Kristersson: Brüssel-ofrene drept fordi de var svenske

Ulf Kristersson. Foto: Finlands myndigheter

Den mistenkte gjerningsmannen bak gårsdagens terrordrap på to svensker i Brüssel – 45 år gamle Abdesalem Lassoued – har tidligere besøkt Sverige og ønsket spesifikt å ramme borgere av landet. «Alt tyder på at det er et terrorangrep rettet mot Sverige og svenske borgere bare for at de er svensker», sa statsminister Ulf Kristersson på en pressekonferanse i dag. Kristersson sier landet  ikke skal tilpasse seg terrorister, men svensker må beskyttes bedre. «Svenske liv og svenske interesser er truet. Dette er en tid for mer sikkerhet, mer varsomhet, mer årvåkenhet. Vi kan helt enkelt ikke være naive», sier Kristersson.

Gjerningspersonen, som etter drapene la ut en video der han sverger troskap til IS, ble i dag tidlig skutt og drept av politiet på en kafé i Brüssel. Det skjedde etter en stor politiaksjon gjennom natten der byens terrorberedskap ble hevet til høyeste nivå. Belgisk politi sier de ikke søker etter medskyldige. 

Drapene skjedde mens svenske fotballsupportere var samlet på Kong Bedoiuin stadion for EM-kvalifiseringskamp. Kampen ble avlyst i pausen, og både laget og supporterne måtte bli værende på anlegget i mange timer før de mellom midnatt og klokken 03 i natt ble eskortert ut av politiet.

Det vekker kraftige reaksjoner i det svenske politiske miljøet at Sverigedemokratenes riksdagsrepresentant Jessica Stegrud på en slik dag valgte å gå ut i sosiale medier og fordømme at Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt, som var blant tilskuerne til kampen, fikk særlig politibeskyttelse og ble prioritert ved evakueringen. «Man blir målløs», sier Sosialdemokratenes partileder Magdalena Andersson.

Det er ikke kjent om Lassoued har vært påvirket at propagandakampanjer mot Sverige, men det er på det rene at landet (som Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier påpeker) har vært utsatt for omfattende internasjonal desinformasjon som tegner landet som islamfiendtlig. Den svenske regjeringen pekte i sommer på Russland som et av opphavslandene for dette.


BIDEN TIL ISRAEL: Mandag kveld ble det klart at president Joe Biden vil besøke Israel onsdag, i det USA mobiliserer store diplomatiske ressurser for å løse flere kriser på en gang: Forhindre at Israels krig mot Hamas smitter over til øvrige konfliktlinjer i regionen, frigjøre gislene holdt av Hamas etter terrorangrepet mot Israel, minimere antall sivile ofre under den pågående israelske militærkampanjen mot Gaza, og sikre at humanitær hjelp når fram til et område som er på randen av sammenbrudd. 

Utenriksminister Antony Blinken har den siste uken vært i diplomatisk skytteltrafikk mellom de arabiske landene Bahrain, De forente arabiske emirater, Egypt, Jordan, Saudi Arabia og Qatar, i tillegg til to besøk i Israel. Etter ni timer lange forhandlinger med Israels statsminister Benjamin Netanyahu i går, kunngjorde Blinken tirsdag tidlig morgen at USA og Israel er enige om å utvikle en plan for humanitær hjelp til sivile i Gaza. Planen skal åpne opp for internasjonale donasjoner fra land og organisasjoner, uten at det skal komme Hamas til gode. «Det er kritisk at humanitær hjelp begynner å strømme inn til Gaza så snart som mulig», sa Blinken på pressekonferansen.

Mens 1400 ble drept i Hamas-angrepet på Israel 7. oktober, skal 2800 så langt være drept – og minst 11 000 såret – på Gazastripen etter at Israel startet hevnangrepet. Ifølge myndighetene i Gaza er over 1200 personer fanget under ødelagte bygningsmasser etter rakettangrepene, herunder 500 barn. Det har vært ventet at Israel vil starte en bakkeinvasjon av Gaza fra nord de nærmeste dagene, men tirsdag trakk oberstløytnant i den israelske hæren, Richard Hecht, dette i tvil: – Vi forbereder oss på krigens neste stadier. Vi har ikke sagt hva de kommer til å være. Alle snakker om en bakkeinvasjon. Det kan hende det blir noe annet. Til nå skal over 600 000 palestinere ha flyktet sørover på Gazastripen, ifølge FN, etter at israelske myndigheter oppfordret 1,1 millioner innbyggere nord på Gaza til å evakuere. Samtidig er det rapportert om at Israel har avfyrt minst tre rakettangrep mot den sørlige grensebyen Rafah der tusenvis av flyktninger har samlet seg etter at evakueringsordren ble gitt – senest et angrep tirsdag morgen. 

