— Jeg synes det er interessant og kanskje litt eksotisk å ha et kristent parti på Stortinget.

Andreas Torgrimsen Eggesvik (23) er kristen og engasjert i studentmenigheten i Trondheim. Han er nestleder i Norges kristelige studentforbund, en partiuavhengig, progressiv organisasjon som tidlig frontet kvinnelige prester, og startet fanen «Kirken på Pride». KrF ligger på tre prosent på målingene, og skal flagge retningsvalg i høst. Eggesvik er spent på hvilken retning KrF velger.

Partiets leder Knut Arild Hareide har i sin bok «Det som betyr noe» gitt tydelige hint om at han mener partiet bør søke regjeringsmakt og samarbeid på venstresiden, og fredag ble det klart at han ber partiet vurdere et samarbeid med Ap og Sp. Redaktør for den kristne avisa Dagen, Vebjørn Selbekk, mener det med sikkerhet vil gjøre KrF til et «toprosentsparti» (politisk kvarter 27.09).

Hva må KrF være for å bli attraktiv for kristne velgere på venstresiden?

— Hvis de fikk en tydeligere økonomisk politikk for å utjevne ulikhet, så ville de bli mer interessante for meg, sier Eggesvik.

Han identifiserer seg et sted mellom Ap og SV, og føler seg mest hjemme i Ap, men stemte taktisk på SV sist valg for å dra Ap mot venstre. Nå lurer han på å stemme taktisk på KrF.

— Jeg har tenkt på det. Jeg stemmer taktisk, selv om jeg vet at noen synes det er dumt. Helt konkret har jeg tenkt at hvis SV ligger godt an til å komme over sperregrensen, og KrF har sagt at de vil samarbeide med en Ap-regjering garantert, så vil jeg stemme KrF for å hjelpe dem over sperregrensa. Litt sånn som høyrefolk gjorde med Venstre sist, sier Eggesvik.

Hva er et verdiliberalt KrF?

Han stemmer til venstre på grunn av den økonomiske politikken. Frykt for endringene vi ser globalt, med penger som går til toppen og arbeidere som faller ut, bekymrer han.

— Kan KrF få så mange velgere fra venstresiden at det veier opp for frafallet av de verdikonservative, om partiet går til venstre?

— Jeg er ikke sikker. Jeg er redd for at det ikke kan veie opp.

— Hva er det du som kristen venstreside-velger kan få hos KrF hvis de vender seg mot venstre, som du ikke kan få hos de andre venstreside-partiene?

— Egentlig ingen ting. Det er den retoriske innfallsvinkelen, med fokus på familie og verdier. SV er jo veldig på dette med at alle skal i barnehagen, til og med ettåringer.

— Hvis KrF firer på de verdikonservative standpunktene, er det et attraktivt parti for deg da?

— Hva annet er KrF da, hvis det ikke er abort og bioteknologi?

Religionen er problemet

Eggesviks forbundsfelle Erik Mamen (21) stemte Rødt ved forrige valg.

— Jeg ser på meg selv som først medmenneske, så kristen. Da synes jeg sosialismen har et bredere omfang på medmenneskeligheten sin. Jeg stemmer radikalt for å dra Stortinget mot venstre, og skyve det i riktig retning. Jeg mener ikke det samme som Rødt på alt.

For han er det KrFs verdikonservative standpunkt som gjør partiet uaktuelt. Men det er også en annen faktor som er problematisk…

— Selv om jeg praktiserer kristen tro gjennom å gå i kirken, har jeg litt problemer med å stemme KrF på grunn av religionsfriheten. Det at de fronter seg som et kristent folkeparti gjør at de har en religiøs vinkling fra en bestemt religion er egentlig det største problemet. 

— Hva er det KrF har, som du ikke kan få hos partiene på venstresiden?

— Det er et menneskeverd der som prøver å være veldig inkluderende. Det er ingen andre som snakker om menneskeverd på den måten som KrF gjør det. Men jeg synes de kunne åpnet det opp mer. Det at de har den indre striden om homofil vigsel og abort gjør at de ikke er aktuelle for meg.

Skinner på bioteknologi

Eggesvik og Mamen mener det først og fremst er spørsmålet om abort og homofil vigsel som splitter kristne og KrF. Familie og bioteknologi tror Eggesvik tvert imot virker samlende for kristne på tvers av høyre-venstre-aksen. Han tror KrF er det partiet som kan ta en posisjon og bli en viktig stemme i bioteknologidebatten fremover.

