Korona-pengebruken vil skape global gjeld og underskudd vi ikke har sett maken til i fredstid. Norske så vel som utenlandske politikere har det siste halvåret flyttet og brukt penger i et tempo og en skala de aldri før har vært med på, og trolig ikke vil gjøre igjen så lenge de lever. Det internasjonale energibyrået (IEA) er blant dem som presser på for at verdens myndigheter nå må slå flere fluer, eller kriser om du vil, i én smekk. Frykten er at vi ikke skal ha råd til å takle natur- og klimakrisa når pandemien er over.

Sentralbanker og myndigheter verden over har ifølge Verdensbanken (IMF) allerede rullet ut over 90 000 milliarder norske kroner i økonomiske regnings- og gjenoppbyggingspakker i kjølvannet av pandemien. Måten redningspakkene er bygd opp vil ha stor påvirkning på hvilket samfunn vi bygger oss tilbake til - og dermed stor påvirkning på klimagassutslipp og naturbruk.

Idet pandemien er et tilbakelagt kapittel, står klimakrisen der, med skrikende behov for hurtige og kraftige grep. Prislappen for å løse «kun» den globale oppvarmingen estimeres av FNs siste Gap Report til 14 000 milliarder norske kroner i året. Kostnaden av å ikke gjøre noe er enda større.