Israel har møtt sterk kritikk for å kutte vare-, strøm- og vanntilførselen til befolkningen på Gazastripen, der det er rapporter om at sykehus nå går på nødaggregat og en sivilbefolkning som er tvunget til å drikke sjøvann i mangel på ferskvann. På spørsmål fra NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal i går, om hvorfor Israel nekter folk i Gaza tilgang på mat, medisiner, drivstoff, strøm og vann, svarte talsperson Jonathan Conricus i den israelske hæren: – Vi stopper kategorisk all vareflyt inn i Gaza, fordi Hamas styrer der og vi er i krig med Hamas. Sjef for FNs byrå for palestinske flyktninger, Philippe Lazzarini, sa søndag at Israels blokade er ingenting annet enn en kollektiv avstraffelse av to millioner mennesker, og anmodet på det sterkeste om at folkeretten ble opprettholdt.


DIT FREDSPROSESSER DRAR FOR Å DØ: Den tragiske utviklingen i Midtøsten er blant temaene for Filter Nyheters oktobernummer. Tegneren har illustrert forsiden med dette elegiet over tidligere tiders optimisme:

Klikk her for å tegne et abonnement på Filter Nyheter nå (bare kr. 100,- i måneden, og INGEN bindingstid) – så får du oktobernummeret av papirmagasinet vårt i postkassa om noen dager!


LIKEKJØNNET EKTESKAP AVVIST: Indias høyesterett har avvist å lovliggjøre homofile ekteskap, til skuffelse for landets LHBT-miljø som trolig består av mer enn ti millioner mennesker. Høyesterett har vurdert 21 begjæringer fra homofile par og aktivister som mente at det å ikke kunne gifte seg gjorde dem til «annenrangs» borgere, og at det bryter med deres grunnlovsfestede rettigheter. Fem høyesterettsdommere har likevel falt ned på at spørsmålet bør være opp til politikerne i parlamentet, ikke domstolene, mens både indiske myndigheter og religiøse ledere tar sterk avstand fra likekjønnet ekteskap som de mener strider mot «indisk kultur». 

Høyesterettsdommerne tok ved samme anledning stilling til om homofile par skulle få lov til å adoptere, men flertallet falt ned på nei. Dommerne tok også stilling til om transpersoner har lov til og gifte seg – og falt ned på at det per i dag er lovlig så lenge de gifter seg med en person av motsatt kjønn. 

Det positive for LHBT-miljøet etter avgjørelsen er at Høyesterett har akseptert myndighetenes tilbud om å sette sammen en arbeidsgruppe som skal jobbe for å gi flere sosiale og juridiske rettigheter til homofile par.


SIER HUN IKKE BLE ADVART: Avgått kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) og to av hennes tidligere statssekretærer avviser at de ble advart av departementet mot å foreslå og drodle navn på personer de var inhabile overfor når verv skulle deles ut. Tvert imot hevder de to tidligere statssekretærene at de stilte spørsmål ved praksisen ved slik drodling, men ble betrygget om at det var innafor så lenge de trådte ut av prosessen ved selve utnevnelsen. Dette står i kontrast til statsminister Jonas Gahr Støres fremstilling da Trettebergstuen måtte gå av.

Departementsråd Kristin Berge avviste overfor Dagens Næringsliv i går at det har vært vanlig praksis i Kulturdepartementet å vurdere navn til styreoppnevninger der embetsverket kjenner til at statsråden er inhabil. Flere medlemmer av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité sier likevel til avisa i dag at Trettebergstuens påstander er overraskende og interessante. – Kontrollkomiteen undersøker rutinene i departementet. Da er det viktig å få fastslått fakta om hva som skjedde. Opplysninger som dette er interessante, men jeg vil avvente svarene som Støre og Trettebergstuen gir i høringen før jeg gir ytterligere kommentarer, sier leder Peter Frølich (H). – Dette åpner jo for spørsmål om hvor ulike Trettebergstuens sak og (Tonje) Brennas sak egentlig er, sier nestleder i MDG, Lan Marie Berg.