— Der respekterer jeg KrFs innfallsvinkel, der synes jeg partiet skinner. Den har en verdi, det er et friskt pust.

Bioteknologi er et tema som favner bredt. Det går fra genmanipulert mat (GMO) til fosterdiagnostikk. Eggesvik har et pragmatisk syn på GMO. Så lenge det kan hindre at vi bruker miljøødeleggende sprøytemidler, er han for. Foster og menneskeliv er noe annet.

—Er man pragmatisk på dette, så tror jeg man roter seg bort fra hva det er livet handler om. Handler det om å være så perfekt som mulig, eller handler det om å være her, sammen, med det livet man har?

Eggesvik er iferd med å uteksamineres som sivilingeniør i Kybernetikk og robotikk ved NTNU. Som kybernetikk-student omgås han utpregede teknologioptimister. Selv synes han det er vanskelig.

— De er mye mer tillitsfulle til teknologi og fremtiden, de tror teknologi kan løse alle menneskets problemer. Det kristne budskap er noe annet. Det er at verden og mennesket ikke er perfekt.

— Så KrF trenger ikke legge fra seg alle verdimessige standpunkt for å være interessant for kristne på venstresiden?

— Nei, ikke for meg i alle fall.

Eggesvik uttaler seg ikke på vegne av studentforbundet.

— Hvem andre skulle vi gått til, uansett?

På Pust, en kafé under Misjonssalen på Majorstua, sitter tre kristne studenter og leser pensum. Sine Grude og Hanna Vaksdal, begge 20, er inne i sitt andre halvår på medisinstudiene. De tilhører Filadelfiakirken i Oslo, en menighet som er tilknyttet pinsebevegelsen. Venninnen Alice Salte (20) tar et halvårsstudium i kommunikasjon og livssyn på Norsk Lærerakademi (NLA), og skal begynne på juss.

Valget i 2021 blir første gang de stemmer ved et stortingsvalg. De har derfor ikke satt seg veldig godt inn i de ulike partienes program, men vet godt hvor de står verdimessig i ulike saker. De ønsker en strengere abortlov, reservasjonsfrihet som fremtidige leger, og de er imot eutanasi (aktiv dødshjelp). Samtidig er de opptatt av en human flyktningpolitikk.

Vaksdal tror de tradisjonelle, verdikonservative KrF-velgerne vil gå til Høyre om KrF samarbeider med Ap og venstresiden, selv om Frp-samarbeidet er problematisk.

— Jeg tror kanskje jeg vil tvile på KrF hvis de går til Ap, sier hun.

Salte og Grude sier at det er de verdikonservative sakene som er viktigst for dem.

— Det er ikke så viktig med den økonomiske politikken om det er Ap eller Høyre. Støtte til private skoler, for eksempel kristne skoler som vi har gått på, er ikke like viktige som menneskeverd og verdier. Det viktigste er at KrF får reell makt og har noe å si i den regjeringen partiet går inn i, mener Grude.

— Hva hvis KrF firer på den verdikonservative politikken i et retningsvalg mot venstre? Mister KrF dere da?

— Hvem andre skulle vi gått til, uansett? Det er jo bare KrF som fronter de verdiene av partiene i dag, sier Salte.

«Lavmælt om abort»

— KrF skårer noen av våre på flyktningpolitikken, for der framstår vi hardere og mindre humane nå.

Jan Rudy Kristensen er pinsevenn med fartstid i Frelsesarmeen og fagforbundet, og leder arbeiderbevegelsens kristne organisasjon Kristne Arbeidere. Han tror oppskriften for at KrF skal bli tatt inn i varmen av arbeiderbevegelsen er å tone ned de splittende sakene og heller smøre på med positive tiltak.

— Rettferdig fordeling og kamp mot fattigdom er essensielt. Abort er noe man bør snakke lavt om, og realitetsorientere seg på. Ikke ta bort abortloven for eksempel. Det er jo en kjensgjerning at folk tar abort. Da må man ha verdige ordninger for det. Bioteknologi er også vanskelig. Det krever en lavmælt etisk samtale, og ikke en høylytt diskusjon.

— Men KrF vil jo bli presset på dette om de går til venstre. Tor du det vil funke?

— Det er bedre å gå til valg på ordninger som legger til rette for at barn blir født, som fødselspermisjon, barnehage, velferd og så videre.

• Saken er oppdatert med Hareides anbefaling til partiet i talen til landsstyret fredag.