millioner oppdrettslaks har dødd av «dødsalgen» som har herjet i Nordland og Troms, landets to største oppdrettsfylker, de to siste ukene. Det tilsvarer godt over 13 000 tonn mat. 

I Nordland har oppdrettere flyttet 2,5 millioner fisk for å unngå smitte. Det måles fortsatt høye forekomster av alger ifølge Fiskeridirektoratet.

Algen har også fått konsekvenser for folk: I tillegg til store økonomiske tap for selskapene har flere arbeidere ved fiskeslakterier i landsdelen blitt permittert. Noen steder er slakteriet hjørnesteinsbedriften i bygda. Tillitsvalgte frykter det blir langvarig.

Hvordan kunne dette skje?

Her er 3 vanlige spørsmål om laksedøden:

Hvorfor dør oppdrettslaksen av algene?

Vi deler det i to: Giften og muligheten til å unngå smitten.

Oppdrettslaksen som dør i Nord-Norge nå, blir kvalt av en alge som heter Chrysochromulina leadbeateri (bare så det er klart: Alger i form av plankton er «havets gress», og grunnlaget for nesten alt liv i havet. Rundt 75 av omtrent 4000 arter er giftige). Det er en mikroskopisk dødbringer: 0,01 mm stor, så liten at den må identifiseres ved hjelp av elektronmikroskop.

Studier tyder på at algen, som er vanlig langs kysten i mindre konsentrasjoner, skiller ut et stoff som i hindrer fisken i å få tilstrekkelig med oksygen om det kommer i kontakt med gjellene. Til slutt dør fisken.

Det var det med giften. Så til den neste medvirkene årsaken: Merdene.

Ved moderate konsentrasjoner, før det blir dødelig, kan algene føre til at fisken endrer adferd. Fisk har smertereseptorer som sender signal via ryggmargen til en sentral hjerne, akkurat som pattedyr. Den trekker til overflaten og snapper eller gaper, ifølge forskerne.Villfisk kan svømme bort fra et område med skadelige algeoppblomstringer. Havforskningsinstituttet antar at villfisken derfor slipper unna. Oppdrettsfisken er innesperret i merdene.

– Laksen får et tydelig signal om at store mengder alger er noe den må rømme fra. Om det er i form av smerte, irritasjon eller sterkt ubehag er vanskelig å si, sier Lars Helge Stien, som forsker på dyrevelferd, til Havforskningsinstituttet.

Hvorfor skjedde det nå?

Forskerne er ikke helt sikre.

For at skadelige algeoppblomstringer skal skje må de giftige algene være tilstede i utgangspunktet. Det må i tillegg være en rekke andre mer eller mindre tilfeldige faktorer tilstede for å få en boom, ifølge Havforskningsinstituttet: Sammensetningen av næringssalter (algenes mat) i vannet, hvor lett tilgjengelig «maten» er for algene, samt sjø-, vær- og vindforhold i et område. Dødsalgen som herjet merder i Nord-Norge trenger å solbade i overflaten for å vokse. Tilsig av ferskvann og godt vær gjør forholdene bra for algen.

Algeoppblomstringen i Nord-Norge er ikke unik. Sist gang vi var i nærheten av noe slikt her til lands var riktignok i 1991 (Nordland) og 1988 (Sørlandet).

Det er imidlertid ikke lenge siden verdens andre største lakseeksportør, Chile, opplevde massiv laksedød: Våren 2016 forårsaket en stor algeoppblomstring i Chile massiv fiskedødIfølge chilenske myndigheter hadde over 25 millioner fisk mistet livet innen april. Banken Nordea anslo at det var snakk om en fjerdedel av all oppdrettsfisken, mat til en verdi av 800 millioner dollar.

Har oppdretterne selv skylda?

Algeoppblomstring er ikke uvanlig i Chile. Næringen og oppdrettsmotstandere, hovedsakelig hardt rammede kystfiskere og deres familier, strides om hva algeoppblomstringen skyldes – nærmere bestemt om oppdretterne selv har skylda.

Også her til lands har debatten gått om hvorvidt oppdrettsnæringen selv har skyld i algeoppblomstringen. Kritikere har, i likhet med motstandere i Chile, pekt på gjødsling og fiskeavføring som en trigger for algene.

Tidligere fiskerisjef i Trøndelag, Alf Albrigtsen, uttalte til NRK at utbruddet må sees på som en «villet katastrofe» på grunn av tettheten av merder i fjordene.

Nei, sier forskere ved Havforskningsinstituttet.

— Det står forholdsvis lav tetthet av oppdrettslaks i disse områdene i forhold til mange andre områder i Norge, sier fagdirektør ved Havforskningsinstituttet, Karin Kroon Boxaspen, til NRK.

Økt mengde næringssalter, særlig nitrogen og fosfat, fører til økt produksjon av planteplankton. Effekten av gjødsling og fiskeavføring avhenger av hvor merdene er plassert. I grunne fjorder med lite utskiftning av vannmassene hoper det seg opp, mens i områder med sterkere strøm sprer stoffene seg utover.

Det er heller ikke bare oppdretterne som tilfører gjødsel i fjordene. Det siger også fra landbruk, industri og avløp.

Heller ikke gjødsling fra oppdretterne har skylda, ifølge Kroon Boxaspen. Instituttet har regnet på utslippet fra de aktuelle anleggene, og funnet ut at det maks bidrar til en vekst på 5–10 prosent alger.

At dødsalgen vil slå til igjen, med eller uten oppdrettslaks, er forskerne ikke i tvil om.

Flere aktører har derfor benyttet muligheten til å peke på løsninger for næringen, deriblant lederen for Oppdretts- og fiskeripolitisk utvalg i i Naturvernforbundet, Hermann Kitti Hansen, som løfter miljøvernernes ønske om lukkede anlegg. Hansen hevder at teknologien for innpumping av vann ville fanget opp at giftalgene blomstret opp, og stanset vanntilførselen.