Europa i sjokk
Frykter det transatlantiske felleskapet «ikke er så felles lenger»
En gråtkvalt leder, Christoph Heusgen, avsluttet i helgen sikkerhetskonferansen i München (MSC) ved å påpeke at etter J.D. Vances tale fredag må vi nå frykte at det transatlantiske fellesskapet «ikke er så felles lenger».
Under talen sa Vance blant annet at europeiske politikere må avslutte det han kaller «brannmuren» mot å samarbeide med ytre høyre-partier. Uttalelsen fikk sterke reaksjoner fra en rekke europeiske ledere, spesielt fra Tysklands forbundskansler Olaf Scholz, som i en tale lørdag trakk paralleller til Hitlers nazi-regime under slagordet «aldri igjen». Vance brøt også et tabu innen tysk politikk ved å møte lederen av ytre høyre-partiet AfD, Alice Weidel, én uke før det tyske valget. Ifølge Washington Post er det første gang en amerikansk politiker på dette nivået møter AfD-politikere.
Senere i helgen avviste Keith Kellogg, Trumps spesialutsending til Ukraina og Russland, at europeiske ledere skal kunne være til stede under fredssamtaler mellom Russland og USA.
Denne uttalelsen har ført til at Frankrikes statsminister Emmanuel Macron har invitert utvalgte europeiske ledere til et krisemøte i Paris mandag kveld. Scholz, Nato-sjef Mark Rutte, EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og Storbritannias statsminister Keir Starmer skal delta. Norge er ikke invitert, men representeres via Danmark, ifølge VG.
Samtidig er russiske Kreml-vennlige medier preget av seiersrus, særlig som følge av Trumps telefonsamtale med Putin og Vances tale under konferansen. Et målløst Europa «sliter med å gjenvinne pusten», skriver én avis (via X). «Europa har allerede tapt: De som la sprø planer for Ukraina, gråter nå på TV», skriver en annen.
Trumps verden
Napoleon med sin hær
I den siste av en rekke klare tegn på den nye administrasjonens totale ringeakt for maktfordelingsprinsippet, lanserte president Donald J. Trump følgende teori på X lørdag: «Han som redder sitt land, krenker ingen lov».
Sitatet tilskrives den franske hærføreren og etterhvert Notre-Dame-kronede keiseren Napoleon Bonaparte, og sier mer om Trumps selvbilde enn det sier om den faktiske rekkevidden på makten en president har ifølge den amerikanske grunnloven (som forøvrig var inspirert av en litt annen type franskmann et halvt århundre tidligere).
Den siste uken har Trump-administrasjonen fortsatt å nekte å rette seg etter kjennelser i føderale domstoler om å blant annet gjenstarte finansieringen av de nasjonale helseinstituttene, noe som har fått tidligere arbeidsminister Robert Reich (D) til å kalle Trump «den mest lovløse presidenten i USAs historie».
Samtidig skal effektiviseringsgeneral Elon Musk og hans DOGE-soldater ha krevd adgang til store mengder sensitive opplysninger om skattebetalende privatpersoner, bedrifter og organisasjoner som ligger i det amerikanske skattevesenet IRS, og som skal ha fått alarmen til å gå i etaten. En av software-ingeniørene i DOGE skal etter planen deployeres til IRS for en første periode på 120 dager for å «tilby teknisk assistanse og gi råd om IT-modernisering», ifølge et notatutkast som IRS skal ha utarbeidet under press fra Det hvite hus og som Washington Post har fått tak i.
På diplomatisk flanke fløy utenriksminister Marco Rubio mandag til Saudi-Arabias hovedstad for å møte russiske diplomater for innledende samtaler om en slutt på Ukraina-krigen. Det skjer altså to dager etter at spesialutsending Kellogg sjokkerte europeiske land med at de ikke vil få en plass rundt forhandlingsbordet.
Før Rubio landet i Riyadh tilbrakte han søndagen i Jerusalem, der Israels statsminister Benjamin Netanyahu hilste ham som sin «kjære venn». Under besøket diskuterte Rubio og Netanyahu «en felles strategi» for hvordan landene kan sette ut i live Trumps plan om å fordrive de over to millioner palestinerne som bor på Gazastripen – en plan Netanyahu omtalte som «Trumps modige visjon», som Rubio i starten av februar forsvarte under mottoet «Make Gaza Beautiful Again», og som vil være ensbetydende med etnisk rensing og brudd på folkeretten. – Hvis det hadde vært flere Israel i Midtøsten, flere land som det, ville verden vært et tryggere og bedre sted, oppsummerte Rubio under besøket.
På stillehavsfronten ser Trump-administrasjonen ut til å nylig ha tatt steg – om enn subtile – som kan signalisere en mer konfronterende tone mot Kina i Taiwan-spørsmålet. I hva det amerikanske utenriksdepartementet beskrev som en ren «rutine-oppdatering», ble ordlyd endret i et faktaark om den omstridte øya øst for det kinesiske fastlandet, slik at setninger som at USA «ikke støtter Taiwans uavhengighet» ble fjernet. Søndag omtalte det taiwanske utenriksdepartementet oppdateringene som «positive og vennlige», mens det kinesiske utenriksdepartementet mandag uttalte at USAs standpunkt om Taiwan-relaterte saker hadde «gjort alvorlige tilbakeskritt».
Norge
Vil ikke diskutere norske soldater nå
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier i Politisk kvarter at han ikke vil konkludere med at det vestlige verdifellesskapet mellom USA og Europa er brutt etter helgens sikkerhetskonferanse i München, men erkjenner at det er kommet bekymringsfulle signaler fra den nye amerikanske administrasjonen.
– J.D. Vance valgte å ikke møte den tyske forbundskansleren, men å møte lederen for ytre-høyre partiet AfD, som delvis er under overvåkning på grunn av ekstremistiske holdninger, bare en uke før valget i Tyskland. Det er drøy kost når du kjenner Tysklands historie, sa Støre.
Samtidig avviser Støre at Europa står i en helt ny situasjon, og påpekte at behovet for å ta større ansvar for egen sikkerhet var kjent også før denne administrasjonen. På spørsmål om hvorvidt Norge kan følge etter Storbritannia og åpne for å sende soldater til Ukraina, svarer Støre at det ikke er riktig tidspunkt for å diskutere det.
Mandag formiddag uttaler flere norske politikere, deriblant Høyre-leder Erna Solberg, at de er åpne for at Norge på sikt kan sende fredsbevarende tropper til Ukraina. – Norge har tradisjon for å stille opp med fredsbevarende styrker når det foreligger en fredsavtale. Det bør vi ikke avvise nå, sier Solberg til VG. Også Venstre og MDG er positive til norske styrker i Ukraina.
