Korona-pengebruken vil skape global gjeld og underskudd vi ikke har sett maken til i fredstid. Norske så vel som utenlandske politikere har det siste halvåret flyttet og brukt penger i et tempo og en skala de aldri før har vært med på, og trolig ikke vil gjøre igjen så lenge de lever. Det internasjonale energibyrået (IEA) er blant dem som presser på for at verdens myndigheter nå må slå flere fluer, eller kriser om du vil, i én smekk. Frykten er at vi ikke skal ha råd til å takle natur- og klimakrisa når pandemien er over. Sentralbanker og myndigheter verden over har ifølge Verdensbanken (IMF) allerede rullet ut over 90 000 milliarder norske kroner i økonomiske regnings- og gjenoppbyggingspakker i kjølvannet av pandemien. Måten redningspakkene er bygd opp vil ha stor påvirkning på hvilket samfunn vi bygger oss tilbake til - og dermed stor påvirkning på klimagassutslipp og naturbruk. Idet pandemien er et tilbakelagt kapittel, står klimakrisen der, med skrikende behov for hurtige og kraftige grep. Prislappen for å løse «kun» den globale oppvarmingen estimeres av FNs siste Gap Report til 14 000 milliarder norske kroner i året. Kostnaden av å ikke gjøre noe er enda større. Så hva gjør Norge med dette, kontra andre land? Det har EY’s (tidligere Ernst & Young) avdeling Climate Change and Sustainability Services fulgt med på. Konklusjonen: Lite.

3,6 av 160 krisemilliarder på grønn omstilling

Så langt har pandemien kostet den norske staten 245 milliarder kroner ekstra sammenliknet med fjoråret. Av dette er 160 milliarder kroner knyttet direkte til koronatiltakene. Resten skyldes lavere skatteinntekter og høyere utgifter til arbeidsledige og permitterte. De første krisepakkene bar preg av «økonomisk nødhjelp» til bedriftene. Fra krisepakke nummer tre begynte regje...